1. okt, 2014

Da jeg møtte Reiulf Steen

 

"Vi befinner oss på den side som gir liv. På den side hjertet banker. På venstre side."

- Reiulf Steen

 

 

Reiulf Steen var en uvanlig fargerik politiker i det norske grå politiske landskapet.

Fabrikkarbeider, fagforeningsaktivist, journalist, partiformann, stortingsrepresentant, statsråd, ambassadør, forfatter, skarp retoriker som engasjerte sine tilhørere, intellektuell urokråke og rebell.

Uten annen formell utdannelse enn realskolen gikk han helt til topps innen Arbeiderpartiet.

Han kom fra helt vanlige kår i et vanlig arbeiderhjem. Klassebevisstheten stod sterkt i lokalmiljøet som han kom fra, og det preget ham alle hans år. Likevel hadde Reiulf en stor evne til å kommunisere med andre mennesker på tvers av ideologiske skiller og partigrensene. Hans tilhørighet var forankret i arbeiderbevegelsen, men han evnet å lytte til folk med andre politiske synspunkter.

Ble betegnet som "kommunsitjomfru" av partisekretær Håkon Lie, av andre ble han oppfattet som en tviler og en opprører. Reiulf var da også en tviler, i den forstand at han avviste fasttømrede meninger forankret i ideologi, men søkte å finne svar på politiske spørsmål og utfordringer ut fra egen resonnering og erfaring.

Levde noe frynsete i perioder av sitt liv, der han bla. gjennomgikk tunge depresjoner.

Fordi Reiulf var så frittalende og høyttenkende som det han var ble han sterkt omstridt både i Arbeiderpartiet og i andre politiske miljøer. Dette førte til at han aldri ble statsminister, tross at han var Arbeiderpartiets formann ett par år (Arbeiderpartiet har tradisjon for at formannen/lederen også var/er partiets statsministerkandidat).

Likevel står Reiulf som en ragende figur i det norske politiske landskap i siste halvdel av 1900-tallet. Han var en av de siste innen Arbeiderpartiets toppsjikt som ikke hadde akademisk bakgrunn. Han var stolt av sin bakgrunn som fabrikkarbeider og journalist, og la aldri skjul på det.

Den store evnen til å formulere seg utviklet han i tida da han var journalist i avisa Fremtiden, en evne som altså førte ham rett til topps innen norsk politikk.

Sosialdemokratiet kan defineres som politisk ideologi om historie, økonomi, sosial utvikling, sosiale skiller og samfunn. Som ideologi springer sosialdemokratiet ut av sosialismen og filosofien til Karl Marx, men er en betydelig moderert utgave av disse. Sosialdemokratiets opprinnelige mål var å avskaffe kapitalismen og opprette et sosialistisk samfunn ved bruk av demokratiske virkemidler, men dette målet er nå forkastet.

Istedet søker nå sosialdemokratiet å finne en balanse mellom kapitalismen (markedsøkonomi) og sterk offentlig sektor. Målet er fortsatt i dag å jevne ut sosiale forskjeller gjennom ulike politiske og økonomiske virkemilder, der bla. staten brukes som instrument for å oppnå dette. Sosialdemokratiets idéer og målsettinger har alltid hatt sterk forankring i arbeiderbevegelsen i Norge.

----

Det var på et 1. mai-arrangement i hjembygda at jeg møtte Reiulf Steen. Jeg var på den tiden (begynnelsen av 80-tallet) leder for lokallaget av SU (Sosialistisk Ungdom) i Nedre Eiker, og var godt kjent med det politiske miljøet i bygda.

Noen uker før 1. mai ble jeg forespurt om jeg kunne holde ungdomsappellen. Jeg spurte da først om det var greit at jeg holdt appell om aktivitetshus for ungdommen i bygda. Folka i SV og AP svarte entydig ja til det, og jeg gikk hjem for å begynne å skrive manuset til appellen. Jeg fikk noe hjelp til å skrive manuset, både av min mor (som var pedagog) og av drevne folk innen partiet og fagforeninger. "Sånn og sånn må du holde appellen for å få folk med deg!" hørte jeg mange ganger, og oppmuntringene var mange.

Da manuset endelig var skrevet ferdig leste jeg det høyt for mine venner. De syntes det var dritkult, men at jeg var "blitt litt vel mye politisk i det siste".

Så kom selve dagen. Vi hadde først 1. mai-frokost på Folkets Hus, deretter gikk toget fra Krokstadelva over til Mjøndalen. Jeg og en av mine venner (han var lederen for AUF i bygda dengang) var fanebærere og gikk først i toget.

Det var storartet!

Jeg husker bla. at en freaka fyr fra datidens Rød Valgallianse (nå partiet Rødt) kom bort til meg og sa at jeg med dette hadde sviktet alle idealer. "Ja, ja, man hører jo så mye rart fra de hardbarka kommunistene i bygda." tenkte jeg der jeg gikk videre med den vaiende fanen.

Da toget endelig ankom kulturhuset i Mjøndalen var det tid for allsang, appeller og taler. "Internasjonalen" ble sunget, og så var kvinneappellen først ut. Da kvinneappellen var over var det det så min tur. Jeg stod på hjørnet av kulturhuset bak podiet og ventet med en rullings. Da jeg gikk opp på podiet var jeg varm og svett av nervøsitet...

Appellen ble holdt. Jeg var drittnervøs og strevde meg gjennom manuset, prøvde å løfte blikket mot publikum innimellom, prøvde å la ordene flyte fritt og rent. Da jeg var ferdig syntes jeg at jeg hadde vært altfor stotrende og dermed hadde mislyktes. Jeg gikk ned av podiet med en skikkelig vond og flau følelse inne i meg, men applausen var strek, og noen plystret. Folk kom bort til meg og gratulerte meg for appellen. Den kjipe følelsen inne i meg forsvant, og jeg ble glad og opprømt. 

Da kom Reiulf rett mot meg der jeg stod. Han grep min hånd, klappa meg på skulderen og sa "Veldig bra appell! Fortsett slik!" Hans håntrykk var fast, og blikket imøtekommende og vennlig. Vi veksla noen ord mens korpset spilte. Han lurte på om jeg ville prøve meg innen politikken, jeg svarte at det visste jeg ikke. Han sa at poltikken trenger unge folk med engasjement, og oppmuntret meg til å fortsette. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av Reiulf der vi stod og prata. Han lyttet oppmerksomt, og virket oppriktig interessert i det jeg sa. Han hadde selvsagt pipa med seg, og jeg trivdes i hans selskap. 

Så var det Reiulfs tur til å gå på Podiet. Alle ble helt stille, for vi visste godt at nå skulle en av Arbeiderpartiets beste agitatorer og talere holde hovedtalen...

 

 

Nettsider:

 

"Den tragiske storhet" (av Harald Stanghelle - Aftenposten):

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Den-tragiske-storhet-87487b.html  

 

Sosialdemokratiet (Wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/Social_democracy

 

Arbeiderpartiet:

http://arbeiderpartiet.no