11. nov, 2014

Science Fiction

 

"Science fiction films are not about science. They are about disaster, which is one of the oldest subjects of art."

- Susan Sontag

 

 

 

 

 

I guttedagene tok min far meg mye med på kino. Sammen med ham så jeg mange Tarzan-filmer, Donald-filmer, Hakke Hakkespett-filmer, en og annen Lucky Lucke-film, men fremfor alt Lyn Gordon-filmer. Lyn Gordon-filmene som jeg så var i sort/hvitt, og jeg var like begeistret hver gang. Lyn Gordon stod for meg som helten som ordnet opp med alle universets skumle skurker og fikk reddet jorden fra undergang. Lyn Gordon-filmene var eventyrlige opplevelser for en ung gutt som meg, og jeg elsket de rett og slett. De hensatte meg i en magisk og fantastisk verden der bare fantasien satte grenser. 

Lyn Gordon ble starten på mitt forhold til science fiction som filmsjanger. Da jeg var 11 år gammel skjedde det første viktige vendepunktet for hvordan jeg skulle forstå science fiction som filmsjanger. Min far tok meg med på Colosseum der "Star Wars" stod på plakaten. På forhånd var jeg fryktelig spent, og jeg kunne ikke vente til lørdagen kom da vi skulle gå på kino for å se filmen som alle snakket om. Mine forventninger ble innfridd, og det til de grader. "Star Wars" overveldet meg! Jeg ble fullstendig bergtatt, og følgelig tenkte jeg ikke på annet i mange uker etter at jeg hadde sett filmen.

Flere påkostede science fiction filmer fulgte på rekke og rad i kjølvannet av "Star Wars" og blant de husker jeg "Star Trek - The Motion Picture" best. Jeg så "Star Trek - The Motion Picture" sammen med en kamerat på Colosseum. Filmen var blitt grundig annonsert som den neste storslåtte science fiction filmen (etter "Star Wars"), så mine forventninger var meget store. På forhånd forventet jeg meg en film like fascinerende som "Star Wars" med svære romskip, morsomme roboter, og våpen som skjøt laserstråler.

Men "Star Trek - The Motion Picture" var helt annerledes enn det jeg hadde forventet og jeg ble derfor veldig skuffet. Filmen hadde en mer filosofisk grunntone, noe jeg slettes ikke var forberedt på eller moden for dengang. Filmen ga meg ingenting. Jeg gikk nedslått hjem fra Colosseum og tenkte at jeg aldri skulle se filmen igjen. For noen år siden kjøpte jeg så "Star Trek - The Motion Picture" på dvd og har sett den på noen ganger nå. I dag mener jeg at filmen har store kvaliteter. Når jeg ser filmen som voksen opplever at den gir meg både intellektuell og estetisk nytelse.

En annen sceince fiction film som skulle bli et viktig vendepunkt for meg var mesterverket "Metropolis" av Fritz Lang. Jeg så filmen da jeg var 23 år gammel sammen med min kjæreste på Saga Kino i Drammen. Det var første gangen jeg opplevde en stumfilm på vanlig kino, og det var første gangen jeg opplevde science fiction film som kunst. "Metropolis" er en dystopi som viser et mulig fremtidssamfunn der maskiner og roboter langt på vei har overtatt for det rent menneskelige. Filmen er meget godt laget og vurderes av fagfolk i filmbransjen og kritikere som en av de beste science fiction filmer noensinne.

Slik jeg forstår "Metropolis" omhandler filmen hvordan noen få lever et liv i ekstrem luksus mens resten av befolkningen lever et hardt og usselt liv i trelldom og nød. Filmen skildrer et elitestyrt og strengt hierarkisk samfunn som baserer seg på at befolkningen er totalt lydige overfor eliten. For å opprettholde den sosiale orden må befolknineg holdes i uvitenhet.

Da jeg så filmen første gangen skulle den utløse tankeprosesser i meg om hva det gode samfunn kan sies å være, hvorvidt stadig vitenskapelig og teknologisk fremgang er et ubetinget gode, hvordan ressurser er fordelt i samfunnet, kunnskap og opplysning som forutsetning for frihet, samt hvordan og hvorfor makt og privilegier er skjeivt fordelt. Jeg diskuterte filmen mye med min kjæreste samt med mine venner, og mine venner sa at de ville se filmen på bakgrunn av hvordan jeg beskrev den.

En annen science fiction film som har fått betyding for meg er "Alien". Jeg var for ung til å se "Alien" da den kom på plakaten på begynnelsen av 80-tallet, men har sett filmen mange ganger på dvd i voksen alder. Første gangen jeg så "Alien" ble jeg slått av hvor dyp filmen egentlig ér. Slik jeg forstår filmen tar den opp viktige spørsmål om menneskets natur; hvor grensen går mellom det rent menneskelige og det umenneskelige, hva som skiller mennesket fra dyrene, hva som er grunnlaget for moral i ethvert samfunn, samt hvordan mennesket er avhengig av mennesket for å kunne overleve.

Det var også slik jeg opplevde "Blade Runner" da jeg så filmen første gangen. I mine øyne tar "Blade Runner" opp viktige spørsmål om det menneskelige kontra det umenneskelige; hva som utgjør det rent menneskelige. Lik "Metropolis" er "Blade Runner" en dystopi. Filmen skildrer et fremtidssamfunn som baserer seg på at kunstige mennesker gjør hardt slavearbeid. Disse kunstige menneskene er egentlig biologiske roboter der endog bevisstheten og hukommelsen er kunstig konstruert. Det er lett å få assosiasjoner til nazistenes teorier om übermensch/untermensch når men ser filmen, samt teoriene til kommunistene i Sovjetunionen om Sovjet-mennesket som overmenneske.

Den viktigste, dypeste og mest storslåtte science filmen jeg noengang har sett er likvel "2001 - A Space Odyssey" av Stanley Kubrick. Første gangen jeg så filmen skjønte jeg ikke bæret, og jeg mente at filmen hadde mange alvorlige svakheter. Jeg syntes filmen var for lang, var for stillestående, var for filosofisk, var for lite drama og dialog, og at den ender i en slutt som er umulig å forstå. Jeg syntes derfor dengang at "2001" var en gørrkjedelig, knusktørr og overdrevent intellektuell film der det egentlig ikke skjedde så mye.

Men! Det skulle heldigvis bli slik at jeg så "2001" flere ganger...

Nå i ettertid tenker jeg helt annerledes om"2001" og forstår filmen i et annet lys. Som med all avansert og banebrytende kunst tar det jo tid å venne seg til det nye. Jeg har sett "2001" mange ganger nå, og for hver gang opplever jeg at jeg trenger dypere inn i filmens komplekse filosofiske univers. Så i dag er bildet snudd fullstendig og "2001" står for meg som science fiction filmen per se.

Som med så mange andre av Kubricks filmer definerer "2001" en sjanger, noe som gjør den unik. Filmens tematiske (filosofiske) dybde, hvordan den er regissert, hvordan musikken og bildene forsterker hverandre, filmens mange unike filmklipp, samt de blendene spesialeffektene, er så mesterlig utført at man må dvele en god del når man ser filmen, også etter at man har sett den.

Hva det bærende temaet til "2001" ér finnes det flere svar på og spekulasjonene er mange. Ett av svarene går ut på at filmen handler om menneskets opphav og utvikling, ett annet svar at filmen handler om menneskets streben etter å forstå livets gåte, ett tredje svar at filmen handler om å være fortapt i fremtiden, ett fjerde svar at filmen handler om Guds eksistens.

Jeg hadde en samtale med noen lærere og studenter på Blindern for noen år siden som dreide seg om science fiction. Det var på den tida da jeg leste idéhistorie grunnfag. Under samtalen sa flere av lærerne at science fiction i starten var banale fortellinger mye basert på middelalderromaner der konseptet var prinser og riddere som skulle redde prinsesser, gode og onde konger som lå i strid, trollmenn og draker, mesteren og læregutten, etc. De analyserte "Star Wars"-filmene i et slikt perspektiv, og det fikk meg forstå disse filmene på en ny måte. Videre mente de at det avgjørende vendepunktet for science fiction som filmsjanger kom med Kubricks "2001". Med "2001" løftet Kubrick science fiction opp på et kunstnerisk nivå der sjangeren kan behandle viktige spørsmål lik det seriøs diktning gjør.

Likevel synes jeg fortsatt i dag at "Star Wars"-filmene har høy verdi, iallfall har de det for meg. Men på bakgrunn av den ovennevnte samtalen ser jeg "Star Wars"-filmene som ren underholdning. Det som i mine øyne er det avgjørende skillet mellom "Star Wars" og "2001" er at "2001" setter igang viktige tankeprosesser, noe "Star Wars" ikke gjør. Det er ikke dermed sagt at "Star Wars"-filmene er mindre gode, bare at de befinner seg på et annet plan, noe som igrunnen er helt greit.

Science fiction er som de øvrige filmsjangerne sammensatt med både tunge og lette filmer, og det er med på å berike sjangeren slik jeg tenker. Det er bra med et mangfold av ulike science fiction filmer. Hadde alle filmene vært eventyr ville vi ha savnet de mer seriøse filmene, og omvendt. Jeg ser gjerne science fiction i dag, og når jeg ser en slik film, enten hjemme hos meg selv eller på kino, synes jeg som regel at filmopplevelsen er bra.

Og mens jeg ser filmen minnes jeg guttedagene da min far tok meg med på kino for at jeg skulle se Flash Gordon...

 

 

Nettside:

 

Science Fiction Films (filmsite):

http://www.filmsite.org/sci-fifilms.html