30. sep, 2014

Inge Lønning, menneskesyn og verdikonservatismen

Inge Lønning var en av Høyres tenkere i sin tid. En stor ressurs for partiet Høyre som for norsk politikk i sin alminnelighet. Meget godt orientert, kunnskapsrik innen svært mange felt, uvanlig velformulert og debattglad. Han var kjent for sine skarpe analyser, samt bruken av ironisk humor under diskusjoner med andre - som av og til ble (mis)oppfattet som arroganse.

Dyktig til å sette idéer og ideologi inn i en større historisk og kulturell sammenheng. Ikke for ingenting at han ble oppfattet for å være Høyres ledende ideolog i sin tid, noe som ikke sier lite da partiet har hatt (og fremdeles har) mange eminete tenkere.

Utdannet som teolog, og vektla alltid menneskeverd samt omsorg for svake og utsatte grupper i hele sitt virke. Hadde mange høye posisjoner innen norsk samfunnsliv, men nådde aldri helt til topps. Til det var han kanskje en for skarpskodd tenker og frittalende retoriker for "gutteklubben grei".

Inge hegnet om verdier, både innen politikken som i teologien, og hans grunnsyn var at alt i menneskets tilværelse er og skal være grunnlagt på verdier. Han representerte den verdikonservative linjen innen Høyre, en linje som kan føres fra Emil Stang, via C.J. Hambro og John Lyng, til Lars Roar Langslet, Jan P. Syse og Kåre Willoch.

Illustrerende er at mang en gang fikk Inge andre sentrale Høyre-folk i strupen fordi han gikk krast ut mot lommekalkulator-tenkningen innen partiet. Det var noe av grunnen til at at han aldri ble partileder, og heller aldri kom inn i regjeringen. Det forklarer også hvorfor han før stortingsvalgene i 2009 og 2013 ble vraket under nominasjonen til Høyre.

Vakte oppsikt da han fortalte åpent om lange perioder med tung depresjon, og fikk stor anerkjennelse og respekt for å ha skapt større forståelse for psykisk lidelse.

 

Verdikonservatismen

Verdikonservatisme kan defineres som filosofi eller ideologi om historie, kultur og samfunn. En livsholdning og -anskuelse som vil bevare og bygge videre på verdier overtatt fra fortiden - verdier som kommer til oss via lange historiske linjer og som er kjernen i arven fra tidligere generasjoner. Verdikonservatismen søker å bevare slike verdier, og avviser alt innen idéverdenen og den kulturelle sfære som kan ødelegge disse.

-

Det er til Inge Lønnings fortjeneste at jeg fikk øynene opp for verdikonservatismen. Takket være ham har jeg innsett at konservatisme er et sett av verdier som går langt ut over snever lommekalkulator-tenkning.

Sentralt i Inges forståelse av hva konservatisme ér ligger hans menneskesyn. Mennesket var for Inge, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn, sosial status, en kvalitativ størrelse som ikke kunne måles eller kvantifiseres. For Inge hadde mennesket per se en ukrenkelig verdi, og det var en sentral oppgave for konservatismen å bevare og viderebringe et slikt grunnsyn.

Mange innen Høyre hevder i dag at det finnes ikke noe slikt som verdikonservatisme, men at begrepet er "smør på flesk". De hevder at konservatismen i seg selv er et sett av verdier, og at det får holde. Jeg er ikke helt sikker på om Inge ville ha signert den. Slik jeg oppfattet Inge stod han alltid sterkt på at verdier er noe annet enn det lommekalkulatoren kommer frem til. I tråd med dette har Lars Roar Langslet uttalt at det er to hovedlinjer innen Høyres historie som skiftevis har hatt overtaket over partiet i ulike perioder; den ene linjen er lommekalulatoren, den andre linjen er verdier. 

Jeg møtte aldri Inge Lønning personlig, selv om det var nære på mange ganger. Han var hyppig tilstede under messene i Oslo Domkirke i den tida da jeg vanket i kirkens miljø. Vi var på hils med hverandre, som så mange kirkegjengere var og er. Så da det en dag kom et brev i posten signert Kristin Clemet ble jeg svært overrasket.

I brevet ble jeg forespurt om jeg ville være blant gratulantene vedrørende Inges 70-årsdag. Jeg takket ja til forespørselen, og nå står jeg oppført i Tabula Gratulatoria i festskriftet "Menneskeverd" sammen med prominete folk som Thorbjørn Jagland, Jo Benkow, Henrik Syse, Kåre Willoch, Erna Solberg, Finn-Erik Vinje, Kristin Clemet og Michael Tetzschner. Det tar jeg som en stor honnør, og jeg tar det som uttrykk for Inges menneskesyn.

Inge må ha hørt om meg fra den tida da jeg jeg vanket i Domkirkens miljø. Da gikk jeg regelmessig i høymessen på søndager. Etter høymessen plukket jeg opp alt søppelet som lå rundt kirken, og etterpå satte jeg meg på benken i kirkens park og leste bøker av Augustin og Aquinas. Jeg var jo en helt vanlig fyr, og at Inge tydeligvis ville ha meg med blant gratulantene sier sitt om hans humane grunnholdning.

Jeg fikk dessverre aldri anledning til å møte Inge siden, men jeg både håper og tror at han visste at det han gjorde var svært viktig for meg i denne vanskelige perioden da jeg sleit en god del med ensomhet og tunge tanker.

 

Festskriftet "Menneskeverd":

http://www.fpress.no/index.php?ID=Bok&ID2=158

 

Politisk filosofi (bla. konservatisme):

http://www.iep.utm.edu/polphil/

 

Høyre:

http://www.hoyre.no