29. okt, 2014

Film Noir

 

"I didn´t know I was doing film noir, I thought they were detective stories with low lighting."

- Marie Windsor

 

 

 

Som med øvrige filmsjangere oppdaget jeg film noir på den tida da jeg vanka på Cinemateket. Jeg flyttet inn til Oslo i 1989 og det tok ikke lang tid før jeg begynte å vanke på Cinemateket. Frem til begynnelsen av 2000-tallet vanket jeg regelmessig på Cinemateket og fikk sett mange gode filmer der.

Sterkt fascinert av film som jeg dengang var (og fremdeles er) ville jeg lære mer om film, så jeg leste derfor jevnlig i Cinematekets programkatalog (utgitt annenhver måned). Programkatalogen hadde både korte og lengre artikler som omhandlet filmhistorie, filmsjangere, filmperioder, regissører, skuespillere, etc. Jeg leste programkatalogen med iver hver gang den kom ut, og slik ble jeg oppmerksom på og dannet meg begrep om film noir som filmsjanger.

Filmen som gjorde at jeg fattet interesse for sjangeren var "Chinatown" - et mesterverk av regissøren Roman Polanski. Jeg hadde selvsagt sett noen film noir filmer før "Chinatown", men det var denne filmen som utløste det som skulle bli min sterke fascinasjon for sjangeren.

Da jeg så "Chinatown" første gang på Cinemateket ble jeg grepet av filmens meget delikate og stilfulle mørke og dystre undertone, samt dens underliggende erotiske ladning. Jeg har selvsagt sett mange film noir filmer siden, men få kommer opp mot opplevelsen som "Chinatown" ga meg den kvelden på Cinemateket.

"Chinatown" hadde satt meg på et spor og jeg begynte å orientere meg om film noir. Jeg fortsatte med å se film noir klassikere, samt leste om sjangeren i både seriøse oppslagsverker og andre kilder. Etterhvert utviklet jeg en forståelse av at mørk og dyster undertone samt underliggende erotisk ladning er noe av essensen ved sjangeren.

Hva det kommer av at film noir tiltaler meg såpass sterkt vet jeg ikke, men jeg antar at det må ha noe å gjøre med min karakter og psyke. Jeg har alltid vært tiltrukket av det mørke og dystre samt det "farlig utfordrende" erotiske. Allerede i tidlig ungdom fikk jeg sansen for (gotisk) horror, både innen litteratur og film. Videre fikk jeg tidlig sansen for hardkokt krim innen amerikansk litteratur. I tillegg har jeg vært fascinert av det "farlig utfordrende" innen erotikken (underforstått: erotikk på det psykologiske/sosiale planet som overskrider allment aksepterte moralske grenser) så lenge jeg kan huske.

Slik jeg forstår film noir kombinerer sjangeren alle disse elementene og forener de. Film noir har elementer av psykologisk horror og selvsagt hardbarket krim, samt spiller på "farlig utfordrende" erotikk. Hovedkarakteren i en klassisk film-noir er normalt den ensomme hardbarkede helten (detektiv/etterforsker/politimann/) som gjerne sliter med sitt liv eller bærer på en mørk fortid, men har stor rettferdighetssans og et hjerte av gull. Videre har en klassisk film noir alltid en femme fatale med sterk erotisk utstråling som viktigste kvinnelige karakter. Hun utgjør med sitt sterke vesen både potensiell og reell fare for filmens helt. Plottet i en klassisk film noir dreier seg ofte om ett eller flere mystisk(e) mord som skal oppklares. Oppklaringen fører filmens helt i flere farlige situasjoner der hans (helten i en film noir klassiker er alltid en han) liv settes på spill, samt at han kommer i kontakt med folk som sirkulerer i tvilsomme (undergrunns) miljøer.

I min filmsamling i dag inngår mange film-noir klassikere. Noen av filmene som jeg setter høyest er "Double Indemnity" (USA 1944, regi Billy Wilder), "The Big Sleep" (USA 1946, regi Howard Hawks), "Out of the Past" (USA 1947, regi Jacques Tourneur),"Rififi" (Frankrike 1955, regi Jules Dassin), "Chinatown" (USA 1974, regi Roman Polanski), "Blade Runner" (USA 1982, regi Ridley Scott), "Blue Velvet" (USA 1986, regi David Lynch) og "L.A. Confidential" (USA 1997, regi Curtis Hanson).

Alle de ovennevnte filmene er meget gode som jeg har glede av å se igjen og igjen, mesterlig laget og uslitelige som de ér. Men viktigst for meg er fremdeles............."Chinatown".

 

 

Nettsider:

 

Film Noir Foundation:

http://www.filmnoirfoundation.org