13. okt, 2014

Mikhail Gorbatsjov, åpenhet og reformer

Mikhail Gorbatsjov var generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet, samt Sovjetunionens første og eneste president. Den første sovjetiske statsleder født etter oktober-revolusjonen, og den første med akademisk utdannelse.

Hans virke bidro vesentlig til avviklingen av den kalde krigen. Innledet en ny epoke Sovjetunionen, og etterhvert i de tidligere sovjetisk kontrollerte østblokk-landene med sin reformpolitikk. Reformpolitikken var basert på en ny ideologi som ble uttrykt i "Glasnost" (åpenhet) og "Perestrojka" (omstrukturering).

Gorbatsjov iverksatte en (etter datidens sovjetiske forhold) en liberal reformpolitikk for å åpne og forbedre det russiske samfunnet, men han hadde ikke som mål å avvikle kommunistpartiets kontroll. Sentrale elementer i reformpolitikken var større bruk av markedsmekanismer i økonomien, åpenhet i pressen, og en moderat politisk demokratisering.

Til tross for at Gorbatsjov ville bevare kommunistpartiets kontroll satte reformpolitikken igang en kjedereaksjon som medførte at partiet mistet makten, samt at Sovjetunionen til slutt ble oppløst.

Ble tildelt Nobels fredspris i 1990 for sitt bidrag til å avvikle den kalde krigen.

Da Gorbatsjov ble generalsekretær i 1985 representerte han en ny og yngre generasjon som ønsket reformer. Han innsatte mange yngre reformvennlige folk overalt i både kommunstpartiet og i statsapparatet. I sum medførte alle de nye initiativene en helt ny orientering i Sovjetunionen, især innen utenrikspolitikken.

Gorbatsjov er blant mange russere i dag miskjent for å ha vært en katastrofal statsleder. Vladimir Putin omtaler oppløsningen av Sovjetunionen som "...den største politiske katastrofen i det 20. århundre."

-

Jeg husker godt da Gorbatsjov kom til makten i 1985. Det gikk ikke lang tid før "alle" snakket om ham og det som skjedde i Sovjetunionen. Selv garvede konservative folk var grepet av denne energiske unge mannen, som nå var blitt øverste leder i verdens andre supermakt.

Illustrerende for hvordan Gorbatsjov ble vurdert dengang var da en i min danske familie, en erkekonservativ dame (ved et middagsselskap med mange likesinnede), sa høyt og utilslørt: "...han kan jeg godt like!" Og det sier en hel del om hvordan en hel del folk tenkte om Gorbatsjov, fordi i de kretser var alt som smakte av venstreoreinterte idéer og alt som kunne relateres til Sovjetunionen sterkt mislikt. Ikke slik å forstå at disse menneskene var intolerante, men dengang var det slik at man enten var pro USA og hadde pro-vestlige oppfatninger, eller så var man en tvilsom avviker.

Det å skulle si noesomhelst positivt om Sovjetunionen og sovjetisk utenrikspolitikk var som å banne i kirken. På den tiden var man enten for USA, og det var de aller fleste, eller så var man i det minste for den såkalte "tredje vei". Man var iallfall ikke for Sovjetunionen, ei heller vurderte man Sovjetunionen positivt.

Men så ble altså dette endret i stor grad...

Mikhail Gorbatsjov var som et friskt pust da han entret scenen. Alle de tidligere sovjet-lederne hadde uttrykksløse stenansikter, stenansikter som virket skremmende på oss. Med Gorbatsjov ble dette raskt endret. Han sjarmerte oss med sitt vennlige gemytt, den åpne stilen han førte, og ikke minst hans store evne til å bruke vennlige og imøtekommende ord når han snakket.

En kveld i 1988 satt jeg sammen med noen lokale ledere for norske humanitære organisasjoner i India. Vi spiste middag og pratet om internasjonal politikk, og en av dem uttalte: "Det er et paradoks! At USA med sitt politiske system har en statsleder som nærmest er senil, og at Sovjetunionen med sitt politiske system har en statsleder som er genial. Bøker vil bli skrevet om denne mannen, men de viktigste vil bli skrevet etter hans død. Slik er det med alle genier."

Jeg var selv på denne tiden venstreorientert, men hadde problemer med å plassere Gorbatsjov i landskapet. "Hva vil han, egentlig?" funderte jeg ofte på. At Gorbatsjov innledet reformer var vel og bra, det syntes vi alle. Men! Spørsmålet var om det ville noen egentlig demokratisering av samfunnet - som han forsøkte å reformere? Eller dreide dette seg bare om effektivisering - for å bevare diktaturet?

Litt senere kjøpte jeg så boka han hadde skrevet - "Perestrojka" (i norsk oversettelse) - for å finne mer ut av hvordan han tenkte. Jeg leste boka og diskuterte den med andre. Mye av det som stod i boka kunne jeg slutte meg til, men slettes ikke alt. Det var tydelig at Gorbatsjov var lynende intelligent. Han virket oppriktig og ærlig, og jeg tok ham på hans ord om at han ønsket liberale reformer. Men! Ønsket han et virkelig demokrati? Også om det gikk på tvers av den etablerte makteliten i Kreml? Hva med f.eks. KGB? Skulle KGB vingeklippes? Hva med generalene? Skulle de også vingeklippes? Arbeidet han for at Sovjetunionen skulle bli et samfunn der sivile myndigheter kontrollerte militære myndigheter, og ikke omvendt? Spørsmålene var mange, og diskusjonene i de miljøene jeg tilhørte ditto.

Enkelte sentrale norske politikere håpet at Gorbatsjov ville åpne Sovjetunionen såpass mye at et reelt flerpartisystem kunne bli etablert (a la vestlig modell). Jeg mente dengang, som nå, at noe slikt var illusorisk, tatt i betraktning Russlands historie og kultur. Og jeg mener at historien til nå har gitt meg rett i skepsisen jeg hadde. Russland er i dag, sett med mine øyne, ikke et reelt velfungernede demokrati, men snarere et oligarki (fåmannsvelde) eller et tilnærmet despoti (statslederen har all makt og styrer vilkårlig).

Uansett kan jeg huske da Berlin-muren falt. Denne avgjørende hendelsen står som selve juvelen i Gorbatsjovs virke, selv om den ikke var tilsiktet av ham. Han ønsket avspenning fordi rustningskappløpet var tapt for Sovjetunionen. Økonomien var sterkt vaklende, og hele samfunnet var kommet til en "stand still".

Gorbatsjov ville bruke ressurser på andre sektorer i samfunnet enn militæret for å bringe hele den sovjetiske skuta på rett kjøl igjen. For å greie det måtte han få til avspenning mellom øst og vest, samt vitalisere hele den russiske befolkningen. At kommunistpartiets diktatur til slutt falt og sovjet-imperiet ble oppløst hadde han ikke regnet med.

I dag står Gorbatsjov for meg som en av de viktigste statslederne i moderne tid. Han fikk til store omveltninger i det daværende Sovjetunionen, omveltninger som så spredte seg til de tidligere østblokk-landene. At mye av det som skjedde i kjølvannet av det han innledet ikke var tilsiktet av ham er det opp til historikerne å skrive bøker om.

I dagens Russland er han som sagt sterkt miskjent, og i vesten glemt eller oversett av mange.

 

Biografi (engelsk wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Gorbachev