1. jun, 2017

En natt med Beat-poesi

 

"I was suddenly left with nothing in my hands but a handful of crazy stars."

- Jack Kerouac, On The Road

 

 

 

I hele stua henger tung og velduftende tobakksrøk. På det slitte salongbordet i lyst treverk står en kanne med solbær-te og jeg har skjenket meg en kopp. Jeg patter rolig på pipa og drikker av teen mens jeg leser diktet Howl av Allen Ginsberg. Pipa er stappet med ren Virginia, som er den tobakken jeg liker best. Jeg nyter tobakkens fyldige aroma av kvister, lær, kaffebønner, moskus, balsam, eiketresfat, sitrus, lyng og pepper. Det er en meget godt pipetobakk. Den gir kremet røk og munnfølelsen er bløt. Merket er Orlik Golden Sliced. Tobakken ligger i plater i metallboksen og må rives i småbiter før den kan stappes i pipa.

Howl er et meget sterkt dikt. Det er tredje gangen jeg leser diktet. Første gangen var for omlag ett år siden da jeg kjøpte boka The Essential Ginsberg (utgitt på HarperCollinsPublishers 2015) der diktet er med. Allen Ginsberg regnes som en av de viktigste Beat-poetene og jeg har lest litt av ham. Hans diktning er preget av sterk frihetstrang og livslyst, samt opprør mot alt som legger hans sinn og sjel i lenker. Konvensjonens eller konformitetens lenker, kan man si.

På salongbordet ligger også diktsamlingen Mexico City Blues av Jack Kerouac. Den skal jeg lese i når jeg lest Howl ferdig. Jeg liker diktningen til Beat-poetene. Når jeg leser dem er det som om noe frigjøres inni meg. Jeg vet ikke helt hvordan eller hva det er, men jeg føler frihet når jeg leser Beat-poetene. Slik som nå i natt. Howl er et fandenivoldsk og opprørsk dikt. Det er usminket, upolert, rått, barskt, grotesk, frastøtende, ærlig og vakkert. Diktet begynner slik...

I saw the best minds of my generation destroyed by madness, starving hysterical naked,dragging themselves through the negro streets at dawn looking for an angry fix,angelheaded hipsters burning for the ancient heavenly connection to the starry dynamo in the machinery of night, who poverty and tatters and hollow-eyed and high sat up smoking in the supernatural darkness of cold-water flats floating across the tops of cities contemplating jazz.

Så fortsetter diktet i samme leia. Det er at knallhardt oppgjør med et hardt og kaldt USA slik Allen Ginsberg opplevde det. Diktet skildrer unge mennesker på drift uten noen retning eller mål. Det er eksplisitt om både sosial elendighet, sex og narkotika. Allen Ginsberg sa selv at han skrev diktet i marihuana rus.

Jeg leser diktet ferdig og legger boka fra meg på salongbordet. Banker den fete asken i pipa ut i det tunge askebegeret i hvit marmor som jeg kjøpte for mange år siden. Tar en slurk av teen og tenker. Jeg tenker på da jeg første gangen kom over On The Road av Jack Kerouac helt tilfeldig i en liten bokhandel i byen for endel år tilbake. Tenker på da jeg leste romanen og hvordan jeg opplevde den da. Og jeg tenker på hvordan romanen utløste min fascinasjon for Beat-generasjonen. On The Road er en av de viktigste romanene jeg har lest i voksen alder. Hadde jeg ikke kommet over romanen i bokhandelen dengang og kjøpt den ville jeg kanskje ikke hatt fascinasjon for Beat-generasjonen i dag.

I bokhylla i min stue står mange bøker av og om Beat-poetene. Både diktbøker, romaner og biografier. Jeg har lest noen av bøkene, men ikke alle. Ett par av bøkene er kjøpt på den legendariske bokhandelen Shakespeare & Company i Paris. De andre bøkene, unntatt On The Road, er kjøpt på Tronsmo bokhandel. 
 
Fredag denne uka skal Vidar og jeg i teatret. Han og jeg skal se Visions of Kerouac i Grusomhetens Teater for andre gang. Vi så stykket sammen torsdag i forrige uke og likte det så godt at vi ville se det enda en gang (jeg har skrevet en artikkel om hvordan jeg opplevde Visions of Kerouac - for å få opp artikkelen klikk på Grusomhetens Teater / En kveld i teatret i hovedmenyen). Forestillingen på fredag begynner først ved midnatt. Det blir en sen kveld på Vidar og meg. Jeg sa til Vidar at han kunne komme til meg først og at vi har en slags Jack Kerouac-kveld. Det ville han gjerne.
 
Vi spiser da sammen først. Maten blir en sagnomsust spagettirett som står i stil til Beat-generasjonen. Retten heter Spagetti alla puttanesca, som betyr gatepikenes spagetti. Den har fått sitt navn fordi de prostituerte i Italia ofte lager denne retten om natten. Den er rask og enkel å lage, og smaker meget godt. Ingen vet hvor eller når retten har sitt opphav. Den tidligste kilden som nevner retten er kultromanen Ferito a Morte (utgitt i Roma 1961) av forfatteren Rafaelle La Capria.
 
Etter maten skal vi lytte til musikk, drikke brunt brennevin og svart kaffe, prate sammen, samt lese dikt av Jack Kerouac og andre Beat-poeter. Så tar vi banen ned til byen og går i teatret. Etterpå tar vi nattbussen hjem. Det skal bli en fin kveld. Vidar har bursdag i dag (torsdag), så kvelden blir en feiring av ham. Jeg gleder meg.

 

 

 

On Tears

Tears is the break of my brow,
The moony tempestuous
Sitting downIn dark railyards
When to see my mother’s face
Recalling from the waking vision
I wept to understand
The trap mortality
And personal blood of earth
Which saw me in—Father father
Why hast thou forsaken me?
Mortality & unpleasure
Roam this city—
Unhappiness my middle name
I want to be saved,-
Sunk—can’t be
Won’t be
Never was made—
So retch!

- Jack Kerouac

 

 

 

Nettsider:

 

The Beat Page:

http://www.rooknet.net/beatpage/index.html

 

Visions of Kerouac (Grusomhetens Teater):

http://www.grusomhetensteater.no/2017/05/visions-of-kerouac/

 

Spaggeti alla puttanesca (oppskrift - NRK):

https://www.nrk.no/mat/spaghetti-alla-puttanesca-1.7373632