Notater

9. jun, 2018

 

"Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største."

- Hermann Hesse

 

 

 

 

 

 

I sommer har jeg tenkt å lese to skuespill og et gedigent verk. Skuespillene er Who´s Afraid of Virginia Woolf? av Edward Albee og Waiting For Godot av Samuel Beckett. Det gedigne verket er På sporet av den tapte tid av Marcel Proust.

I går ettermiddag var jeg innom Deichmanske Hovedbibliotek og lånte Who´s Afraid of Virginia Woolf? Filmen med Elizabeth Taylor og Richard Burton i hovedrollene har jeg sett flere ganger, men ennå ikke sett stykket i noe teater eller lest boka. Det ønsker jeg å gjøre noe med. Bærende tema i Who´s Afraid of Virginia Woolf? er redselen for å miste livsløgnen og dermed bli tvunget til å erkjenne livet slik man faktisk lever det. Et tema som angår de aller fleste av oss, vil jeg tro.

Waiting For Godot regnes som kanskje det viktigste skuespillet i vår tid. Jeg så stykket fremført på Nationaltheatret for noen år siden. Toralv Maurstad og Espen Skjønberg gjorde glitrende roller som Vladimir og Estragon. Jeg fikk sett stykket hele tre ganger før det ble tatt av plakaten. Først to ganger på Amfiscenen, så en gang på Hovedscenen. Opplevelsen av stykket var best på Amficenen, synes jeg. Det er jo egentlig et kammerspill og dermed uegent for en stor scene. Jeg har Waiting For Godot i bokhylla. Kjøpte boka på Tronsmo bokhandel i fjor våres, men har ennå ikke fått lest den.

Videre vil jeg kjøpe På sporet av den tapte tid av Marcel Proust når skattepengene kommer. Det er et veldig verk, både i antall sider og tema, som vil ta meg lang tid å lese. Antakelig kommer jeg til å bruke hele sommeren og store deler av høsten på å lese det. Helt siden jeg var student har jeg villet lese dette myteomspunnede verket. Nå vil jeg gjøre noe med det.

Planen er at jeg leser Who´s Afraid of Virginia Woolf? først. Deretter leser jeg Waiting For Godot. Ingen av de to bøkene er tykke, så de er relativt raske å komme igjennom, selv om de ikke er pageturnere. Resten av sommeren vil så bli satt av til På sporet av den tapte tid. Det skal bli spennende å endelig komme igang med dette svære verket om tidsånden som var på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg gleder meg!

En mer utfyllende artikkel kommer snart...

 

 

 

In The Summertime

In the summertime when the weather is hot
You can stretch right up and touch the sky
When the weather's fine
You got women, you got women on your mind
Have a drink, have a drive
Go out and see what you can find

If her daddy's rich, take her out for a meal
If her daddy's poor, just do what you feel
Speed along the lane
Do a ton or a ton and twenty-five
When the sun goes down
You can make it, make it good and really fine

We're no threat people, we're not dirty, we're not mean
We love everybody, but we do as we please
When the weather's fine
We go fishing or go swimming in the sea
We're always happy
Life's for living, yeah, that's our philosophy

Sing along with us, dee-dee dee-dee dee
Da doo da-da da, yeah, we're hap-pap-py

When the winter's here, yeah, it's party time
Bring your bottle, wear your bright clothes
'Cause it will soon be summertime
And we'll sing again
We'll go driving or maybe we'll settle down
If she's rich, if she's nice
Bring your friends and we'll all go into town

In the summertime when the weather is hot
You can stretch right up and touch the sky
When the weather's fine
You got women, you got women on your mind
Have a drink, have a drive
Go out and see what you can find

If her daddy's rich, take her out for a meal
If her daddy's poor, just do what you feel
Speed along the lane
Do a ton or a ton and twenty-five
When the sun goes down
You can make it, make it good and really fine

We're no threat people, we're not dirty, we're not mean
We love everybody, but we do as we please
When the weather's fine
We go fishing or go swimming in the sea
We're always happy
Life's for living, yeah, that's our philosophy

Sing along with us, dee-dee dee-dee dee
Da doo da-da da, yeah, we're hap-pap-py

- Ray Dorset

 

 

 

17. jan, 2017

 

"Deserve your dream."

- Octavio Paz

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mexican Blood

She was a mexican girl, she had mexican blood
I seen it the night that she died
She was a mexican girl, she had mexican blood
Oh how she could drive that mexican boy wild

He's on the run near el paso
And he'll cross all across america
He's leaving behind old mexico
And his girl that pretty mexican girl that died

She had mexican blood

He was a mexican boy with a mexican smile
And he drank a little tequila
He was a mexican boy in a mexican town
And oh how he loved his young senorita

Now and then he'd cross the rio grande
And he'd come back a wanted hunted man
And his mexican girl was his mexican prize
And that girl was his girl that pretty mexican girl that died

She had mexican blood

He was a cowboy's boy and a cowboy's son
And on his side he had a gun
He was a cowboy's boy, he was the law
He was out looking for someone

That night he rode into town
The mexican boy tried to gun him down
That's when his heart broke up inside 'cause lying on the ground
Was his girl that pretty mexican girl, she died

She had mexican blood

He loved her and she loved him
And when he lost her
Oh how it hurt him

He loved her
I seen it the night she died
That's when he lost her

Now his heart is broken
He loved her and she loved him
And when he lost her he lost everything

- Philip Parris Lynnot 

 

 

 

 

Nettsider:

 

Mexican scrambled eggs: The perfect breakfast recipe and hangover cure (Metro):

http://metro.co.uk/2014/02/25/mexican-scrambled-eggs-the-perfect-breakfast-recipe-and-hangover-cure-4316532/

 

Slik lager du din egen tortilla (NRK):

https://www.nrk.no/mat/slik-lager-du-din-egen-tortilla-1.12264778  

 

 

 

2. jan, 2017

 

"Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi de ikke ser med øynene, noen fordi de ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre."

 

- Erling Stordahl

 

 

Jeg sitter her ved arbeidsbordet på mitt soveværelse med en kopp nylaget espresso kaffe. Stryker en fyrstikk og fyrer opp pipa, tar ett par dype drag og får liv i gloen. En dåm av kaffe og pipetobakk henger tungt i værelset.

Det er grytidlig mandag morgen. Ute er det bekmørkt. Byen er såvidt iferd med å våkne til liv. Nyttårshelgen er overstått, og en ny dag og et nytt år ligger foran meg.

Jeg tar en slurk av kaffen, kjenner at den river bra. Kaffen er kjøpt i innvandrerbutikken på nærsenteret her jeg bor og er meget god. Aroma av røstede kaffebønner, røyk, tjære, nøtter og lakrisrot. En rik og fyldig kaffe med god bitterhet. Jeg pleier å kjøpe min kaffe enten på spesialbutikker for kaffe og te eller på innvandrerbutikker. Slike butikker har den aller beste kaffen.

Jeg tar dype drag av pipa. Blåser så den kremete røken rolig ut igjen. Pipa er stappet med ren Virginia tobakk. Aroma av kvister, balsam, sitrus, eiketresfat, modent eple, lær, lyng og litt moskus. Det er en god pipetobakk. Jeg liker den bløte og rene aromaen som Virginia har.

Mens jeg sitter her med kaffen og pipa tenker jeg på året som har gått, alt jeg opplevde og mennesker jeg møtte. Det var et innholdsrikt år. Men det var også et tildels slitsomt år. Jeg håper at det nye året vil bli lettere. Mot slutten av fjoråret hadde jeg det ikke godt. Det har jeg nå. Flere bra ting skjedde den siste måneden og det løftet meg. Det fineste var varmen og støtten som jeg fikk av mine venner. Dernest mitt nye engasjement i Grusomhetens Teater. Og til slutt mulighet for vennskap med nabo´n i oppgangen her jeg bor.

Fjoråret fikk altså en meget bra avslutning. Det gjør at jeg ser frem til det nye året. Hva som vil skje i tiden fremover vet jeg selvsagt ikke i skrivende stund. Noe vet jeg dog. Etter eget ønske skal jeg begynne i terapi hos psykiater denne måneden. Terapi er en måte å bli bedre kjent med seg selv på samt rydde opp i tanker og følelser. En metode for å få bedre selvinnsikt, for å si det slik. Det er iallfall mitt ønske med terapien. Jeg er spent på hvordan terapien vil lagt opp og hvor lenge den vil vare.

Jeg er også spent på når jeg får meg ny jobb og hva slags jobb det blir. Jeg tok kurs på karreieresenteret Din Utvikling i desember i fjor. Nå i januar blir det oppfølging av kurset. Mine veiledere på karrieresenteret har sagt at de skal få meg i jobb. Jeg stoler på dem. Når jeg får en ny jobb håper jeg at det vil være et godt arbeidsmiljø. Årene jeg jobbet på Vinmonopolet har gjort at jeg har tenkt en god del. Først og fremst har jeg tenkt over hvor viktig det er med et velfungerende og godt arbeidsmiljø. Videre har jeg tenkt over betydningen av at kolleger behandler hverandre med respekt og aktsomhet, viser omtanke og er hensynsfulle. Er medmennesker overfor hverandre, rett og slett.

Det var ikke slik i de butikkene jeg jobbet på i Vinmonopolet, for å si det pent. Men uansett hvordan det var. Vinmonopolet er et avsluttet kapittel. Jeg har bevisst brent alle broer. Jeg gjorde det for å rydde Polet av veien som fremtidig mulighet. Og det gjorde jeg fordi jeg ønsker ikke å tenke på mulig jobb der. Dermed kan jeg legge den vonde erfaringen som arbeidsmiljøet på Polet var bak meg. Det gjør at jeg kan se fremover og konsentrere meg helt og holdent om det. Og det er slik jeg vil ha det.

Et ønske jeg har er å ta opp igjen studiene på universitetet. Jeg fullførte nesten master i historie for noen år siden. Hvis det er mulig å gjenoppta studiene vil jeg mer enn gjerne det. Da må jeg isåfall ha pengene. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan jeg skal få penger, men venner jeg har snakket med sa at det finnes ulike ordninger. Det vil jeg undersøke og få avklart de nærmeste dagene.

Jeg tar en ny slurk av den sterke kaffen, kjenner at den river bra. Og jeg tar dype drag av pipa, nyter tobakkens bløte og rene aroma.

Det er fremdeles bekmørkt ute. Byen er nå iferd med å våkne til liv. Jeg er sikker på at det vil bli en god dag. Det nye året har iallfall fått en god start. I ettermiddag vil jeg ta en tur til nabo´n og spørre om han har lyst på å komme på kaffe en dag. Et vennskap med ham er den aller fineste starten på det nye året som jeg kunne ha fått.

Jeg føler meg opplagt og er glad. Skjenker ny kaffe i koppen og tar en forsiktig slurk. Duften av kaffe brer seg i hele værelset. Det er en god duft. Snart skal jeg ha frokost med hjemmebakt brød, bløtkokt egg, skinke, ost og syltetøy. Og så er dagen igang...

 

 

 

Se, hvilken morgenstund!
Solen er rød og rund.
Nina er gået i bad.
Jeg spiser ostemad.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Blomsterne blomstrer op.
Der går en edderkop.
Fuglene flyver i flok
når der er mange nok.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Græsset er grønt og vådt.
Bierne har det godt.
Lungerne frådser i luft.
Åh, hvilken snerleduft!
Glæden er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Sang under brusebad.
Hun må vist være glad.
Himlen er temmelig blå.
Det kan jeg godt forstå.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Nu kommer Nina ud,
nøgen, med fugtig hud,
kysser mig kærligt og går
ind for at re’ sit hår.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

- Benny Andersen

 

 

 

18. des, 2016

 

 

"Nederlagene er som det visne løv - av den muld skal vi gro."

 

- Nini Roll Anker

 

 

 

 

 

 

Jeg har mange minner fra min barndom. Noen av de er lyse mens andre er mørke. Når jeg tenker tilbake på min barndom står den for meg som sammensatt. Den var ikke bare lys og lett. Hadde jeg påstått noe slikt ville jeg ha løyet, både overfor meg selv som overfor andre. Det vil jeg ikke. I perioder av mitt liv har jeg slitt med vonde følelser og tunge tanker, og jeg tror at mye av grunnlaget ble lagt i min barndom.

Mor og far skilte seg da jeg var 8 år gammel. Det var en traumatisk og opprivende skilsmisse. De hadde det ikke godt sammen som ektepar, noe familien selvsagt ble preget av. Etter skilsmissen flyttet far tilbake til Oslo som han opprinnelig kom fra. Mor flyttet til bygda Krokstadelva i Nedre Eiker kommune. Jeg kunne velge om jeg ville bo sammen med mor eller far. Jeg valgte mor. Mor hadde mange gode og sterke sider, og hun fikk til mye i sitt liv, men alkoholen ødela for henne. Hun drakk mye og var på grensen til å være alkoholiker. Hennes alkoholbruk var et symptom på at hun sleit med sitt liv. Jeg dømmer henne derfor ikke for det. Likefullt bidro drikkingen til at vårt hjem ikke var godt. Jeg husker konfrontasjoner med høylytt krangling når andre familiemedlemmer var tilstede, gråting og slike ting.

Mor viste også liten interesse for det å ha familie. Hun syslet med sine egne ting. Vi feiret sjelden 17. mai sammen, for å ta det som et eksempel. Videre kunne feiringen av jul, nyttår og påske være så der. På den annen side kjøpte mor seg et flott sommerhus ved fiskerlandsbyen Gilleleje på Sjælland i Danmark. Der hadde vi mange fine somre sammen og jeg minnes de med varme. Far tok meg aldri med på ferie. Han som mor viste liten interesse for å ha familie, men syslet med sine egne ting. Men også han gjorde noe som var veldig bra. Han lærte meg å like å lese bøker. Det er jeg ham stor takk skyldig for.

Allerede i min tidlige ungdom sleit jeg og var ofte langt nede. Hva årsaken var vet jeg ikke, men jeg antar at fordi jeg ikke hadde en stabil og trygg familie rundt meg ble det slik. På ungdomsskolen var jeg urolig. Jeg ble stadig kalt inn på kontoret, fikk advarsler, nedsatt karakter i orden og oppførsel samt brev med hjem. En av skolens psykologer mente at min atferd kunne forklares med den opprivende skilsmissen mellom mor og far. Videre ble jeg mye mobbet av mine medelever. Selv om jeg fortalte mor og far om mobbingen grep de ikke inn.

Mitt forhold til alkohol begynte tidlig. Allerede i begynnelsen av tenårene dro jeg på fester sammen med eldre ungdommer der jeg fikk alkohol. Første gangen jeg drakk meg full var jeg 13 år gammel. Jeg var alene hjemme og drakk øl, whisky og likør. Noen timer senere fant mor meg liggende livløs på gulvet på mitt gutteværelse. Lege ble straks tilkalt. Han fant ingen puls, og han sa at om han hadde kommet 20 minutter senere ville jeg ha vært død. Jeg ble kjørt inn til Buskerud Sentralsykehus i ambulanse. På sykehuset ble jeg lagt rett inn på intensiven der jeg fikk sprøyter som skulle holde hjertet igang. Jeg var i koma. Midt på natten våknet jeg. En sykepleier satt ved siden av sengen og holdt vakt over meg. Da jeg våknet tilkalte hun vakthavende lege. Han kom og så på meg og tok min puls.

Det sier seg selv at en ungdom som gjør slike ting ikke har det helt godt. Da jeg var ferdig med videregående trodde jeg at jeg kunne legge det vonde i barndommen og ungdomstiden bak meg og starte på ny frisk. Der tok jeg grundig feil.

Først var jeg ett år i militæret. Så jobbet jeg ett år på Aass Bryggeri. Etter det gikk jeg ett år på folkehøgskole. Etter folkehøgskolen jobbet jeg ett år som fast lærervikar på en ungdomsskole. Disse fire årene skulle legge de første brikkene til det som ble mitt voksne liv. Da jeg begynte på Blindern var jeg full av optimisme og pågangsmot. De første to-tre årene var også bra, men så traff jeg veggen. Og jeg traff den meget hardt.

Mange år har nå gått og jeg er blitt en middelaldrende mann på 50. Mitt liv har hatt både oppturer og nedturer, slik det også er for alle andre. Den mest avgjørende erfaringen jeg har gjort så langt er min psykiske lidelse. Selv om jeg ble friskmeldt for 19 år siden opplever jeg perioder der jeg sliter. En slik periode har jeg hatt siden forsommeren i år.

Det begynte med en forelskelse som brakte meg ut av balanse. Etter forelskelsen fikk jeg en nedtur som varte omtrent hele sommeren. Tidlig på høsten hadde jeg traumatiske opplevelser som forsterket nedturen. Og så kom selvmordstankene.

Jeg har slitt med selvmordstanker før. De kommer og går, og noen ganger kan jeg slite med de lenge. Å slite med selvmordstanker er normalt etter å ha vært igjennom tung psykisk lidelse. Mange som har vært i psykiatrien opplever det og ikke alle overlever. Sånn sett har jeg vært veldig heldig. Jeg har til nå overlevd, selv om det var nære på en gang. I høst og i vinter har jeg fått god støtte av mine venner samt min fastlege. Mine venner har stilt opp og vist meg omtanke, selv om det var krevende for dem i perioder.

Tidligere i høst tilbød min fastlege meg terapi hos psykiater for å få bearbeidet selvmordstankene. Jeg avslo først, men har nå bedt ham om å sette meg opp til terapi likevel. Mine venner samt noen av de som følger meg på Twitter oppfordret meg sterkt til å gå i terapi. Etter det jeg antar skal jeg begynne i terapi på nyåret, så får jeg se hva som kommer ut av det. Slik terapi er en langvarig prosess.

I skrivende stund har jeg det langt bedre enn hva tilfellet var i sommer og i høst. Mine tanker er klare og følelsene lette. Jeg sliter ikke. Iallfall ikke akkurat nå.

  

 

 

Mitt hjerte

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hva han får.

Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven å ta seg en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn.

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør etter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hva det eier og har.
Og det får ikke svar.

Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved meg selv jeg har kjær,
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.

Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinns.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

- Jens Bjørneboe

 

 

 

23. sep, 2016

 

"If your lookin' for trouble
I'm the man to see
If you're looking for satisfaction
There's satisfaction guaranteed"

- B. Scott/A. Young/M. Young

 

 

 

 

 

 

 

Her kommer en spennende skildring av hvordan jeg pleier å bruke fredagskveldene.

På disse kveldene går det i god mat (som regel blodig biff, men ikke alltid), egnet vin av ett eller annet slag, bra whisky (enten singel skotsk malt eller solid bourbon), god tobakk (som regel pipetobakk, men innimellom feit cigar), poesi som passer anledningen, fet rock n´ roll og skitten bluesrock (som oftest AC/DC og Jimi Hendrix).

Jeg har holdt på med dette noen år nå og fremdeles synes jeg det er like moro.

Skildringen vil bli utførlig. 

Heng med!