16. sep, 2016

Rusletur i byen

 

"Vi er så vant til å tenke at verden, den er der ute. Men verden er jo her. I Oslo finner du hele verden trykket sammen."

- Tove Nilsen

 

 

 

 

 

Jeg tok banen ned til byen. Det var en torsdag ettermiddag og jeg ville ta en rusletur i byen. Ved Jernbanetorget gikk jeg. Jeg ruslet opp trappa og ut på gata. Gata var full av liv. Biler, busser og trikker overalt. Og mennesker. Fremfor alt mennesker. Mennesker på farten. På vei hjem fra jobb. På vei til noe eller noen. Gående. Hastende. Ventende. Jeg krysset gata og ruslet til trikkeholdeplassen som ligger rett foran Hotel Sara. Trikken kom og jeg satte meg inn. Mens trikken kjørte kikket jeg ut av vinduet og betraktet gatelivet.

Jeg gikk av på holdeplassen i Pilestredet rett ved Oslo Høgskole og ruslet oppover gata i retning av Lorry. Da jeg ankom Lorry gikk jeg inn. Det var lite folk inne i restauranten. De fleste satt ute i det lune høstværet. Jeg gikk bort til baren og bestilte meg en kopp husets kaffe. Kaffen på Lorry er meget god og jeg drikker den ofte når jeg er der. Da jeg hadde fått kaffen gikk jeg opp trappa til terrassan i andre etasje. På terrassen fant jeg frem tobakken og pipa og begynte å stappe. Mens jeg stod der og pattet på pipa og drakk av kaffen kom bartenderen opp for å ta seg en kort pause. Han fyrte opp en sigarett og vi kom i prat. Vi pratet litt om vær og vind før han gikk ned til baren igjen.

Da jeg hadde røkt ferdig pipa og drukket opp kaffen gikk jeg ned trappa og ut på gata igjen. Jeg ruslet nedover Hegdehaugsveien. På veien stoppet jeg ved Anne Udnes Keramikk. Jeg kikket litt i vinduet før jeg gikk inn. Inne i keramikkverstedet kikket jeg på keramikkgjenstandene som stod utstilt. Det var fat, boller, byster, krus, kopper, tallerkner og annet fint i keramikk. Innehaveren Anne kom ut og hilste på meg. Hun viste seg å være en meget trivelig dame. Jeg spurte henne om hvordan det gikk meg keramikkverkstedet. Hun svarte at det gikk ganske så bra. Vi vekslet noen ord. Jeg takket henne så for samtalen og gikk ut på gata igjen.

Jeg ruslet videre nedover gata. Da jeg kom til den lille parken på Halfdan Kjerulfs plass stoppet jeg og kikket på bystene av norske komponister og malere der. Jeg kikket også på den vakre fontenen samt de flotte trærne og de vakre blomstene. Etter å ha kikket en stund ruslet jeg videre. Ved Tullinnløkka stoppet jeg ved Oslo Kunsthandel. Jeg gikk inn og betraktet maleriene som hang på veggene der. En fyr kom bort og spurte meg om han kunne hjelpe med noe. Jeg svarte at jeg bare ville ta en rask titt. Det var noen folk der som pratet sammen og drakk vin. Vi nikket og smilte til hverandre. Etter å ha kikket på maleriene gikk jeg ut på gata igjen og ruslet bort til Tronsmo bokhandel.

Jeg kikket på bøkene i vinduene en liten stund. En mann stod ved siden av meg og kikket på tegneseriene som var utstilt i vinduet. Da jeg hadde kikket ferdig ruslet jeg videre til Herr Nilsen. Endel folk satt på utsiden. De drakk øl, røkte og pratet. Jeg gikk inn og slo av en kort prat med en av personalet der. Hun fortalte at det skulle være en jazz konsert der senere på kvelden og sa at jeg bare måtte komme. Jeg takket henne og sa at det ville jeg gjerne, men at jeg dessverre var nesten blakk. Så stakk jeg innom Per På Hjørnet og kikket etter kjentfolk der. Etter det ruslet jeg videre til Buckleys bluespub. I baren på bluespuben slo jeg av en prat med den legendariske bartenderen "Pepper´n" og fikk en kaffe av ham. Vi pratet om blues en liten stund før jeg gikk ut for å røke ei pipe.

Mens jeg røkte og drakk av kaffen kikket jeg på plakatene som annonserte kommende konserter. Da jeg hadde drukket kaffen ruslet jeg med pipa i munnviken videre til Rock In. Noen folk satt på utsiden av Rock In og pratet. Jeg kjente den ene av de. Vi hilste på hverandre og takket for sist. Fyren som satt ved siden av ham hadde et veldig skjegg. Jeg antok at han var i slutten av 60-årene. På hatten hans var det to små blomster som han hadde plukket i Frognerparken. Han ba meg om å lukte på blomstenee. De luktet søtlig og meget godt. Etter å ha pratet med folka som satt der ved bordet ett par minuttet ruslet jeg videre til Dubliner og The Whisky Bar.

På utsiden av Dubliner stod en fyr som jeg kjente igjen. Han var en av de trofate kundene på Polet på Tveita da jeg jobbet der. Jeg gikk bort til ham og vi hilste. Han strålte opp og ga meg en ordentlig bamseklem. Vi kom i jovial prat og lo mye. Han banket på vinduet og pekte på meg. Kona hans kom raskt ut og ga meg en god klem hun også. Begge var meget hyggelige å prate med og de fikk mitt mobilnummer. De fortalte at de bor i nærheten av meg. jeg inviterte de på kaffe. De svarte at de mer enn gjerne ville kommer på besøk en dag om ikke så lenge. Da vi hadde pratet ferdig fikk jeg en ny bamseklem av ham og en god klem av henne.

Så gikk jeg inn på The Whisky Bar. I baren satt en fyr jeg kjenner fra Oslo Pipe Club. Jeg gikk bort til ham og vi hilste. Vi takket for sist og pratet litt om hvordan det stod til. Han tok frem noen bokser med pipetobakk som jeg fikk kikke på. Vi pratet om whisky, piper og pipetobakk en liten stund. Etter det sa jeg hade til ham og gikk ut på gata igjen. Jeg ville til Cinemateket nå og ruslet ruslet nynnende nedover Rådhusgata. Ved Cinemateket stoppet jeg og kikket på programmet i glassmontrene. Etter å ha kikket en liten stund gikk jeg inn for å hente en programkatalog. I skranken satt en ung dame som jeg pratet litt om film med. Jeg takket henne for praten og gikk ut på gata igjen.

På Karl Johan var det yrende kveldsliv. Jeg ruslet nedover gata til Jernbanetorget. Jeg kom til stasjonen og gikk ned trappa. Da jeg kom ut på perrongen så jeg at banen til Ellingsrudåsen forsvant inn i tunnelen. Jeg bannet lavt for meg selv og kikket opp på lystavlen for å se når neste bane til Ellingsrudåsen gikk. Da banen til Mortensrud kom gikk jeg på og satte meg. Mens toget kjørte bladde jeg i programkatalogen til Cinemateket. Ved Hellerud stasjon gikk jeg av. Jeg ville mye heller være ute i det fine kveldsværet enn inne på Jernbanetorget stasjon.

Mens jeg ventet på banen til Ellingsrudåsen kom en fyr som jeg kjenner bort til meg. Vi hilste og kom i prat. Han fortalte at han hadde vært på jobb. Jeg spurte om han skulle ha middag sammen med kona når han kom hjem. Han svarte at det skulle han. Vi pratet om hvordan sommeren hadde vært for oss og om hvilke planer vi hadde for høsten. Etter noen minutter kom banen og vi satte oss inn. På Lindeberg stasjon gikk jeg av toget og ruslet opp trappa. Jeg var en tur innom nærbutikken og kjøpte melk. På utsiden av nærbutikken hang noen ungdommer som jeg hilste på. Jeg spurte de om hvordan det gikk på skolen og med fotballen. De svarte at det gikk fint. Så spurte jeg de om hvordan det gikk med jentene. Da begynte de å plystre og le. Etter å ha vekslet noen ord med ungdommene ruslet jeg den siste strekningen hjem.

 

 

 

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme seg i solens gode stråler,
som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.

- Rudolf Nilsen

 

 

 

Nettsider:

 

Anne Udnes Keramikk:

http://www.anneudnes.no

 

Oslo Kunsthandel:

http://www.oslokunsthandel.no