29. sep, 2014

Natten hos nabo´n med blues, poesi og ei hagle

 

"The Blues are the true facts of life expressed in words and song, inspiration, feeling, and understanding."

- Willie Dixon

 

 

 

 

 

Det jeg vil fortelle om hendte for mange år siden. Jeg var omtrent 20-21 år gammel dengang, altså en valp rett ut sagt, som ikke hadde så mye livserfaring. Den natten var mitt første møte med blues og bluesrock. Jeg har ikke glemt hva som skjedde den natten siden. På mange måter en av de beste nettene jeg kan huske å ha hatt da jeg bodde i hjembygda. Den var rett og slett veldig fin. Noen ganger opplever man ting som setter varige spor i ens sinn og følelser. Denne kvelden gjorde det for meg. Når jeg tenker tilbake på kvelden, og natten som den etterhvert ble, strømmer minnene på. Det er gode minner.

Det var nabo´n og jeg, ei kasse Aass øl, ei flaske hjemmebrent, ett par pakker rulletobakk, LP-plater med Eric Clapton, ei norsk diktbok og ei hagle. Nabo´n var en alle tiders fyr. Han jobba som vekter i Securitas. Sterk som en bjørn, var alltid ubarbert, hadde et vanvittig drag på damene og gikk med et bredt smil om munnen. Jeg havnet hos ham denne kvelden, og ble hos ham helt til det lysnet av dag.

Det var sånn dengang i hjembygda at man kunne stikke innom naboer og kjenninger når som helst for en kopp kaffe eller en øl og prat. Nabolaget vi bodde i var inkluderende. Naboene var rett som det var innom oss for en kopp kaffe og prat med min mor. Til gjengjeld var hun innom naboene når hun hadde lyst på en prat. Et meget bra nabolag syntes jeg da jeg bodde der. Og i dag, etter å ha bodd mange år i Oslo, savner jeg det.

Nabo´n var en voksen mann i 40-åra da jeg var på besøk hos ham. Han skulle vel være i midten av 70-åra nå, om jeg ikke har regna helt feil. Det bare ble slik at jeg ramla inn hos ham den lørdagskvelden. Det startet med at han ringte på hos oss og spurte om jeg hadde lyst til å komme over en tur. Jeg hadde ingen andre planer og takket derfor ja. Tok på meg jakka, sa hade til mor, og ble så med nabo´n over til hans hus.

Mens vi gikk over til huset hans prata vi sammen. "Nå? Er det slutt mellom deg og dama?" spurte han. "Ja, det er slutt." svarte jeg og så ned i bakken. "Jeg skjønte det. Det er vel derfor du er nedfor nå om dagen?" Jeg fortsatt med å se ned i bakken mens vi gikk. "Ja, det er derfor," svarte jeg. Han dultet vennskapelig borti skulderen min. "Det vil komme flere jenter, Morten. Du er veldig ung nå, så du har tida foran deg." sa han. Jeg smilte vagt og sa: "Ja, jeg satser på det."

Endelig kom vi frem til hans hus. Vi gikk inn i entreen, tok av oss jakkene og skoene, og gikk deretter inn i stua. "Vil du ha en øl?" spurte han og rakte meg en Aass pilsner. "Klart det!" svarte jeg og tok imot flaska. Vi satte oss i stua ved salongbordet, skålte og tok en slurk av ølen, og rullet hver vår rullings. "Det er derfor jeg inviterte deg over til meg i kveld," sa han og kikket på meg: "Jeg har skjønt at bruddet mellom deg og dama er vondt for deg, så jeg tenkte at du ville ha godt av å få tankene over på noe annet en stund." Jeg takket for hans omtanke og lurte på hva han hadde i bakhånd.

Han spurte: "Du liker jo musikk?" Jeg nikket, tok ett par dype drag av rullingsen og ventet på at han skulle fortsette. "Hva veit du om blues?" spurte han så. Jeg gransket hjernen mens jeg tok en ny slurk av ølen og svarte: "Egentlig ingneting?" "Blues handler om det å være på bånn og så reise seg igjen. Om hvor vanskelig livet er for oss alle noen ganger," sa han mens han rulla seg en ny røyk. "Veit du noe om negro-gospel, da?" fortsatte han. "Nei, det gjør jeg igrunnen ikke," svarte jeg.

Han fyrte opp rullingsen og tok noen drag. Så fortalte han om hvordan det hele startet med negro-gospel. At negro-gospel ble grunnlaget for blues, at blues deretter ble grunnlaget for rhythm and blues, og at deretter ble rock n´ roll født. Mens han fortalte drakk vi av ølen. Nye flasker ble satt på bordet i tur og orden. "Jøss!" tenkte jeg for meg selv mens jeg lyttet til ham. "Nå får jeg jammen en innføring i musikkhistorie av nabo´n!"

Han fortalte at selve uttrykket blues stammer fra den amerikanske borgerkrigen. Soldatene skrev brev hjem om de forferdelige forholdene ved fronten, om at de var nedfor og deprimert på grunn av det, og at "feeling blue" ble uttrykket blant dem om det å føle seg helt på bånn.

Da han hadde fortalt ferdig spurte han om jeg likte Eric Clapton. Jeg svarte at jeg knapt hadde lytta på Clapton. "Da er det sannelig på tide!" sa han og gikk mot stereoanlegget. Han satte på ei plate og musikken fløt ut i stua. Ennå i dag husker jeg den første låta som rullet ut av høytalerne. Cocaine fylte stua og ga meg meget gode vibber. Drivet i den tunge bassen og gitarspillet til Clapton var både rått og suverent.

Kvelden fortsatte mens plate etter plate ble spilt. Alle med Eric Clapton. Ei flaske med hjemmebrent var satt på bordet, men jeg hadde ikke lyst på det. Syntes at Aass pilsner smakte mye bedre. Røyken fra rulletobakken vi røkte hang tungt i stua. Hele rommet var fylt av blues og en søtlig duft av øl og brennevin. Vi prata og drakk. Det vil si at egentlig prata han og jeg lyttet for det meste.

Han spurte meg etter ei stund om jeg hadde et forhold til poesi. "Tja? Litt ved lyrikken på låtene til Beatles." svarte jeg. "Det er bra! Da må vi ha poesi nå," sa han, reiste seg fra sofaen og gikk til bokhylla. Da han kom tilbake hadde han ei diktbok i handa. Han satte seg i sofaen igjen, bladde en kort stund i boka, og fant til slutt et dikt som han leste. Jeg husker ikke i dag hvilket dikt det var, men jeg husker at det handlet om en ung gutt som slipte kniv på en stor rund slipestein mens sola brant. Mens han dreiv den tunge slipesteinen med hånden rant svetten ned i ansiktet hans og ryggen verket.

Det var et flott dikt som beveget meg. Måten nabo´n leste det på gjorde det intenst på en måte. Jeg hadde aldri opplevd poesi slik før, så det var kanskje akkurat der og da at min lidenskap for poesi begynte. Men når jeg tenker etter er jeg ikke helt sikker på det. Beatles hadde jo vakt min interesse for poesi noen år i forveien. men uansett var denne opplevelsen med at han leste diktet for meg veldig fin. Såpass at den gjorde noe med meg. Han leste flere dikt og jeg lyttet. Etterhvert begynte vi å bli påseilet. Kassa med Aass pilsner var iferd med å bli tømt. Jeg kjente at natten var sabla bra.

Plutselig spurte han om jeg noengang hadde skutt med hagle. "Nei, det har jeg ikke." svarte jeg, noe forbauset over å få et slikt spørsmål. "Hva? Har du ikke skutt med hagle, gutt?" utbrøt han høyt, "Da er det sannelig på tide!" På ny reiste han seg fra sofaen, nå litt ustø, fokuserte blikket, og gikk ned trappa til kjelleren. "Hva har han tenkt å gjøre nå?" lurte jeg på mens jeg ventet i stua.

Han kom opp igjen med ei hagle og en eske patroner. "Nå skal du få skyte med hagle," sa han mens han tok to patroner opp fra esken. "Bli med ut på balkongen," fortsatte han da han hadde puttet patronene i hagla. Jeg ble lamslått og tenkte på hvordan jeg skulle takle situasjonen. "Nei! Faen i helvete! Dette er altfor farlig," tenkte jeg og gikk mot ham: "Er du spenna gærn? Vi er fulle begge to! Vi kan ikke skyte med hagle nå. Hva tror du naboene dine vil gjøre? De kommer til å ringe lensmannen, og da vil vi begge få skikkelig trøbbel." Han kikka forfjamset på meg. Etter å ha kikket slik på meg i noen sekunder la han hagla forsiktig ned på bordet. "Hm! Du har helt rett. Vi er for fulle til å skyte med hagle nå. Men! Du må bli med meg på skytebanen til uka. Da skal du få skyte." Han gikk ned med hagla og patronene i kjelleren igjen. Jeg pustet lettet ut.

Da han kom tilbake satte vi oss godt ned i stua. Og så fortsatte vi natten med blues og poesi helt til det lysnet av dag.

 

 

 

Cocaine

If you wanna hang out you've got to take her out.
Cocaine.
If you wanna get down, down on the ground.
Cocaine.

She don't lie, she don't lie, she don't lie;
Cocaine.

If you got bad news, you wanna kick them blues.
Cocaine.
When your day is done and you wanna run.
Cocaine.

She don't lie, she don't lie, she don't lie;
Cocaine.

If your thing is gone and you wanna ride on.
Cocaine.
Don't forget this fact, you can't get it back.
Cocaine.

She don't lie, she don't lie, she don't lie;
Cocaine.

- J. J. Cale