17. sep, 2014

Lou Reed

"Plucked her eyebrows on the way, shaved her legs and then he was a she. She says: 'Hey babe, take a walk on the wild side'"

- Lou Reed

 

 

Lewis Allan Reed (bedre kjent under artistnavnet Lou Reed). Amerikansk artist, musiker, låtskriver og poet. Regnes som svært viktig innen rockens historie. Banebrytende, radikal, nytenkende, kompromissløs, provoserende og kontroversiell.

Lou Reed starta sin karriere med The Velvet Underground. The Velvet Underground satsa på et meget smalt konsept, både når det gjaldt sound og lyrikk. Lou Reed var sterkt påvirket og inspirert av Beat-poetene, og lyrikken han skrev til bandets første album - "The Velvet Underground & Nico" - ble av mange i samtiden enten misforstått, feiltolket eller fullstendig avvist.

I ettertid har lyrikken på albumet fått en nærmest profetisk status. Lou Reed ble av samtiden oppfattet for å være sterkt provoserende da mange mente at han i sin lyrikk flørtet åpent med narkotika, sadisme, nihilisme, prostitusjon, masochisme og seksuell perversjon.

På grunn av det smale musikalske konseptet og den provoserende lyrikken solgte albumene bandet utga i løpet av sin karriere lite eller nesten ikke i det hele tatt, folk klarte bare ikke å forholde seg til såpass radikalt nyskapende og eksperimentell musikk samt drøy lyrikk. Bandet ble oppløst etter 9 år, men har i dag fått enorm anerkjennelse. I dag vurderes The Velvet Undreground som ett av rockens viktigste band overhodet, albumene har meget høy anerkjennelse og bandet er i The Rock And Roll Hall of Fame.

Det ble sagt at alle de som starta ett band på 70-tallet hadde først skaffa seg The Velvet Underground-albumene (uttalt av Brian Eno), noe som sier sitt om vurderingen av bandet og dets nyskapende banebrytende musikk.

Lou Reed vanka på den tiden i det radikale avant garde kunstnermiljøet rundt popart kunstneren Andy Warhol. Tida ved Andy Warhols studio "The Factory" (lokalet lå på Manhatten i New York) ble avgjørende for utviklingen av Lou Reeds musikalske orientering, sterkt påvirket av miljøet ved dette studioet som han var. Andy Warhol var bandets manager og stod for illustrasjonen på coveret på det første albumet bandet ga ut.

Lou Reed har i alt utgitt 26 studio-album, de første 4 med The Velvet Underground, de resterende 22 som solo-artist.

Det vil føre for langt å si noe om alle albumene her, jeg vil konsentrere meg om noen av de som jeg har et forhold til.

"The Velvet Underground & Nico" (1967) - The Velvet Undergrounds første album. Albumet fikk svært dårlige kritikker og kjølig mottakelse blant publikum da det ble sluppet, og det ble følgelig en kommersiell fiasko. Musikken på albumet er radikalt eksperimentell, og soundet mørkt og dystert. Lou Reed selv betegnet soundet på albumet som "noise-rock".  Soundet ble da også oppfattet slik av både kritikere og publikum dengang da det kom, bare at det var mye "noise" og lite "rock". Lyrikken på albumet skapte sterke reaksjoner da den ble oppfattet for å være for provoserende (sjekk det jeg har skrevet om hans lyrikk ovenfor). Lou Reed sa selv at det ikke var hans intensjon å sjokkere, men at han ville bruke samme poetiske virkemidler i sin lyrikk som det mange forfattere gjorde. Han så ingen grunn til at rocken ikke kunne anvende radikal eksperimentell poesi. I dag vurderes albumet stikk motsatt. Kritikere gir albumet enorm anerkjennelse for dets betydning for rockens utvikling. Albumet regnes av bla. The Rolling Stone magazine for å være ett av de viktigste albumene som noengang er utgitt.

"Transformer" (1972) - Lou Reeds andre studioalbum som soloartist. Albumet fikk blandede kritikker da det ble sluppet. Noen av låtene fikk god vurdering, men totalt sett ble albumet ansett for å være svakt, lite tilfredsstillende, gjentakende til det kjedsommelige, eller for eksperimentelt. Enkelte av låtene på albumet ble skrevet av Lou Reed under The Velvet Underground-perioden, og både det musikalske uttrykket og lyrikken er sterkt farget av det. Som sjanger defineres albumet som glam-rock. Paralellene til David Bowies musikk (som Lou Reed samarbeidet tett med under produksjonen av albumet) er tydelige. På albumet er "Walk on the Wild Side", låta regnes som en av Lou Reeds aller største overhodet. "Walk on the Wild Side" ble produsert av David Bowie og ble mye omtalt i radioene i USA dengang, tross at lyrikken referer til tabuemner som oral-sex, narkotika, mannlig prostitusjon og trans-seksualitet. I dag vurderes "Transformer" som et meget betydningsfullt album innen rockens historie, og det rangeres av The Rolling Stone magazine som det 194. viktigste album som noengang er utgitt.

"The Blue Mask" (1982) - Lou Reeds ellevte studio-album som soloartist. På albumet brukes kun gitarer, bass og trommer. Albumet er en tilbakevending til soundet fra The Velvet Underground-perioden - etter at Lou Reed hadde prøvd ulike musikalske uttrykk på de foregående album. "The Blue Mask" fikk gjennomgående positiv mottakelse da det ble sluppet. Nå var Lou Reed blitt 10 år eldre enn da han ga ut det sterkt eksperimentelle "Transformer", og både soundet og lyrikken preges av det. Lyrikken handler ikke lenger så mye om sterkt provoserende tabu-emner, men om det å bli voksen, ekteskap, og det å slå seg til ro. Likevel bruker Lou Reed en god del sarkasme og ironi når han skildrer disse temaene, men han er blitt voksen nå, og villskapen fra den første tida er dempet. "The Blue Mask" står ikke i forhold til "Transformer" i betydning, tross at albumet fikk bedre kritikker da det ble sluppet enn det "Transformer" fikk.

-

Da jeg begynte på Blindern visste jeg ingenting om Lou Reed, og jeg hadde heller ikke hørt hans musikk. I hjembygda ble han bare rett og slett ikke spilt. Lou Reed og hans musikk var (slik jeg ser tilbake på det nå) et ikke-tema.

Det var på studenterfester at jeg hørte hans musikk for første gang. Jeg husker da jeg første gang hørte låta "Walk on the Wild Side" ble spilt, og jeg lurte veldig på hva dette var for noe. Jeg var på en fest og satt og prata med andre studenter da låta ble spilt. Jeg spurte mine medstudenter hvilken låt det var, og de svarte "Walk on the Wild Side". Så spurte jeg om hvem som spilte låta, og de fortalte meg om Lou Reed.

Jeg husker at jeg likte "Walk on the Wild Side" veldig godt, og jeg var satt på et spor. Likevel skulle det ta noe tid før jeg skaffet med mine første album med Lou Reed og The Velvet Underground.

Det aller første albumet jeg kjøpte var "The Very Best of Lou Reed". Jeg følte at jeg måtte bli litt kjent med ham og hans musikk først, før jeg eventuelt kjøpte studio-album. Da jeg spilte albumet hjemme syntes jeg at det var bra saker, men likevel noe underlig. Jeg likte låter som "Walk on the Wild Side", "Perfect Day", "The Gun" og "Caroline says II", men likevel traff ikke musikken meg helt. Så det skulle gå noen år før jeg kjøpte mitt første studio-album.

En dag lenge etterpå leste jeg en lengre artikkel i Dagsavisen (jeg mener det var den blekka, men dette er mange år siden nå) som omtalte The Velvet Underground og Lou Reed. Artikklen omtalte The Velvet Underground og Lou Reed på en slik spennende og fascinernede måte at jeg bare måtte ha noen album. Så, etter å ha lest artikkelen dro jeg rett ned til byen og kjøpte mine første album. Albumene jeg kjøpte var "The Velvet Underground & Nico" og "Transformer".

Da jeg kom hjem satte jeg først på "The Velvet Underground & Nico" på anlegget. Jeg satte meg godt tilrette i sofaen for å lytte (aktivt) til albumet, men underveis da albumet ble spilt syntes jeg at det låt meget merkelig. "Hm? Er det noe jeg ikke skjønner her? Er det noe som går meg hus forbi nå?", tenkte jeg for meg selv da jeg lytta til albumet. Jeg lytta igjennom hele albumet og syntes det var ett av de underligste albumene jeg noengang hadde hørt.

Vel, så satte jeg på "Transformer", og det albumet traff meg mer enn det forrige. Jeg likte det jeg hørte, men ble allikevel ikke helt gira. Igjen lurte jeg fælt på hva jeg gikk glipp av, siden artikkelen jeg hadde lest var så overstrømmende positiv.

Det gikk noen år, og jeg spilte disse albumene av og til. Så skjedde det at jeg begynte å henge sammen med unge kunstner og musikerspirer i byen. Vi prata mye sammen om musikk, og spilte selvsagt mye musikk. Vi kom inn på The Velvet Underground og Lou Reed mange ganger, og litt etter litt ble mine øyne - og ører - åpnet. Og ved disse folka lærte jeg å sette pris på The Velvet Undergruond og Lou Reed.

Jeg kjøpte flere album i tur og orden, og har i dag en grei samling på 6 album. Fornylig kjøpte jeg også biografien "Lou Reed - The Life" (skrevet av Mick Wall) på Platekompaniet i byen. Biografien skal jeg lese, og jeg har tenkt å anskaffe meg flere album. Jeg vil ikke vil gå glipp av en slik banebrytende og kontroversiell artist som det Lou Reed faktisk var og musikken han skapte.

Ikke faen om jeg skal gå glipp av det, nei! Det har jeg faenmeg banna på! Banna på i ekte Lou Reed stil!

 

 

Offisiell nettside:

http://www.loureed.com