Notater

17. jan, 2017

 

"When a man’s stomach is full it makes no difference if he is rich or poor."

 

- Euripedes

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mina sista pengar

Jag la mina sista pengar
I en gammal gård
På en höjd ute vid havet
Och stormen ven och regnet föll
Men efter nån månad
Så visste jag hur jag ville ha det
Och jag målade väggarna
I vitt och gult
Och eldade upp gammel bråte
Och röken for över åker och fält
Och försvann ute bland skummande vågor.

Ah liv
En man som är förti
Kan leva eller dö
Kan stanna i det han har
Eller så ännu ett frö
Kan säja att han gjort allt
Han ville göra
Eller säja att det finns mycket mer
Och hålla drömmen vid liv
Drömmen vid liv.

Jag skaffa en häst och en hund
Och en get
Ett par kattar, några höns
Bara för att få se dom va där
Och min dotter kom ner
Från stan några dar
Och hon sa: Jag vill stanna
Jag kan nog få det bra här
Och jag träffa en kvinna
Mest av en slump
En natt utanför hotellet
Och en dag på stranden
Sa hon: Nu när du är fri
Kan vi två gifta oss istället

Jag vet vi skämta om den
Hårda vägen
Och några av oss gick den
Men numer känner jag inte
Längre nån skuld
Jag kunde ha skaffat mej fiender
Men dom ända jag vet att jag har
Är min rädsla
Och mina tankar på guld.

Jag såg pengarna komma
Jag såg pengarna gå
Jag såg dom öppna dörrar
Jag såg dom stänga mitt hjärta
För vinden
Så jag drog ett streck
Och sa: Aldrig mer
Jag bytte makt, affärer, kontakter
Mot Frihet och minnen
Nu vaknar jag tidigt
Och gör mitt jobb
Och jag gör det så bra som jag kan
Och jag har en kvinna
Som är min vän
Och hon vet att jag är hennes man.

- Ulf Lundell

 

 

 

Nettsider:

 

Mexican scrambled eggs: The perfect breakfast recipe and hangover cure (Metro):

http://metro.co.uk/2014/02/25/mexican-scrambled-eggs-the-perfect-breakfast-recipe-and-hangover-cure-4316532/

 

Slik lager du din egen tortilla (NRK):

https://www.nrk.no/mat/slik-lager-du-din-egen-tortilla-1.12264778  

 

 

 

2. jan, 2017

 

"Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi de ikke ser med øynene, noen fordi de ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre."

 

- Erling Stordahl

 

 

Jeg sitter her ved arbeidsbordet på mitt soveværelse med en kopp nylaget espresso kaffe. Stryker en fyrstikk og fyrer opp pipa, tar ett par dype drag og får liv i gloen. En dåm av kaffe og pipetobakk henger tungt i værelset.

Det er grytidlig mandag morgen. Ute er det bekmørkt. Byen er såvidt iferd med å våkne til liv. Nyttårshelgen er overstått, og en ny dag og et nytt år ligger foran meg.

Jeg tar en slurk av kaffen, kjenner at den river bra. Kaffen er kjøpt i innvandrerbutikken på nærsenteret her jeg bor og er meget god. Aroma av røstede kaffebønner, røyk, tjære, nøtter og lakrisrot. En rik og fyldig kaffe med god bitterhet. Jeg pleier å kjøpe min kaffe enten på spesialbutikker for kaffe og te eller på innvandrerbutikker. Slike butikker har den aller beste kaffen.

Jeg tar dype drag av pipa. Blåser så den kremete røken rolig ut igjen. Pipa er stappet med ren Virginia tobakk. Aroma av kvister, balsam, sitrus, eiketresfat, modent eple, lær, lyng og litt moskus. Det er en god pipetobakk. Jeg liker den bløte og rene aromaen som Virginia har.

Mens jeg sitter her med kaffen og pipa tenker jeg på året som har gått, alt jeg opplevde og mennesker jeg møtte. Det var et innholdsrikt år. Men det var også et tildels slitsomt år. Jeg håper at det nye året vil bli lettere. Mot slutten av fjoråret hadde jeg det ikke godt. Det har jeg nå. Flere bra ting skjedde den siste måneden og det løftet meg. Det fineste var varmen og støtten som jeg fikk av mine venner. Dernest mitt nye engasjement i Grusomhetens Teater. Og til slutt mulighet for vennskap med nabo´n i oppgangen her jeg bor.

Fjoråret fikk altså en meget bra avslutning. Det gjør at jeg ser frem til det nye året. Hva som vil skje i tiden fremover vet jeg selvsagt ikke i skrivende stund. Noe vet jeg dog. Etter eget ønske skal jeg begynne i terapi hos psykiater denne måneden. Terapi er en måte å bli bedre kjent med seg selv på samt rydde opp i tanker og følelser. En metode for å få bedre selvinnsikt, for å si det slik. Det er iallfall mitt ønske med terapien. Jeg er spent på hvordan terapien vil lagt opp og hvor lenge den vil vare.

Jeg er også spent på når jeg får meg ny jobb og hva slags jobb det blir. Jeg tok kurs på karreieresenteret Din Utvikling i desember i fjor. Nå i januar blir det oppfølging av kurset. Mine veiledere på karrieresenteret har sagt at de skal få meg i jobb. Jeg stoler på dem. Når jeg får en ny jobb håper jeg at det vil være et godt arbeidsmiljø. Årene jeg jobbet på Vinmonopolet har gjort at jeg har tenkt en god del. Først og fremst har jeg tenkt over hvor viktig det er med et velfungerende og godt arbeidsmiljø. Videre har jeg tenkt over betydningen av at kolleger behandler hverandre med respekt og aktsomhet, viser omtanke og er hensynsfulle. Er medmennesker overfor hverandre, rett og slett.

Det var ikke slik i de butikkene jeg jobbet på i Vinmonopolet, for å si det pent. Men uansett hvordan det var. Vinmonopolet er et avsluttet kapittel. Jeg har bevisst brent alle broer. Jeg gjorde det for å rydde Polet av veien som fremtidig mulighet. Og det gjorde jeg fordi jeg ønsker ikke å tenke på mulig jobb der. Dermed kan jeg legge den vonde erfaringen som arbeidsmiljøet på Polet var bak meg. Det gjør at jeg kan se fremover og konsentrere meg helt og holdent om det. Og det er slik jeg vil ha det.

Et ønske jeg har er å ta opp igjen studiene på universitetet. Jeg fullførte nesten master i historie for noen år siden. Hvis det er mulig å gjenoppta studiene vil jeg mer enn gjerne det. Da må jeg isåfall ha pengene. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan jeg skal få penger, men venner jeg har snakket med sa at det finnes ulike ordninger. Det vil jeg undersøke og få avklart de nærmeste dagene.

Jeg tar en ny slurk av den sterke kaffen, kjenner at den river bra. Og jeg tar dype drag av pipa, nyter tobakkens bløte og rene aroma.

Det er fremdeles bekmørkt ute. Byen er nå iferd med å våkne til liv. Jeg er sikker på at det vil bli en god dag. Det nye året har iallfall fått en god start. I ettermiddag vil jeg ta en tur til nabo´n og spørre om han har lyst på å komme på kaffe en dag. Et vennskap med ham er den aller fineste starten på det nye året som jeg kunne ha fått.

Jeg føler meg opplagt og er glad. Skjenker ny kaffe i koppen og tar en forsiktig slurk. Duften av kaffe brer seg i hele værelset. Det er en god duft. Snart skal jeg ha frokost med hjemmebakt brød, bløtkokt egg, skinke, ost og syltetøy. Og så er dagen igang...

 

 

 

Se, hvilken morgenstund!
Solen er rød og rund.
Nina er gået i bad.
Jeg spiser ostemad.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Blomsterne blomstrer op.
Der går en edderkop.
Fuglene flyver i flok
når der er mange nok.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Græsset er grønt og vådt.
Bierne har det godt.
Lungerne frådser i luft.
Åh, hvilken snerleduft!
Glæden er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Sang under brusebad.
Hun må vist være glad.
Himlen er temmelig blå.
Det kan jeg godt forstå.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Nu kommer Nina ud,
nøgen, med fugtig hud,
kysser mig kærligt og går
ind for at re’ sit hår.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

- Benny Andersen

 

 

 

18. des, 2016

 

 

"Nederlagene er som det visne løv - av den muld skal vi gro."

 

- Nini Roll Anker

 

 

 

 

 

 

Jeg har mange minner fra min barndom. Noen av de er lyse mens andre er mørke. Når jeg tenker tilbake på min barndom står den for meg som sammensatt. Den var ikke bare lys og lett. Hadde jeg påstått noe slikt ville jeg ha løyet, både overfor meg selv som overfor andre. Det vil jeg ikke. I perioder av mitt liv har jeg slitt med vonde følelser og tunge tanker, og jeg tror at mye av grunnlaget ble lagt i min barndom.

Mor og far skilte seg da jeg var 8 år gammel. Det var en traumatisk og opprivende skilsmisse. De hadde det ikke godt sammen som ektepar, noe familien selvsagt ble preget av. Etter skilsmissen flyttet far tilbake til Oslo som han opprinnelig kom fra. Mor flyttet til bygda Krokstadelva i Nedre Eiker kommune. Jeg kunne velge om jeg ville bo sammen med mor eller far. Jeg valgte mor. Mor hadde mange gode og sterke sider, og hun fikk til mye i sitt liv, men alkoholen ødela for henne. Hun drakk mye og var på grensen til å være alkoholiker. Hennes alkoholbruk var et symptom på at hun sleit med sitt liv. Jeg dømmer henne derfor ikke for det. Likefullt bidro drikkingen til at vårt hjem ikke var godt. Jeg husker konfrontasjoner med høylytt krangling når andre familiemedlemmer var tilstede, gråting og slike ting.

Mor viste også liten interesse for det å ha familie. Hun syslet med sine egne ting. Vi feiret sjelden 17. mai sammen, for å ta det som et eksempel. Videre kunne feiringen av jul, nyttår og påske være så der. På den annen side kjøpte mor seg et flott sommerhus ved fiskerlandsbyen Gilleleje på Sjælland i Danmark. Der hadde vi mange fine somre sammen og jeg minnes de med varme. Far tok meg aldri med på ferie. Han som mor viste liten interesse for å ha familie, men syslet med sine egne ting. Men også han gjorde noe som var veldig bra. Han lærte meg å like å lese bøker. Det er jeg ham stor takk skyldig for.

Allerede i min tidlige ungdom sleit jeg og var ofte langt nede. Hva årsaken var vet jeg ikke, men jeg antar at fordi jeg ikke hadde en stabil og trygg familie rundt meg ble det slik. På ungdomsskolen var jeg urolig. Jeg ble stadig kalt inn på kontoret, fikk advarsler, nedsatt karakter i orden og oppførsel samt brev med hjem. En av skolens psykologer mente at min atferd kunne forklares med den opprivende skilsmissen mellom mor og far. Videre ble jeg mye mobbet av mine medelever. Selv om jeg fortalte mor og far om mobbingen grep de ikke inn.

Mitt forhold til alkohol begynte tidlig. Allerede i begynnelsen av tenårene dro jeg på fester sammen med eldre ungdommer der jeg fikk alkohol. Første gangen jeg drakk meg full var jeg 13 år gammel. Jeg var alene hjemme og drakk øl, whisky og likør. Noen timer senere fant mor meg liggende livløs på gulvet på mitt gutteværelse. Lege ble straks tilkalt. Han fant ingen puls, og han sa at om han hadde kommet 20 minutter senere ville jeg ha vært død. Jeg ble kjørt inn til Buskerud Sentralsykehus i ambulanse. På sykehuset ble jeg lagt rett inn på intensiven der jeg fikk sprøyter som skulle holde hjertet igang. Jeg var i koma. Midt på natten våknet jeg. En sykepleier satt ved siden av sengen og holdt vakt over meg. Da jeg våknet tilkalte hun vakthavende lege. Han kom og så på meg og tok min puls.

Det sier seg selv at en ungdom som gjør slike ting ikke har det helt godt. Da jeg var ferdig med videregående trodde jeg at jeg kunne legge det vonde i barndommen og ungdomstiden bak meg og starte på ny frisk. Der tok jeg grundig feil.

Først var jeg ett år i militæret. Så jobbet jeg ett år på Aass Bryggeri. Etter det gikk jeg ett år på folkehøgskole. Etter folkehøgskolen jobbet jeg ett år som fast lærervikar på en ungdomsskole. Disse fire årene skulle legge de første brikkene til det som ble mitt voksne liv. Da jeg begynte på Blindern var jeg full av optimisme og pågangsmot. De første to-tre årene var også bra, men så traff jeg veggen. Og jeg traff den meget hardt.

Mange år har nå gått og jeg er blitt en middelaldrende mann på 50. Mitt liv har hatt både oppturer og nedturer, slik det også er for alle andre. Den mest avgjørende erfaringen jeg har gjort så langt er min psykiske lidelse. Selv om jeg ble friskmeldt for 19 år siden opplever jeg perioder der jeg sliter. En slik periode har jeg hatt siden forsommeren i år.

Det begynte med en forelskelse som brakte meg ut av balanse. Etter forelskelsen fikk jeg en nedtur som varte omtrent hele sommeren. Tidlig på høsten hadde jeg traumatiske opplevelser som forsterket nedturen. Og så kom selvmordstankene.

Jeg har slitt med selvmordstanker før. De kommer og går, og noen ganger kan jeg slite med de lenge. Å slite med selvmordstanker er normalt etter å ha vært igjennom tung psykisk lidelse. Mange som har vært i psykiatrien opplever det og ikke alle overlever. Sånn sett har jeg vært veldig heldig. Jeg har til nå overlevd, selv om det var nære på en gang. I høst og i vinter har jeg fått god støtte av mine venner samt min fastlege. Mine venner har stilt opp og vist meg omtanke, selv om det var krevende for dem i perioder.

Tidligere i høst tilbød min fastlege meg terapi hos psykiater for å få bearbeidet selvmordstankene. Jeg avslo først, men har nå bedt ham om å sette meg opp til terapi likevel. Mine venner samt noen av de som følger meg på Twitter oppfordret meg sterkt til å gå i terapi. Etter det jeg antar skal jeg begynne i terapi på nyåret, så får jeg se hva som kommer ut av det. Slik terapi er en langvarig prosess.

I skrivende stund har jeg det langt bedre enn hva tilfellet var i sommer og i høst. Mine tanker er klare og følelsene lette. Jeg sliter ikke. Iallfall ikke akkurat nå.

  

 

 

Mitt hjerte

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hva han får.

Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven å ta seg en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn.

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør etter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hva det eier og har.
Og det får ikke svar.

Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved meg selv jeg har kjær,
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.

Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinns.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

- Jens Bjørneboe

 

 

 

23. sep, 2016

 

"If your lookin' for trouble
I'm the man to see
If you're looking for satisfaction
There's satisfaction guaranteed"

- B. Scott/A. Young/M. Young

 

 

 

 

 

 

 

Her kommer en spennende skildring av hvordan jeg pleier å bruke fredagskveldene.

På disse kveldene går det i god mat (som regel blodig biff, men ikke alltid), egnet vin av ett eller annet slag, bra whisky (enten singel skotsk malt eller solid bourbon), god tobakk (som regel pipetobakk, men innimellom feit cigar), poesi som passer anledningen, fet rock n´ roll og skitten bluesrock (som oftest AC/DC og Jimi Hendrix).

Jeg har holdt på med dette noen år nå og fremdeles synes jeg det er like moro.

Skildringen vil bli utførlig. 

Heng med!

 

 

 

19. sep, 2016

 

"A father is a man who expects his son to be as good a man as he meant to be. A father is someone who carries pictures where his money used to be."

 

- Frank A. Clark

 

 

Du var et sammensatt menneske og hadde flere sider. Noen av dine sider var lyse. Noen var mørke. Du var på mange måter en god far og jeg så opp til deg. For meg var du forbildet og jeg ville bli som deg. Du var sterk, bevisst, klok og kunnskapsrik. Du fikk til ting i ditt liv som var alt annet enn opplagt at du skulle få til. Fordi du maktet å få til disse tingene beundret jeg deg. 

Med din bakgrunn fra en fattig småkårs familie på Kampen var løpet kjørt allerede da du ble født. Det var kroppsarbeider du skulle bli og du skulle leve ditt liv langt nede på den sosiale rangstigen. Bøker og kunnskap var ikke ment for sånne som deg, med din bakgrunn fra det nedre sjikt i arbeiderklassen. Slikt var ment for borgerskapet og de fine. Men det brydde du deg ikke om.

Allerede i de tidlige guttedagene dro du ned på biblioteket for å lese bøker. De andre guttene i nabolaget spilte fotball på løkka, men du dro altså ned på biblioteket. Der satt du, dag etter dag, kveld etter kveld, og leste. Slik bygget du deg opp en kunnskapsbase som skulle legge grunnlaget for ditt voksne liv.

Du valgte å ta realskolen da det var ment at du skulle gå ut i arbeidslivet. Din mor støttet deg i ditt valg. Hun var den eneste i din familie som gjorde det. De andre ble provosert og spurte om hvem du trodde at du var, om det ikke var bra nok for deg å være arbeider slik som dem. Etter realskolen tok du så lærerskolen. Du hadde bestemt deg. Det var lærer du skulle bli.

Gradvis jobbet du deg oppover på den sosiale rangstigen. Likevel glemte du aldri dine røtter. Du visste hvor du kom fra og det bevarte du inni deg hele livet. Senere i ditt liv ble du spesialpedagog. Du kom så langt at du ble skolestyrer og rektor. I tillegg ble du formann for spesialskolerådet. Det var et slit for deg, men du fikk det til. Du maktet å løfte deg selv opp fra de lave kårene som du egentlig var ment å tilhøre og komme inn i småborgerskapet. Det berodde på din uvanlige viljestyrke, men også på din klokskap. Det var fantastisk at du fikk til denne klassereisen, men reisen hadde sin pris. Du ble formet av reisen, og noe av det du ble formet til var ikke helt bra.

Da jeg var barn tok du meg ofte med på kino for å se filmer med Tarzan og Lyn Gordon. Vi satt der i kinosalen og så filmene sammen mens vi gumlet sjokoladen og karamellene som du hadde kjøpt til oss. Vi spilte også mye Monopol sammen. Hver gang jeg spurte deg om vi kunne spille Monopol sa du alltid ja. Og du lærte meg å spille sjakk. Da jeg var ungdom tok du meg med på rusleturer på Kampen og Vålerenga og fortalte meg om dine guttdager der. Og jeg elsket at du gjorde det.

Du fortalte meg også om bøker du hadde lest, om forfattere og tenkere, og mest av alt om historie. Og du lærte meg å lese bøker. Slik åpnet du kunnskapens verden for meg. Det er den største gaven du ga meg. Jeg står i takknemlighetsgjeld til deg for at du gjorde det.

Men du hadde ditt sterke temperament og det fikk jeg lære å kjenne...

Du hadde problemer med å kontrollere ditt sinne og noen ganger gikk det galt. Det hendte at du slo meg da jeg var barn. Ved at du gjorde det ble jeg redd deg, tross at jeg var så glad i deg som det jeg var. Og du var svært autoritær. Du skulle alltid være den som bestemte. Du skulle også være den som alltid hadde rett. Var noen uenige med deg var det de som hadde feil og ikke du. De måtte gi deg rett da du visste alt som var nødvendig å vite, iallfall nesten alt. Og du kunne bli sint om de ikke gjorde det.

Overfor meg kunne du bli sint om jeg ikke ga deg rett i ting som du mente var viktig. Du var sta, påståelig og egensindig. Slik ødela du nærheten mellom deg og meg, og fordi du ikke kontrollerte ditt temperament lærte jeg altså å frykte deg.

Du var også meget formell i alle ting. Det var som om du dekket deg bak en mur av formalitet. Sjelden så jeg at du viste følelser. En av de få gangene jeg fikk se det var da din mor døde. Da ble du veldig lei deg. Likevel prøvde du å skjule din sorg overfor oss. Du skulle bare ikke være svak og sårbar. Du skulle alltid være den sterke og kloke i alt. På den måten ødela du mye for deg selv. Du var glad i din familie, men valgte en merkelig måte å vise det på.

Du gjorde flere ting som jeg ennå i dag har problemer med å forstå. Det du gjorde var så alvorlig at jeg fikk et vanskelig forhold til deg. Tross det var jeg villig til å tilgi deg alt, men da jeg ble voksen gjorde du noe som rammet meg meget hardt. Det du gjorde mot meg sliter jeg med fremdeles, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å tilgi deg det. Mitt bilde av deg ble fullstendig endret og jeg spekulerte en stund på om du innerst inne var ondsinnet.

Det du gjorde førte til at kontakten mellom deg og meg ble brutt de siste årene du levde. Jeg var ikke tilstede ved ditt dødsleie. Jeg kom ikke i begravelsen. Og jeg har ennå ikke besøkt ditt gravsted på gravlunden. 

 

 

 

If

If you can keep your head when all about you   
    Are losing theirs and blaming it on you,   
If you can trust yourself when all men doubt you, 
    But make allowance for their doubting too;   
If you can wait and not be tired by waiting, 
    Or being lied about, don’t deal in lies, 
Or being hated, don’t give way to hating, 
    And yet don’t look too good, nor talk too wise: 
 
If you can dream—and not make dreams your master;   
    If you can think—and not make thoughts your aim;   
If you can meet with Triumph and Disaster 
    And treat those two impostors just the same;   
If you can bear to hear the truth you’ve spoken 
    Twisted by knaves to make a trap for fools, 
Or watch the things you gave your life to, broken, 
    And stoop and build ’em up with worn-out tools: 
 
If you can make one heap of all your winnings 
    And risk it on one turn of pitch-and-toss, 
And lose, and start again at your beginnings 
    And never breathe a word about your loss; 
If you can force your heart and nerve and sinew 
    To serve your turn long after they are gone,   
And so hold on when there is nothing in you 
    Except the Will which says to them: ‘Hold on!’ 
 
If you can talk with crowds and keep your virtue,   
    Or walk with Kings—nor lose the common touch, 
If neither foes nor loving friends can hurt you, 
    If all men count with you, but none too much; 
If you can fill the unforgiving minute 
    With sixty seconds’ worth of distance run,   
Yours is the Earth and everything that’s in it,   
    And—which is more—you’ll be a Man, my son!
 
- Rudyard Kipling