Dagbok

1. jun, 2017

 

"I was suddenly left with nothing in my hands but a handful of crazy stars."

- Jack Kerouac, On The Road

 

 

 

I hele stua henger tung og velduftende tobakksrøk. På det slitte salongbordet i lyst treverk står en kanne med solbær-te og jeg har skjenket meg en kopp. Jeg patter rolig på pipa og drikker av teen mens jeg leser diktet Howl av Allen Ginsberg. Pipa er stappet med ren Virginia, som er den tobakken jeg liker best. Jeg nyter tobakkens fyldige aroma av kvister, lær, kaffebønner, moskus, balsam, eiketresfat, sitrus, lyng og pepper. Det er en meget godt pipetobakk. Den gir kremet røk og munnfølelsen er bløt. Merket er Orlik Golden Sliced. Tobakken ligger i plater i metallboksen og må rives i småbiter før den kan stappes i pipa.

Howl er et meget sterkt dikt. Det er tredje gangen jeg leser diktet. Første gangen var for omlag ett år siden da jeg kjøpte boka The Essential Ginsberg (utgitt på HarperCollinsPublishers 2015) der diktet er med. Allen Ginsberg regnes som en av de viktigste Beat-poetene og jeg har lest litt av ham. Hans diktning er preget av sterk frihetstrang og livslyst, samt opprør mot alt som legger hans sinn og sjel i lenker. Konvensjonens eller konformitetens lenker, kan man si.

På salongbordet ligger også diktsamlingen Mexico City Blues av Jack Kerouac. Den skal jeg lese i når jeg lest Howl ferdig. Jeg liker diktningen til Beat-poetene. Når jeg leser dem er det som om noe frigjøres inni meg. Jeg vet ikke helt hvordan eller hva det er, men jeg føler frihet når jeg leser Beat-poetene. Slik som nå i natt. Howl er et fandenivoldsk og opprørsk dikt. Det er usminket, upolert, rått, barskt, grotesk, frastøtende, ærlig og vakkert. Diktet begynner slik...

I saw the best minds of my generation destroyed by madness, starving hysterical naked,dragging themselves through the negro streets at dawn looking for an angry fix,angelheaded hipsters burning for the ancient heavenly connection to the starry dynamo in the machinery of night, who poverty and tatters and hollow-eyed and high sat up smoking in the supernatural darkness of cold-water flats floating across the tops of cities contemplating jazz.

Så fortsetter diktet i samme leia. Det er at knallhardt oppgjør med et hardt og kaldt USA slik Allen Ginsberg opplevde det. Diktet skildrer unge mennesker på drift uten noen retning eller mål. Det er eksplisitt om både sosial elendighet, sex og narkotika. Allen Ginsberg sa selv at han skrev diktet i marihuana rus.

Jeg leser diktet ferdig og legger boka fra meg på salongbordet. Banker den fete asken i pipa ut i det tunge askebegeret i hvit marmor som jeg kjøpte for mange år siden. Tar en slurk av teen og tenker. Jeg tenker på da jeg første gangen kom over On The Road av Jack Kerouac helt tilfeldig i en liten bokhandel i byen for endel år tilbake. Tenker på da jeg leste romanen og hvordan jeg opplevde den da. Og jeg tenker på hvordan romanen utløste min fascinasjon for Beat-generasjonen. On The Road er en av de viktigste romanene jeg har lest i voksen alder. Hadde jeg ikke kommet over romanen i bokhandelen dengang og kjøpt den ville jeg kanskje ikke hatt fascinasjon for Beat-generasjonen i dag.

I bokhylla i min stue står mange bøker av og om Beat-poetene. Både diktbøker, romaner og biografier. Jeg har lest noen av bøkene, men ikke alle. Ett par av bøkene er kjøpt på den legendariske bokhandelen Shakespeare & Company i Paris. De andre bøkene, unntatt On The Road, er kjøpt på Tronsmo bokhandel. 
 
Fredag denne uka skal Vidar og jeg i teatret. Han og jeg skal se Visions of Kerouac i Grusomhetens Teater for andre gang. Vi så stykket sammen torsdag i forrige uke og likte det så godt at vi ville se det enda en gang (jeg har skrevet en artikkel om hvordan jeg opplevde Visions of Kerouac - for å få opp artikkelen klikk på Grusomhetens Teater / En kveld i teatret i hovedmenyen). Forestillingen på fredag begynner først ved midnatt. Det blir en sen kveld på Vidar og meg. Jeg sa til Vidar at han kunne komme til meg først og at vi har en slags Jack Kerouac-kveld. Det ville han gjerne.
 
Vi spiser da sammen først. Maten blir en sagnomsust spagettirett som står i stil til Beat-generasjonen. Retten heter Spagetti alla puttanesca, som betyr gatepikenes spagetti. Den har fått sitt navn fordi de prostituerte i Italia ofte lager denne retten om natten. Den er rask og enkel å lage, og smaker meget godt. Ingen vet hvor eller når retten har sitt opphav. Den tidligste kilden som nevner retten er kultromanen Ferito a Morte (utgitt i Roma 1961) av forfatteren Rafaelle La Capria.
 
Etter maten skal vi lytte til musikk, drikke brunt brennevin og svart kaffe, prate sammen, samt lese dikt av Jack Kerouac og andre Beat-poeter. Så tar vi banen ned til byen og går i teatret. Etterpå tar vi nattbussen hjem. Det skal bli en fin kveld. Vidar har bursdag i dag (torsdag), så kvelden blir en feiring av ham. Jeg gleder meg.

 

 

 

On Tears

Tears is the break of my brow,
The moony tempestuous
Sitting downIn dark railyards
When to see my mother’s face
Recalling from the waking vision
I wept to understand
The trap mortality
And personal blood of earth
Which saw me in—Father father
Why hast thou forsaken me?
Mortality & unpleasure
Roam this city—
Unhappiness my middle name
I want to be saved,-
Sunk—can’t be
Won’t be
Never was made—
So retch!

- Jack Kerouac

 

 

 

Nettsider:

 

The Beat Page:

http://www.rooknet.net/beatpage/index.html

 

Visions of Kerouac (Grusomhetens Teater):

http://www.grusomhetensteater.no/2017/05/visions-of-kerouac/

 

Spaggeti alla puttanesca (oppskrift - NRK):

https://www.nrk.no/mat/spaghetti-alla-puttanesca-1.7373632

 

 

 

14. apr, 2017

 

"A great book should leave you with many experiences, and slightly exhausted at the end. You live several lives while reading."

- William Styron

 

 

Jeg legger boka fra meg på stuebordet. Banker den fete asken i pipa ut i det tunge hvite marmoraskebegeret. Drikker ut teen i koppen og reiser meg fra lenestolen. Stua er innhyllet i velduftende tobakksrøk. Duften bringer frem minner i meg fra min barndom da far satt i stua og pattet rolig på pipa mens han leste i ei bok. Det hendte innimellom at jeg spurte ham om hva han leste. Da la han boka fra seg i fanget, og så fortalte han meg om boka og forfatteren. Jeg vil ikke underslå at det å røke pipe har jeg fra min far. Men også det å lese bøker har jeg i stor grad fra ham. Jeg tenker på ham nå mens jeg skriver dette og minnes når han satt i lenestolen i stua med pipa i munnviken og ei bok mellom hendene. Det er noe godt med slike minner. De knytter sammen fortid og nåtid.

Boka jeg la fra meg på bordet var Edgar Allan Poe - Complete Tales & Poems. Jeg leste novellen The Fall of the House of Usher i den. En velskrevet og uhyggelig novelle, som alltid fra Edgars penn. Teen jeg drakk var kirsebær-te. Løsvekt te traktet i min engelske tekanne. Kjøpt på Black Cat Kaffe & Tehus i Oslo. Det er en velsmakende te med aroma av sort te, kirsebær, brente elementer, lyng og litt aromatisk tre. Teen koster litt, men det gjør ikke så mye. Den gode smaken oppveier prisen.

Jeg går bort til kjøkkenkroken. I ovnen varmes restene av maten jeg lagde til middag i går. Duften som brer seg fra ovnen har gjort meg sulten. En duft av stekt landkylling, varm olje, løk, tomat, hvitløk, chili, laurbærblad, pepper, paprika og frityrstekte poteter. Jeg åpner ovnsdøren og tar ut tallerkenen. Tapper frisk vann i et glass og krøster i lime. Tar kniv og gaffel, og begynner å spise.

Det har vært en rolig og fin påske så langt. Jeg har fått gjort endel av det jeg ønsket å gjøre, først og fremst å lese. Boka som jeg holder på med nå er Uroens bok av Fernando Pessoa. Også den leser jeg denne påsken. Uroens bok fascinerer meg veldig. Måten Pessoa skildrer sitt dagligliv i Lisboa på 1920- og 30-tallet er bevegende og sterk.

Som nevnt innledningsvis leser jeg noveller og dikt av Edgar Allan Poe denne påsken. Det har jeg gjort i påsken de siste årene. Det er noe med Poes diktning som griper meg. Vanskelig å forklare hvordan eller hvorfor. Diktning har ofte noe med følelser å gjøre, og følelser er ikke alltid så lett å forklare. Ikke ofte jeg opplever at dikting kan gi meg uhygge og ubehag samtidig som jeg fryder meg over hvor godt teksten er skrevet. Novellene og diktene til Poe gjør det. Påsken er jo tiden da man leser krim. Poes diktning er ikke krim i ren forstand, men horror. Fordi Poe er horror synes at han passer godt til påsken.

Siden påsken er tiden for krim har jeg som forsett å lese nettopp det. Boka jeg har valgt er Hunden fra Baskerville av Arthur Conan Doyle. Jeg ønsker å lese denne berømte romanen om Sherlock Holmes og hans hjelper Dr. Watson. Hunden fra Baskerville regnes jo av mange som verdens beste kriminalfortelling. Derfor tenkte jeg at den ville passe godt. Jeg har ennå ikke begynt på romanen, men forsettet om å lese den er der i høyeste grad fortsatt.

Ved siden av påskelitteratur har jeg tenkt endel på et nytt bokprosjekt som jeg ønsker å gi meg i kast med. Det er et omfattende prosjekt da romanen er diger, mildt sagt. Gir jeg meg i kast med romanen kommer det til å ta tid. Første gangen jeg fikk ideen til prosjektet var da jeg var student på begynnelsen av 90-tallet. Jeg fikk sterk lyst til å lese romanen dengang, men det ble ikke noe av da. I årene som har fulgt har jeg flere ganger syslet med tanken om å gå igang med romanen, men først nå ser det ut til at det kan bli gjennomført.

Romenen det dreier seg om er På sporet av den tapte tid av Marcel Proust.

Jeg har lest noen bøker som omhandler europeisk litteraturhistorie. I omtrent alle bøkene nevnes På sporet av den tapte tid som ett av de mest sentrale verkene. Etter hva jeg har fortsått er romenen en nøkkel til å forstå Europa dengang da den ble skrevet og utgitt, men den er også en nøkkel til å forstå vår egen samtid. Romanen omhandler blant annet kulturstrømninger og ideer i Europa på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det er sagt av det tyvende århundre er ekstremismens århundre, med tanke på nazismen, fascismen, kommunismen, konsentrasjonsleire, Gulag, folkemord, forferdelige kriger og terror. På sporet av den tapte tid gir perspektiver til å kunne forstå hvorfor det tyvende århundre ble slik det ble fordi romanen trekker linjer i Europas åndshistorie. Da jeg ikke har lest romanen ennå skal jeg være varsom med å uttale meg om romanen gjør det. Likevel, det jeg har lest om den gir meg grunnlag til å anta det.

Å lese gode bøker er noe av det fineste jeg vet. Når jeg gjør det opplever jeg at jeg beveger meg inn i et imaginært landskap der alt kan forestilles. Det er en fantastisk opplevelse hver gang jeg leser ei bok som griper meg. En reise i sinnet, om man vil. Slike bøker forløser noe inni meg, både tanker og følelser. Jeg håper at På sporet av den tapte tid vil gjøre det. Etter hva jeg har forstått har romanen alle forutsetninger til det. Planen er å kjøpe romanen. Den ble nyutgitt på Gyldendal Forlag i 2013, hundre år etter at den ble utgitt første gangen i Frankrike. I følge forlagets nettside er romanen ennå tilgjengelig. Romanen er på syv bind i alt og vil koste meg noen tusen kroner. Det tar jeg meg råd til.

I sum er jeg er godt fornøyd med påsken så langt. Ikke bare har påsken gitt meg anledning til å lese og tenke, men den har altså på ny gitt meg ideen om å gå igang med På sporet av den tapte tid. Da jeg sjekket skatteoppgjøret i forrige uke så jeg at jeg kommer til å få noen tusen kroner tilbake. Nok penger til at det blir mulig for meg å kjøpe de syv bindene av romanen. Og denne gangen akter jeg å gjøre det. Når jeg får skattepengene i slutten av juni bestiller jeg romanen fra forlaget. Mange kvelder resten av sommeren og videre utover høsten med fordypning i denne myteomspunnede romanen ligger da foran meg.

 

 

 

Påske

Kal Hansen er født til grubler. 
Han sitter alene og drømmer, 
mens alle de andre i gården 
leker og slåss og jubler, 
ja tumler for vårfrie tømmer!

Han hørte i dag på skolen 
at påsken er herlig på fjellet. 
Der lufter man bystanken av sig - 
steker sin kropp i solen 
etsteds i det sydlige hellet!

Det hørtes jo ganske deilig, 
det sang selv i lærerens stemme! 
- Men når man må gå med aviser 
tidlig på morgenkvisten 
så får man vel holde sig hjemme.

Han sitter på søplekassen 
i kroken ved doet i gården. 
Den står i det deilige hjørnet 
inne i mursteinsmassen 
hvor solen er tidligst om våren!

- Rudolf Nilsen

 

 

 

Nettsider:

 

Reading Marcel Proust (ReadingProust):

http://www.readingproust.com/

 

Marcel Proust "På sporet av den tapte tid": En egen liten verden (Sølvberget):

https://stavanger-kulturhus.no/Anbefalinger/Lesetips/Marcel-Proust-Paa-sporet-av-den-tapte-tid-En-egen-liten-verden

 

An Exploration of Short Stories by Edgar Allan Poe (PoeStories):

http://www.poestories.com/

 

 

 

22. okt, 2016

 

 

 

"Good girls go to heaven, bad girls go everywhere."

 

- Mae West

 

 

 

 

 

 

 

 

Her kommer storyen om byvandringen som jeg hadde med en vakker kvinne i går.

Noen dager i forveien hadde hun invitert meg på kaffe. Jeg takket ja og det ble en alle tiders dag. Vi møttes ved Bristol der vi hadde avtalt å drikke kaffe sammen, men på Bristol var det dessverre fullt, så vi ruslet over til Nasjonalgalleriet istedet. Vi stakk innom Den franske sal for å drikke kaffe der.

I alt var vi sammen nesten fem timer denne fredag ettermiddagen. Etter Den franske sal krysset vi gaten og gikk inn på Norlis antikvariat der vi kikket på bøker. Deretter ruslet vi bort til Tronsmo der vi også kikket på bøker. Etter Tronsmo ruslet vi bort til Håndverkerstuene for å drikke godt øl. Etter Håndverkerstuene ruslet vi den korte strekningen bort til Buckleys bluespub og tok en bayer sammen der.

Hun spanderte på meg hele dagen, generøs som hun er. Hun er en attraktiv og hyggelig kvinne, og jeg liker henne svært godt. Pratet mellom oss gikk livlig og vi lo mye sammen. Hele dagen var veldig trivelig og jeg vil huske den som usedvanlig fin.

Storyen kommer snart!

Heng med!

 

 

 

Pretty Woman

Pretty woman, walking down the street
Pretty woman, the kind I like to meet
Pretty woman
I don't believe you, you're not the truth
No one could look as good as you

Mercy

Pretty woman, won't you pardon me?
Pretty woman, I couldn't help but see
Pretty woman
That you look lovely as can be
Are you lonely just like me?

Wow

Pretty woman, stop a while
Pretty woman, talk a while
Pretty woman, give your smile to me
Pretty woman, yeah, yeah, yeah
Pretty woman, look my way
Pretty woman, say you'll stay with me

'Cause I need you, I'll treat you right
Come to me baby, be mine tonight

Pretty woman, don't walk on by
Pretty woman, don't make me cry
Pretty woman, don't walk away, hey...
OK

If that's the way it must be, OK
I guess I'll go on home, it's late
There'll be tomorrow night, but wait—
What do I see?

Is she walking back to me?
Yeah, she's walking back to me
Oh, oh, pretty woman

- Roy Orbinson

 

 

 

Nettsider:

 

Den franske sal:

http://www.nasjonalmuseet.no/Den+franske+sal.9UFRjW5G.ips

 

"Byens beste for bokelskere" (IN magasinet):

http://www.inmagasinet.no/byens-beste-for-bokelskere.5515527-87176.html

 

Tronsmo bokhandel:

http://www.tronsmo.no/

 

Håndverkerstuene:

http://www.hvks.no/

 

Buckleys bluespub:

http://www.buckleys.no/

 

 

 

19. sep, 2016

 

 

"To sing in your party while you souse at the moon. Lazy Sunday afternoon, I've got no mind to worry."

 

- Ronnie Lane/Steve Marriott

 

 

Mobilen ringte. Det var tidlig søndags morgen og jeg hadde vært oppe ett par timers tid. Jeg hadde dusjet og stelt meg, kommet i klærne, drukket en kanne kaffe, røkt pipe og lest i romanen som jeg holder på med for tiden. Kvelden i forveien hadde jeg drukket både vin og whisky. Det ble en meget lang kveld og jeg var gått sent til sengs. Likevel følte jeg meg helt fin denne morgenen fordi jeg hadde drukket vann før jeg la meg. Mobilen fortsatte med å ringe. Jeg gikk bort til stuebordet og plukket den opp.

"Good morning, Morten! It´s Paula!" hørte jeg i den andre enden. "Good morning, Paula!" svarte jeg. "How are you this morning?" spurte hun. "I´m good, thanks! And how are you?" spurte jeg. "I´m good too!" svarte hun. "Have you had breakfast?" fortsatte hun. "No, not yet," svarte jeg. "Good! `Cos I want to invite you to eat breakfast with me," sa hun. "Ahhh! Splendid! Where?" spurte jeg. "At The Nighthawk Diner at Grünerløkka. I want real american breakfast," svarte hun. "Sounds good!" sa jeg. "Can you take me to Grünerløkka? `Cos I don´t know how to get there?" spurte hun. "Of course I can!" svarte jeg. "We can meet at the Tiger at Jernbanetorget and then take the tram together to Grünerløkka." "Very good! Can you be there at nine thirty?" spurte hun. "Yes, I can," svarte jeg. "Fine! See you then!" sa hun. "See you! And I want a big warm hug when we meet!" sa jeg. "Hahahaha! You´ll get that" lo hun.

Jeg kikket på klokka. Det var ikke mye tid før jeg måtte gå. Jeg gikk inn på badet og tok på meg litt eau de toilette. Da det var gjort gikk jeg ut på kjøkkenet for å drikke ut teen i koppen. Da teen var drukket slo jeg av stereoanlegget og gikk så ut i entreen. Jeg tok på meg lærskoene, six-pencen og skinnjakka, la mobilen og lommeboka i jakkas innerlommer, åpnet døra, gikk ut i den solfylte morgenen og ruslet til T-banestasjonen.

Da banen ankom Jernbanetorget stasjon gikk jeg av, kom opp trappa og ut på gata. Jeg ruslet de få metrene til Tiger´n og stilte meg der for å vente på Paula. Hun kom etter noen få minutter. "Hi, Morten!" sa hun med et bredt smil. "Hi, Paula!" svarte jeg og gjengjeldte hennes brede smil. Vi omfavnet hverandre lenge. "It´s so nice to see you again!" sa jeg. "Thanks! It´s nice to see you again too," svarte hun. "I love you, you know! You are my best friend," sa jeg. "I love you too, Morten!" svarte hun. Vi gikk sammen bort til trikkeholdeplassen. Mens vi ventet på trikken pratet vi om hvordan sommeren hadde vært for oss og hva vi hadde gjort siden sist vi traff hverandre. Etter noen minutter kom trikken og vi satte oss inn. Mens trikken kjørte fortsatte vi med å prate.

Trikken stoppet på holdeplassen ved Schous plass og vi gikk av. Jeg ville vise Paula Grünerløkka bibliotek. Vi kikket på den gamle vakre murbygningen og jeg fortalte henne litt om biblioteket. Etter at vi hadde kikket ruslet vi oppover gata mot Olaf Ryes plass. Vi var enige om at vi ville ha noe godt å drikke før frokosten på The Nighthawk Diner. Ved Olaf Ryes plass gikk vi bort til en kaffebar som hadde åpnet. Der fant vi et godt bord ute på fortauet. Jeg satte meg ned ved bordet for å holde det av til oss. Paula gikk inn i kaffebaren for å kjøpe drikke. Hun kjøpte iskaffe til seg selv og varm sjokolade med krem til meg. Hun kom ut igjen etter en kort stund og satte seg ned. Vi pratet livlig sammen mens vi drakk av hver vår kopp. Da vi var ferdige med å drikke reiste vi oss. Jeg hadde sagt til Paula at jeg ville vise henne litt av Grünerløkka. Paula ville det veldig gjerne og vi begynte å rusle gatelangs mens vi pratet.

I Markveien kom vi over et lite kunstgalleri som var åpent. Jeg spurte Paula om hun ville kikke på kunsten der. Hun svarte at det ville hun. Vi gikk opp den lille trappa og inn. Da vi var kommet inn kikket vi på maleriene. Innehaveren var tilstede og vi kom i prat med henne. Hun viste seg å være en trivelig dame fra Nord-Norge. Hun var meget flott med fyldig blondt hår som var lett krøllet, pent ansikt, varme øyne og kledd i elegante klær. Hun fortalte oss litt om sin bakgrunn som kunstner og om hvordan hun arbeidet. Etter at vi hadde pratet sammen en stund sa Paula og jeg adjø og gikk ut på gata igjen. Vi ruslet den korte sterkningen bort til The Nighthawk Diner. Fremdeles like ivrige på å prate med hverandre.

Spisestedet viste seg å være fullt da vi ankom, så vi måtte vente før vi fikk anvist bord. Etter at vi hadde ventet ett par minutter spurte Paula en av de ansatte om vi kunne spise ved disken. Han svarte at det måtte vi mer enn gjerne. Hun fant to ledig krakker ved den lange disken og vi satte oss. Hun kikket i menykartet og spurte om hva jeg ville ha. Jeg svarte at jeg tok det samme som henne. Hun nikket og henvendte seg til fyren som stod bak disken. Hun bestilte Eggs Benny, en amerikansk pannekake på deling til oss samt kaffe til seg selv og appelsinjuice til meg. Maten kom etter noen få minutter og vi begynte å spise.

Mens vi spiste kom Paula i prat med fyren som satt ved siden av henne. De pratet meget livlig sammen da han kunne spansk. Hun snudde seg mot meg og sa at han kom fra Finland og at jeg måtte hilse på ham. Han tok min hånd og hilste vennlig på meg. Vi kom i prat alle tre. Under praten fortalte han at han hadde vært i Afganistan som soldat. Han hadde vært snikskytter og viste oss arrene som han hadde på magen og ryggen etter skuddsår og skader. Han var god til å fortelle, og Paula og jeg lyttet fascinert. Da vi hadde spist ferdig gikk vi alle tre sammen ut på gata. Paula og jeg tok farvel med den vennlige finnen. Han smilte og ønsket oss en fortsatt god dag. Før vi gikk la han til at han håpet å få treffe oss igjen en gang.

"I want to walk along Akerselva to Mathallen now," sa Paula. "Good idea! Let´s do that," svarte jeg. Vi ruslet gjennom den vakre parken på Olaf Ryes plass. Sola skinte og det var varmt i luften. Paula fortalte om Oslo Maraton som hun hadde deltatt i. Jeg spurte henne om hvordan hun syntes dat var. "Aaaaaa! It was a painful but fantastic experience!" svarte hun med et bredt smil. Ved Ankerbrua begynte vi å rusle langs Akerselva. Det var mange mennesker ute og gikk denne solfylte søndagen. Stemingen var lett og ledig. Vi kom frem til Mathallen og ville ta en titt der. Inne i Mathallen krydde det av folk overalt. En enormt lang kø hadde dannet seg til et bord der folk fikk gratis donuts. Paula og jeg flirte da vi så køen som sneglet seg langsomt avsted. Vi ristet på hodet og sa at vi ikke kunne forstå hvorfor folk gadd stille seg i en så lang kø kun for å få gratis donuts. Hun og jeg var innom noen av butikkene og kikket. Paula kjøpte blant annet en meksikansk brus som vi drakk av. Ved konditoriet kjøpte hun to små sitronpaier samt en muffin til Aleksander. Da vi var ferdige med å kikke oss rundt på Mathallen gikk vi ut igjen.

Jeg ville vise henne søndagsmarkedet på Blå. Vi ruslet rolig bort til Blå mens vi pratet ivrig sammen. Søndagsmarkedet var i full sving da vi ankom. Bord etter bord stod utplassert og mange spennende ting var til salgs. Det krydde av folk overalt også der. Ved ett av bordene fant jeg en liten treplate med et gammelt Tidemanns Tobakk motiv. Platen var ment til å henges på veggen. Fyren ved bordet fortalte at han hadde en langt større treplate med samme motiv og oppga så prisen. Jeg sa at jeg ville komme tilbake en av de nærmeste søndagene og kjøpe en stor treplate med Tidemanns Tobakk motiv av ham. Da Paula og jeg hadde kikket ferdig på markedet ruslet vi videre langs Akerselva ned mot sentrum.

Vi fortsatte med å prate ivrig. Det var som om vi ikke fikk nok av å prate sammen og vi ga hverandre klemmer stadig vekk. Paula tok flere bilder mens vi ruslet langs Akerselva. Da vi ankom Grønland gikk vi ut på gata som myldret av liv. Vi ville gå litt til, så vi krysset gata og ruslet til Jernbanetorget. Mens vi satt på banen på vei hjem til meg sa Paula at hun ville ta seg en liten lur. Jeg svarte henne med å si at jeg ville gjøre det samme.

Vi kom hjem til meg og la oss for å hvile en times tid begge to. Etter at jeg hadde hvilt gikk jeg i innvandrersjappa på nærsenteret og handlet det jeg trengte til middagen. Jeg hadde fortalt Paula at jeg ville lage den indiske grønnsaksretten "Aloo Gobi" til oss og beskrevet retten for henne. Hun sa at det hørtes veldig godt ut. Da jeg kom hjem begynte jeg på kjøkkenet. Snart bredte duften av varm peanøttolje, løk, chili, ingefær, hvitløk, spisskummen, koriander og tandori masala seg i leiligheten. I mellomtiden hadde Paula våknet. Hun kom bort til meg der jeg romsterte på kjøkkenet og rørte i jerngryta, og hun fulgte interessert med på at jeg stekte chapati i den store jernpanna. Hun snuste på duften som steg opp fra jerngryta og sa at det luktet fantastisk godt. Jeg spurte henne om hun ville ha en kopp indisk kardemomme-te mens hun ventet på maten. Hun ristet på hodet.

Etter en kort stund var maten ferdig laget og vi satte oss ute på balkongen der bordet var blitt dekket. Vi spiste og pratet livlig sammen. Paula stønnet flere ganger og sa at maten smakte utrolig deilig. Da vi hadde spist grønnsaksretten ville vi ha sitronpai. "I want a cup of cardamom-tea to the lemonpie," sa hun og kikket smilende å meg. "Me too! I´ll give you a cup of tea," svarte jeg. Jeg hentet kannen og skjenket te til henne og meg. Vi spiste av de små velsmakende paiene mens vi drakk av teen. Etter at vi hadde spist ferdig ble vi sittende ute på balkongen. Jeg fyrte opp pipa og vi pratet videre sammen mens vi drakk av hver vår tekopp. Da det var gått nesten en times tid kikket hun på klokka, Hun sa at det var tid for henne å dra tilbake til leiligheten som hun hadde leid for helga.

"Do you want me to follow you to the metro station?" spurte jeg. "Yes, please! That would be very nice," svarte hun. Vi tok på oss skoene og jakkene i entreen, gikk så ut på gangen og ned trappa. Mens vi ruslet til T-banestasjonen snakket vi om hvor fin vi syntes at dagen hadde vært for oss begge og hvor glade vi var for å ha sett hverandre igjen. Jeg spurte henne om vi kunne sees igjen iløpet av høsten. Hun svarte at det ville være fint, men kunne ikke si noe konkret om akkurat når. Vi ankom stasjonen og gikk ned på perrongen.

Da banen kom omfavnet vi hverandre. "Bye, Paula! Thank you for today! It was wonderful. I love you!" sa jeg. "Bye, Morten! Thank you for what you have given me. I love you too!" sa hun. Da hun gikk ombord på toget sa hun: "Believe in yourself, Morten! Always!" "I´ll do that! Or else you will crush me like a fly with a sledgehammer," svarte jeg. "Hahahaha! Yes, I will!" lo hun. Så lukket dørene seg og toget begynte å kjøre.

Og jeg ble stående der på perrongen og se etter de røde baklysene da toget forsvant inn i tunellen.

 

 

 

She´s a Rainbow

She comes in colors ev'rywhere;
She combs her hair
She's like a rainbow
Coming, colors in the air
Oh, everywhere
She comes in colors

She comes in colors ev'rywhere;
She combs her hair
She's like a rainbow
Coming, colors in the air
Oh, everywhere
She comes in colors

Have you seen her dressed in blue?
See the sky in front of you
And her face is like a sail
Speck of white so fair and pale
Have you seen a lady fairer?

She comes in colors ev'rywhere;
She combs her hair
She's like a rainbow
Coming, colors in the air
Oh, everywhere
She comes in colors

Have you seen her all in gold?
Like a queen in days of old
She shoots colors all around
Like a sunset going down
Have you seen a lady fairer?

She comes in colors ev'rywhere;
She combs her hair
She's like a rainbow
Coming, colors in the air
Oh, everywhere
She comes in colors

She's like a rainbow
Coming, colors in the air
Oh, everywhere
She comes in colors

- Jagger/Richards

 

 

 

Nettsider:

 

The Nighthawk Diner:

http://www.nighthawkdiner.com

 

Galleri 69 grader Nord:

http://www.galleri69gradernord.com

 

Søndagsmarked på Blå (Aktiv i Oslo):

https://www.aktivioslo.no/artikkel/sondagsmarked-pa-bla/

 

"Aloo Gobi" - oppskrift (Indisk Vegetarmat):

http://indiskvegetar.com/aloo-gobi/

 

Chapati - oppskrift (Matprat):

http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/chapati/

 

 

 

16. sep, 2016

 

"Vi er så vant til å tenke at verden, den er der ute. Men verden er jo her. I Oslo finner du hele verden trykket sammen."

 

- Tove Nilsen

 

 

Jeg tok banen ned til byen. Det var en torsdag ettermiddag og jeg ville ta en rusletur i byen. Ved Jernbanetorget gikk jeg. Jeg ruslet opp trappa og ut på gata. Gata var full av liv. Biler, busser og trikker overalt. Og mennesker. Fremfor alt mennesker. Mennesker på farten. På vei hjem fra jobb. På vei til noe eller noen. Gående. Hastende. Ventende. Jeg krysset gata og ruslet til trikkeholdeplassen som ligger rett foran Hotel Sara. Trikken kom og jeg satte meg inn. Mens trikken kjørte kikket jeg ut av vinduet og betraktet gatelivet.

Jeg gikk av på holdeplassen i Pilestredet rett ved Oslo Høgskole og ruslet oppover gata i retning av Lorry. Da jeg ankom Lorry gikk jeg inn. Det var lite folk inne i restauranten. De fleste satt ute i det lune høstværet. Jeg gikk bort til baren og bestilte meg en kopp husets kaffe. Kaffen på Lorry er meget god og jeg drikker den ofte når jeg er der. Da jeg hadde fått kaffen gikk jeg opp trappa til terrassan i andre etasje. På terrassen fant jeg frem tobakken og pipa og begynte å stappe. Mens jeg stod der og pattet på pipa og drakk av kaffen kom bartenderen opp for å ta seg en kort pause. Han fyrte opp en sigarett og vi kom i prat. Vi pratet litt om vær og vind før han gikk ned til baren igjen.

Da jeg hadde røkt ferdig pipa og drukket opp kaffen gikk jeg ned trappa og ut på gata igjen. Jeg ruslet nedover Hegdehaugsveien. På veien stoppet jeg ved Anne Udnes Keramikk. Jeg kikket litt i vinduet før jeg gikk inn. Inne i keramikkverstedet kikket jeg på keramikkgjenstandene som stod utstilt. Det var fat, boller, byster, krus, kopper, tallerkner og annet fint i keramikk. Innehaveren Anne kom ut og hilste på meg. Hun viste seg å være en meget trivelig dame. Jeg spurte henne om hvordan det gikk meg keramikkverkstedet. Hun svarte at det gikk ganske så bra. Vi vekslet noen ord. Jeg takket henne så for samtalen og gikk ut på gata igjen.

Jeg ruslet videre nedover gata. Da jeg kom til den lille parken på Halfdan Kjerulfs plass stoppet jeg og kikket på bystene av norske komponister og malere der. Jeg kikket også på den vakre fontenen samt de flotte trærne og de vakre blomstene. Etter å ha kikket en stund ruslet jeg videre. Ved Tullinnløkka stoppet jeg ved Oslo Kunsthandel. Jeg gikk inn og betraktet maleriene som hang på veggene der. En fyr kom bort og spurte meg om han kunne hjelpe med noe. Jeg svarte at jeg bare ville ta en rask titt. Det var noen folk der som pratet sammen og drakk vin. Vi nikket og smilte til hverandre. Etter å ha kikket på maleriene gikk jeg ut på gata igjen og ruslet bort til Tronsmo bokhandel.

Jeg kikket på bøkene i vinduene en liten stund. En mann stod ved siden av meg og kikket på tegneseriene som var utstilt i vinduet. Da jeg hadde kikket ferdig ruslet jeg videre til Herr Nilsen. Endel folk satt på utsiden. De drakk øl, røkte og pratet. Jeg gikk inn og slo av en kort prat med en av personalet der. Hun fortalte at det skulle være en jazz konsert der senere på kvelden og sa at jeg bare måtte komme. Jeg takket henne og sa at det ville jeg gjerne, men at jeg dessverre var nesten blakk. Så stakk jeg innom Per På Hjørnet og kikket etter kjentfolk der. Etter det ruslet jeg videre til Buckleys bluespub. I baren på bluespuben slo jeg av en prat med den legendariske bartenderen "Pepper´n" og fikk en kaffe av ham. Vi pratet om blues en liten stund før jeg gikk ut for å røke ei pipe.

Mens jeg røkte og drakk av kaffen kikket jeg på plakatene som annonserte kommende konserter. Da jeg hadde drukket kaffen ruslet jeg med pipa i munnviken videre til Rock In. Noen folk satt på utsiden av Rock In og pratet. Jeg kjente den ene av de. Vi hilste på hverandre og takket for sist. Fyren som satt ved siden av ham hadde et veldig skjegg. Jeg antok at han var i slutten av 60-årene. På hatten hans var det to små blomster som han hadde plukket i Frognerparken. Han ba meg om å lukte på blomstenee. De luktet søtlig og meget godt. Etter å ha pratet med folka som satt der ved bordet ett par minuttet ruslet jeg videre til Dubliner og The Whisky Bar.

På utsiden av Dubliner stod en fyr som jeg kjente igjen. Han var en av de trofate kundene på Polet på Tveita da jeg jobbet der. Jeg gikk bort til ham og vi hilste. Han strålte opp og ga meg en ordentlig bamseklem. Vi kom i jovial prat og lo mye. Han banket på vinduet og pekte på meg. Kona hans kom raskt ut og ga meg en god klem hun også. Begge var meget hyggelige å prate med og de fikk mitt mobilnummer. De fortalte at de bor i nærheten av meg. jeg inviterte de på kaffe. De svarte at de mer enn gjerne ville kommer på besøk en dag om ikke så lenge. Da vi hadde pratet ferdig fikk jeg en ny bamseklem av ham og en god klem av henne.

Så gikk jeg inn på The Whisky Bar. I baren satt en fyr jeg kjenner fra Oslo Pipe Club. Jeg gikk bort til ham og vi hilste. Vi takket for sist og pratet litt om hvordan det stod til. Han tok frem noen bokser med pipetobakk som jeg fikk kikke på. Vi pratet om whisky, piper og pipetobakk en liten stund. Etter det sa jeg hade til ham og gikk ut på gata igjen. Jeg ville til Cinemateket nå og ruslet ruslet nynnende nedover Rådhusgata. Ved Cinemateket stoppet jeg og kikket på programmet i glassmontrene. Etter å ha kikket en liten stund gikk jeg inn for å hente en programkatalog. I skranken satt en ung dame som jeg pratet litt om film med. Jeg takket henne for praten og gikk ut på gata igjen.

På Karl Johan var det yrende kveldsliv. Jeg ruslet nedover gata til Jernbanetorget. Jeg kom til stasjonen og gikk ned trappa. Da jeg kom ut på perrongen så jeg at banen til Ellingsrudåsen forsvant inn i tunnelen. Jeg bannet lavt for meg selv og kikket opp på lystavlen for å se når neste bane til Ellingsrudåsen gikk. Da banen til Mortensrud kom gikk jeg på og satte meg. Mens toget kjørte bladde jeg i programkatalogen til Cinemateket. Ved Hellerud stasjon gikk jeg av. Jeg ville mye heller være ute i det fine kveldsværet enn inne på Jernbanetorget stasjon.

Mens jeg ventet på banen til Ellingsrudåsen kom en fyr som jeg kjenner bort til meg. Vi hilste og kom i prat. Han fortalte at han hadde vært på jobb. Jeg spurte om han skulle ha middag sammen med kona når han kom hjem. Han svarte at det skulle han. Vi pratet om hvordan sommeren hadde vært for oss og om hvilke planer vi hadde for høsten. Etter noen minutter kom banen og vi satte oss inn. På Lindeberg stasjon gikk jeg av toget og ruslet opp trappa. Jeg var en tur innom nærbutikken og kjøpte melk. På utsiden av nærbutikken hang noen ungdommer som jeg hilste på. Jeg spurte de om hvordan det gikk på skolen og med fotballen. De svarte at det gikk fint. Så spurte jeg de om hvordan det gikk med jentene. Da begynte de å plystre og le. Etter å ha vekslet noen ord med ungdommene ruslet jeg den siste strekningen hjem.

 

 

 

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme seg i solens gode stråler,
som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.

- Rudolf Nilsen

 

 

 

Nettsider:

 

Anne Udnes Keramikk:

http://www.anneudnes.no

 

Oslo Kunsthandel:

http://www.oslokunsthandel.no