Filmsjangere

11. nov, 2014

Erotica innen film, som i kunst forøvrig, er et komplekst og vanskelig tema for svært mange. Delvis skyldes dette ulike religioners og filosofiske retningers sterke fordømmelse av (offentlig) nakenhet, samt lystfølelse og begjær. Mange av oss har sett en eller flere pornografiske filmer, så vi vet godt hva slike filmer innebærer. Den kommersielle pornoindustrien må ta hovedansvaret for at erotikk på film, som i kunst forøvrig, fremdeles vekker anstøt hos svært mange. Går vi tilbake i historien ser vi at i antikken ble greske vasemalerier med erotiske motiver ødelagt fordi de ble oppfattet for å være obskøne. Klassisk persisk erotisk poesi (fra oldtiden) ble forbudt etterhvert som Islam grep om seg. Under middelalderen var erotisk kunst bannlyst av kirken. Først i moderne tid er vi blitt såpass frigjort fra den sterke fordømmelsen av erotisk kunst og poesi at vi kan ha et noenlunde avslappet forhold til fenomenet, tildels også til erotica innen film.

Mitt første møte med erotica innen film var med de danske pornografiske "Stjernetegn-filmene", som jeg så sammen med mine venner i ungdomstida. Vi leide filmene på den lokale video-sjappa i bygda, og vi var alle fascinert av det vi så. Selvsagt unnskyldte vi oss og sa at vi først og fremst var ute etter å more oss over komedien i disse filmene, men det var blank løgn. Filmene inneholder korte eksplisitte erotiske scener, og det var jo de vi var ute etter å se.

I samme tidsrom leide vi "Casanova" (av den italienske mesterregissøren Federico Fellini). Jeg husker at filmen hadde 21-års aldersgrense dengang, så vi trodde - unge og uerfarne som vi var - at den var mye hardere enn "Stjernetegn-filmene". Vi leide "Casanova" og så filmen sammen en kveld, og vi måtte skuffet konstantere at den ikke inneholdt eksplisitte erotiske scener. Likevel skulle "Casanova" bli en katalysator for hvordan jeg forstod erotisk film som konsept, selv om jeg ikke var klar over det dengang. Det skulle ta noen år før jeg innså hvor mye "Casanova" hadde påvirket meg.

"Casanova" er en poetisk film som dveler ved sexavhengighet og en manns trang til å bevise sin manndom ved stadig å erobre nye kvinner. Filmen er intelligent laget med filosofiske innslag. Den tar opp grunnleggende problemer innen erotikken og kulturen, om enn indirkete. "Casanova" er også underfundig, morsom og sarkastisk i kjent Fellini-stil.

Noen år senere skulle jeg så se filmen som kom til å definere erotisk film for meg, nemlig "Caligula" av Tinto Brass (co regissert av Bob Guiccione og Giancarlo Lui). "Caligula" har gjennomgående fått elendige kritikker og blir av de aller fleste ansett for å være en katastrofe av en film. Jeg liker "Caligula" imidlertid veldig godt, og jeg synes filmen er mesterlig laget. Filmen har flere eminente skuespillere, som Malcolm McDowell, Peter O´Toole og John Gielgud.

"Caligula" er en episk film som viser vanviddet og groteskheten under den romerske keiseren Caligulas regime. Den er tidvis meget brutal og vanskelig å se, men inneholder også lange vakre poetiske passasjer. "Caligula" viser dekadensen og forfallet ved det keiserlige hoffet og i Roma forøvrig. Filmen inneholder flere sterke og motbydelige scener man skal ha gode nerver for å se, men den viser også eksplisitte erotiske scener som jeg synes er meget godt laget. Jeg har sett noen pornografiske filmer i mitt liv, men til dags dato har jeg til gode å se en intelligent pornografisk film som har både interessant plot, god fortelling og vakre scener (om sånt overhodet lar seg gjøre innen denne sjangeren, hvilket kan diskuteres). "Caligula" har både interessant plot, god fortelling og mange vakre scener. Filmen viser eksplisitte erotiske scener jeg vil betegne som intelligent laget, bla. utførelsen av fellatio og irrumatio (som er det mest dvelende intense jeg har sett av sånt på film). Så "Caligula" står for meg i dag som den beste filmen med eksplisitte erotiske scener jeg noengang har sett.

En annen film som kom til å få stor betydning for hvordan jeg oppfatter erotica innen film er "Siste tango i Paris" av Bernardo Bertolucci. Filmen opererer på det psykologisk-erotiske planet, og meget troverdig utført sådan. Den viser ingen eksplisitte erotiske scener, men er intens som bare rakkern. Marlon Brando gjør en stor rolletolkning i filmen, godt støttet av sin medskuespiller Maria Schneider. "Siste tango i Paris" er både grotesk og vakker, og samtidig dypt poetisk. Filmen vakte oppsikt og sterk avsky da den ble lansert, mye på grunn av det meget grove språket som føres. Den viser to mennesker i all sin sårbarhet og sexavhengighet. "Siste tango i Paris" slår meg fordi filmen dveler ved grunnleggende erfaringer de aller fleste av oss gjør innen erotikken, som sterk erotisk tiltrekning, dragning mot skjønnhet, fascinasjon over det groteske, søken etter ekstase, fascinasjon over den nakne kroppen, intens sanselig nytelse, samt erotikkens relasjon til døden (ordet orgasme betyr bla. "den lille død" på fransk).

En tredje film som betyr mye for meg er "Eyes Wide Shut" av Stanley Kubrick. Filmen var Kubricks siste, og den regnes av mange som hans svakeste. Jeg deler ikke den oppfatningen. Jeg synes "Eyes Wide Shut" er en glimrende laget film der Kubrick har satt til tydelig stempel, som den mesterregissøren han var. "Eyes Wide Shut" er delvis basert på novellen "Traumnovelle" (Drømmefortelling) av legen, forfatteren og dramatisten Arthur Schnitzler. Jeg kjøpte og leste "Traumnovelle" (den engelske utgaven "Dream Story") etter at jeg hadde sett filmen første gang og ble bergtatt.

"Eyes Wide Shut" opererer på flere plan. Filmen er drama, poetisk, filosofisk, og selvsagt erotisk. Den har flere eminente skuespillere, som Tom Cruise, Nicole Kidman og Sydney Pollack. "Eyes Wide Shut" viser både direkte og indirekte det sosial-psykologiske samspillet mellom mann og kone, dragningen mot skjønnhet, relasjonen mellom erotikk og kunst, ulike aspekter ved prostitusjon, relasjonen mellom erotisk utsvevelse/nytelse og narkotika, erotiske dilemmaer, fordommer mot avvikende seksualitet, erotiske fristelser, relasjonen mellom erotikk og maske/maskeball/kostyme, religiøst betont erotisk kultus, samt relasjonen mellom erotikk og vold. Det er en langsom film der handlingen flyter rolig avsted. New York vises i drømmeaktige bilder, og man opplever at man suges inn i en filmatisk verden der grensen mellom virkelighet og fiksjon er opphevet.

Siste film som jeg vil nevne er "Piano" av Jane Campion. "Piano" er en vakker og tankefull poetisk film som viser en kvinnes (glimrende spilt av Holly Hunter) seksuelle oppvåkning og frigjøring. Den er troverdig og meget godt laget, og står i dag for meg som en av de beste poetisk erotiske filmene jeg noengang har sett (jeg har den selvsagt i min filmsamling). "Piano" viser ingen eksplisitte erotiske scener (noe som selvsagt ville ha ødelagt filmens grunntone), men den er meget erotisk intens likevel. Filmen sentrerer rundt det sosial-psykologiske samspillet mellom karakterene. Den viser hvordan erotikken har mange sider, noen gode og noen vonde. "Piano" er stille og langsom, men filmen har også sterke dramatiske scener. Filmen belyser menneskets sårbarhet i møte med erotikken på en fin og var måte. "Piano" setter erotikk, kjærlighet og frihet i relasjon (at kjærlighet under frihet gjør erotikk til noe godt for mennesket) og dveler ved dette. Filmen tar opp problemer knyttet til erotisk tvang og vold, og viser hvordan uforløst erotisk kjærlighet kan få fatale konsekvenser. Samtidig viser "Piano" det vakre i at to mennesker finner hverandre på det dypt menneskelige planet, og etterhvert blir glade i hverandre. 

 

 

Nettside om erotisk film (seriøs):

http://www.filmsite.org/sexualfilms.html

11. nov, 2014

Komediefilmer er noe jeg gjerne ser. Å se en godt laget komediefilm, som får meg enten til å brøle av latter eller le stille men ettertenksomt, er alltid en deilig opplevelse.

Her vil jeg skrive om denne sjangeren, samt om noen slike filmer som jeg har sett og har et forhold til.

11. nov, 2014

Thriller er en sjanger som spenner over flere felt innen filmens verden og er derfor vanskelig å definere presis. Det som kjennetegner en klassisk thriller-film er at den er bygget rundt spenning (meget enkelt sagt), og at man som seer nærmest suges inn i handlingen.

Her vil jeg skrive om slike filmer, om noen av de jeg har sett, samt om hva jeg liker ved slike filmer.

Heng med!

11. nov, 2014

Her vil jeg skrive om animasjonsfilmer. Ikke ofte jeg ser slike filmer, men størst og viktigst for meg er definitivt Walt Disney´s mesterverk "Fantasia". Den er såpass viktig for meg at jeg vil skrive noe om den her, men jeg kommer også til å skrive om andre animasjonsfilmer som jeg har sett.

11. nov, 2014

Mange filmer tar utgangspunkt i historiske hendelser og/eller historiske personer. Det er vanskelig å gi en presisis sjangerdefinisjon av slike filmer da de ofte er sjangeroverskridene. Jeg har valgt å kalle slike filmer for "historisk film".

Her vil jeg skrive om denne type film, samt om noen slike filmer som jeg har sett og hvordan jeg vurderer de.