Fortellinger fra hjembygda

26. feb, 2016

 

 

"...den alle muligheters tid vi kaller ungdommen."

 

- Sigurd Hoel

 

 

 

 

Her vil jeg fortelle om da jeg vanket på "Klubben" i Åmot (Modum kommune). Jeg var 13-14 år gammel dengang og bodde sammen med min mor på en stor gård i nabokommunen Øvre Eiker. "Klubben" var det gamle Folkets Hus i Modum kommune som ble brukt til ulike aktiviteter, deriblant som ungdomshus på torsdagene. Omtrent all ungdom i bygda var på "Klubben", det var iallfall mitt inntrykk da jeg vanket der. Åmot var dengang et lite sted der "alle kjente alle", og vi ungdom visste om hverandre.

Jeg ble tatt med på "Klubben" første gangen av datteren til mannen som min mor var sammen med. Hun var ett par år eldre enn jeg og hadde mange venninner. Etter denne første gangen dro jeg på "Klubben" sammen med mine kamerater. Det å komme på "Klubben" var en begivenhet for meg. Hver gang jeg gikk der var jeg kledd i ola-klær, som var blå jeans i både jakke og bukse.

Det var mange pene jenter på "Klubben", noe vi gutta selvsagt syntes var storartet. Musikken ble som regel spilt av en DJ og det var alltid de siste hits som ble spilt. Noen ganger spilte lokale band på scenen der, og det syntes jeg var det gjeveste. På "Klubben" lytta jeg og mine kamerater til musikken som ble spilt, prata sammen, drakk Coca~Cola og røkte rullings. Når vi fikk muligheten rota vi med jentene. Jentene danset for det meste, og jeg og og de andre gutta så på mens de danset.

 

 

 

23. feb, 2016

 

 

"Every day is a new day. It is better to be lucky. But I would rather be exact. Then when luck comes you are ready."

 

- Ernest Hemingway ("The Old Man and The Sea")

 

 

Her kommer fortellingen om da jeg var på fisketurer sammen med mine kamerater i ungdomsårene.

Jeg begynte å fiske da jeg var 13 år gammel og holdt på med dette i flere år. Det var på disse fisketurene at jeg lærte å rulle og røke rullings samt drikke øl. Min mor og jeg bodde på en større gård i Øvre Eiker kommune nær tettstedet Åmot da jeg begynte med å fiske.

Jeg husker ennå tydelig de første fisketurene jeg var med på sammen med mine kamerater. Alle var litt eldre enn jeg. De var flere stykker i ulik alder, og jeg var altså yngstemann. De eldste av gutta hadde gjerne med seg øl på disse fisketurene som de drakk rolig av når kvelden kom. Det hendte at de ga meg ei flaske slik at jeg kunne drikke øl sammen med dem.

På flere av fisketurene overnattet vi i telt. Om kveldene tente vi bål, og vi kokte så kaffe på bålet. Og jeg husker at jeg likte kaffen meget godt. Når vi satt der rundt bålet rett ved vannet og drakk kaffe og øl, praten gikk mellom oss, og vi lyttet til skogens stillhet, ble det alltid røkt rullings. Jeg ville ikke være dårligere enn de større gutta, så det ble til at jeg røkte mine første rullingser på disse fisketurene.

I førstningen rullet de andre gutta for meg da jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. Etter en kort stund kjøpte jeg meg min første pakke med rulletobakk samt papir. Det var Asbjørnsens Eventyrblanding, og jeg lærte å rulle på egenhånd med denne første tobakkspakka.

Fisken som vi fikk var mye småørret og ål, av og til sik, og en sjelden gang laks. Jeg fisket mye ål fordi jeg visste at min mor satte pris på det. Hun dro inn til Åmot og fikk ålen røkt hos et lite lokalt røkeri. Det gjorde at vi ofte hadde røkt ål som pålegg i helgene. Sammen med eggerøren som mor laget og med hakket gressløk på syntes jeg at det smakte kjempegodt. 

 

 

 

Fisherman´s Blues

 

I wish I was a fisherman

Tumblin´ on the seas

Far away from dry land

And it´s bitter memories

 

Castin´ out my sweet line

With adandonment and love

No ceiling bearin´ down on me

Except the starry sky above

 

With light in my head

With you in my arms

I wish I was the brakeman

On a hurtlin fevered train

 

Crashin head long into the heartland

Like a cannon in the rain

With the feelin of the sleepers

And the burning of the coal

 

Countin the towns flashing by

And a night that´s full of soul

With light in my head

With you in my arms

 

And I know I will be loosened

From the bonds that hold me fast

And the chains all around me

Will fall away at last

 

And on that grand and fateful day

I will take thee in my hand

I will ride on a train

I will be the fisherman

 

- Steve Wickham/Mike Scott

 

 

 

6. apr, 2015

 

 

"Life is not always a matter of holding good cards, but sometimes, playing a poor hand well."

- Jack London

 

 

 

 

Her kommer fortellingen om da jeg var på fest hos brannsjefen i bygda. Det er mange år siden nå, og han har gått av med pensjon forlengst.

Jeg ble tatt med av en av mine venner som kjente brannsjefen godt. Mange folk var tilstede på festen, og ennå i dag minnes jeg det som en sabla bra kveld og natt. Jeg var med på poker i kjeller´n. Under pokerspillet drakk vi hjemmebrent og hadde det fint, mens de andre danset og festet i stuen oppe og lurte på hvor vi var blitt av...

Stay tuned! 

 

 

 

Having a Good Time

Me and my buddies we're going to get drunk
We're going to go out on the town
We'll be checking it out, slipping it in
And stepping out of line
You know everybody likes to get a little crazy
In their own particular way
But my buddies and I we go over the top
And we're going over again today

We'll be having a good time
Passing the by-line
Having a good time
You know it's a rock and roll pastime

It might be typical, topical or maybe tropical
That doesn't mean anything
If you're political, practical
Then it's improbable, that you do anything
But me and my buddies we like to go crazy
We like to go over the hill
Hey, woman will you be there, because my buddies and I will

Having a good time
Passing the by-line
We'll be having a good time
It's a rock and roll pastime

"hey, snowy...play a bit for me
That was snowy white
And he likes err...it in the night
The next to play
I must say, is scott gorham
And away..."

We'll be having a good time
Passing the by-line
Having a good time
It's a rock and roll pastime

Let's play that one more time
Hit me with that drum brian
Hit me as hard as you can
Oh yes, that's they way I like it
Do it again, do it again, let's do it again

Having a good time
Oh yes I like this
Having a good time
Typical, topical, who cares?
Having a good time
Political, practical, impossible
Having a good time

Don't ask me why jack?
Having a good time
Ho! ho! ho! ho! ho!
Having a good time
Having a wild time
Having a good time
I'm slipping on the inside
Having a good time
That's fine having a good time
Having a good time
Drinking beaujolais
No that doesn't rhyme
Having a good time
I'm talking from the top of my head
Having a good time
To the bottom of your soul

- Philiph Lynott/Snowy White

 

 

 

29. sep, 2014

 

"The Blues are the true facts of life expressed in words and song, inspiration, feeling, and understanding."

- Willie Dixon

 

 

 

 

 

Det jeg vil fortelle om hendte for mange år siden. Jeg var omtrent 20-21 år gammel dengang, altså en valp rett ut sagt, som ikke hadde så mye livserfaring. Den natten var mitt første møte med blues og bluesrock. Jeg har ikke glemt hva som skjedde den natten siden. På mange måter en av de beste nettene jeg kan huske å ha hatt da jeg bodde i hjembygda. Den var rett og slett veldig fin. Noen ganger opplever man ting som setter varige spor i ens sinn og følelser. Denne kvelden gjorde det for meg. Når jeg tenker tilbake på kvelden, og natten som den etterhvert ble, strømmer minnene på. Det er gode minner.

Det var nabo´n og jeg, ei kasse Aass øl, ei flaske hjemmebrent, ett par pakker rulletobakk, LP-plater med Eric Clapton, ei norsk diktbok og ei hagle. Nabo´n var en alle tiders fyr. Han jobba som vekter i Securitas. Sterk som en bjørn, var alltid ubarbert, hadde et vanvittig drag på damene og gikk med et bredt smil om munnen. Jeg havnet hos ham denne kvelden, og ble hos ham helt til det lysnet av dag.

Det var sånn dengang i hjembygda at man kunne stikke innom naboer og kjenninger når som helst for en kopp kaffe eller en øl og prat. Nabolaget vi bodde i var inkluderende. Naboene var rett som det var innom oss for en kopp kaffe og prat med min mor. Til gjengjeld var hun innom naboene når hun hadde lyst på en prat. Et meget bra nabolag syntes jeg da jeg bodde der. Og i dag, etter å ha bodd mange år i Oslo, savner jeg det.

Nabo´n var en voksen mann i 40-åra da jeg var på besøk hos ham. Han skulle vel være i midten av 70-åra nå, om jeg ikke har regna helt feil. Det bare ble slik at jeg ramla inn hos ham den lørdagskvelden. Det startet med at han ringte på hos oss og spurte om jeg hadde lyst til å komme over en tur. Jeg hadde ingen andre planer og takket derfor ja. Tok på meg jakka, sa hade til mor, og ble så med nabo´n over til hans hus.

Mens vi gikk over til huset hans prata vi sammen. "Nå? Er det slutt mellom deg og dama?" spurte han. "Ja, det er slutt." svarte jeg og så ned i bakken. "Jeg skjønte det. Det er vel derfor du er nedfor nå om dagen?" Jeg fortsatt med å se ned i bakken mens vi gikk. "Ja, det er derfor," svarte jeg. Han dultet vennskapelig borti skulderen min. "Det vil komme flere jenter, Morten. Du er veldig ung nå, så du har tida foran deg." sa han. Jeg smilte vagt og sa: "Ja, jeg satser på det."

Endelig kom vi frem til hans hus. Vi gikk inn i entreen, tok av oss jakkene og skoene, og gikk deretter inn i stua. "Vil du ha en øl?" spurte han og rakte meg en Aass pilsner. "Klart det!" svarte jeg og tok imot flaska. Vi satte oss i stua ved salongbordet, skålte og tok en slurk av ølen, og rullet hver vår rullings. "Det er derfor jeg inviterte deg over til meg i kveld," sa han og kikket på meg: "Jeg har skjønt at bruddet mellom deg og dama er vondt for deg, så jeg tenkte at du ville ha godt av å få tankene over på noe annet en stund." Jeg takket for hans omtanke og lurte på hva han hadde i bakhånd.

Han spurte: "Du liker jo musikk?" Jeg nikket, tok ett par dype drag av rullingsen og ventet på at han skulle fortsette. "Hva veit du om blues?" spurte han så. Jeg gransket hjernen mens jeg tok en ny slurk av ølen og svarte: "Egentlig ingneting?" "Blues handler om det å være på bånn og så reise seg igjen. Om hvor vanskelig livet er for oss alle noen ganger," sa han mens han rulla seg en ny røyk. "Veit du noe om negro-gospel, da?" fortsatte han. "Nei, det gjør jeg igrunnen ikke," svarte jeg.

Han fyrte opp rullingsen og tok noen drag. Så fortalte han om hvordan det hele startet med negro-gospel. At negro-gospel ble grunnlaget for blues, at blues deretter ble grunnlaget for rhythm and blues, og at deretter ble rock n´ roll født. Mens han fortalte drakk vi av ølen. Nye flasker ble satt på bordet i tur og orden. "Jøss!" tenkte jeg for meg selv mens jeg lyttet til ham. "Nå får jeg jammen en innføring i musikkhistorie av nabo´n!"

Han fortalte at selve uttrykket blues stammer fra den amerikanske borgerkrigen. Soldatene skrev brev hjem om de forferdelige forholdene ved fronten, om at de var nedfor og deprimert på grunn av det, og at "feeling blue" ble uttrykket blant dem om det å føle seg helt på bånn.

Da han hadde fortalt ferdig spurte han om jeg likte Eric Clapton. Jeg svarte at jeg knapt hadde lytta på Clapton. "Da er det sannelig på tide!" sa han og gikk mot stereoanlegget. Han satte på ei plate og musikken fløt ut i stua. Ennå i dag husker jeg den første låta som rullet ut av høytalerne. Cocaine fylte stua og ga meg meget gode vibber. Drivet i den tunge bassen og gitarspillet til Clapton var både rått og suverent.

Kvelden fortsatte mens plate etter plate ble spilt. Alle med Eric Clapton. Ei flaske med hjemmebrent var satt på bordet, men jeg hadde ikke lyst på det. Syntes at Aass pilsner smakte mye bedre. Røyken fra rulletobakken vi røkte hang tungt i stua. Hele rommet var fylt av blues og en søtlig duft av øl og brennevin. Vi prata og drakk. Det vil si at egentlig prata han og jeg lyttet for det meste.

Han spurte meg etter ei stund om jeg hadde et forhold til poesi. "Tja? Litt ved lyrikken på låtene til Beatles." svarte jeg. "Det er bra! Da må vi ha poesi nå," sa han, reiste seg fra sofaen og gikk til bokhylla. Da han kom tilbake hadde han ei diktbok i handa. Han satte seg i sofaen igjen, bladde en kort stund i boka, og fant til slutt et dikt som han leste. Jeg husker ikke i dag hvilket dikt det var, men jeg husker at det handlet om en ung gutt som slipte kniv på en stor rund slipestein mens sola brant. Mens han dreiv den tunge slipesteinen med hånden rant svetten ned i ansiktet hans og ryggen verket.

Det var et flott dikt som beveget meg. Måten nabo´n leste det på gjorde det intenst på en måte. Jeg hadde aldri opplevd poesi slik før, så det var kanskje akkurat der og da at min lidenskap for poesi begynte. Men når jeg tenker etter er jeg ikke helt sikker på det. Beatles hadde jo vakt min interesse for poesi noen år i forveien. men uansett var denne opplevelsen med at han leste diktet for meg veldig fin. Såpass at den gjorde noe med meg. Han leste flere dikt og jeg lyttet. Etterhvert begynte vi å bli påseilet. Kassa med Aass pilsner var iferd med å bli tømt. Jeg kjente at natten var sabla bra.

Plutselig spurte han om jeg noengang hadde skutt med hagle. "Nei, det har jeg ikke." svarte jeg, noe forbauset over å få et slikt spørsmål. "Hva? Har du ikke skutt med hagle, gutt?" utbrøt han høyt, "Da er det sannelig på tide!" På ny reiste han seg fra sofaen, nå litt ustø, fokuserte blikket, og gikk ned trappa til kjelleren. "Hva har han tenkt å gjøre nå?" lurte jeg på mens jeg ventet i stua.

Han kom opp igjen med ei hagle og en eske patroner. "Nå skal du få skyte med hagle," sa han mens han tok to patroner opp fra esken. "Bli med ut på balkongen," fortsatte han da han hadde puttet patronene i hagla. Jeg ble lamslått og tenkte på hvordan jeg skulle takle situasjonen. "Nei! Faen i helvete! Dette er altfor farlig," tenkte jeg og gikk mot ham: "Er du spenna gærn? Vi er fulle begge to! Vi kan ikke skyte med hagle nå. Hva tror du naboene dine vil gjøre? De kommer til å ringe lensmannen, og da vil vi begge få skikkelig trøbbel." Han kikka forfjamset på meg. Etter å ha kikket slik på meg i noen sekunder la han hagla forsiktig ned på bordet. "Hm! Du har helt rett. Vi er for fulle til å skyte med hagle nå. Men! Du må bli med meg på skytebanen til uka. Da skal du få skyte." Han gikk ned med hagla og patronene i kjelleren igjen. Jeg pustet lettet ut.

Da han kom tilbake satte vi oss godt ned i stua. Og så fortsatte vi natten med blues og poesi helt til det lysnet av dag.

 

 

 

Cocaine

If you wanna hang out you've got to take her out.
Cocaine.
If you wanna get down, down on the ground.
Cocaine.

She don't lie, she don't lie, she don't lie;
Cocaine.

If you got bad news, you wanna kick them blues.
Cocaine.
When your day is done and you wanna run.
Cocaine.

She don't lie, she don't lie, she don't lie;
Cocaine.

If your thing is gone and you wanna ride on.
Cocaine.
Don't forget this fact, you can't get it back.
Cocaine.

She don't lie, she don't lie, she don't lie;
Cocaine.

- J. J. Cale