7. jan, 2015

En kveld på Frogner med glamour damer og en flaske whisky...

 

"Glamour only radiates if there is a sublime courage and bravery within. Glamour is like the moon; it only shines because the sun is there."

 

- C. Joybell C.

 

 

Det var på den tida da jeg hang sammen med unge kunstnerspirer (for mer bakgrunn om denne tida og disse folka, sjekk lenken "Oslo" på menyvalget - klikk så på "De vonde åra i Oslo"). De fleste av dem holdt til på Frogner, og jeg var der stadig for å besøke dem.

Vi gikk mye ut på byen, og vi festa en god del sammen. Igrunnen, når jeg tenker tilbake på denne tida nå, syntes jeg det var fint å henge sammen med disse unge kunstnerspirene, men jeg trakk meg ut av miljøet etter noen år. Vi vanka som regel på Club Blue Monk. Der var vi omtrent hver fredag og lørdag, året rundt. Men vi festet også mye privat (hos en eller annen av disse kunstnerspirene). Det hendte videre rett som det var at vi ble invitert på andres fester.

Disse kunstnerspirene kjente en god del folk, og jeg fikk inntrykk av at det var en nokså svær omgangskrest. Det gjorde at det alltid var mange med, både når vi dro på byen og når vi hadde fester. Typisk var det at når en fest ble trommet sammen, så dukka det opp 15-20 stykker. Noen var på festen hele kvelden, andre kom og gikk. Mange av de hadde bakgrunn fra Steiner Skolen, og nesten alle skulle bli noe innenfor ett eller annet med kunst, teater eller musikk (det var iallfall mitt inntrykk dengang).

Festen jeg skal fortelle om var på Frogner. Vi var blitt invitert av ham som skulle holde festen, en fyr disse kunstnerspirene kjente. Jeg hadde møtt ham ved flere anledninger og prata endel med ham. Han studerte på Kunsthøgskolen dengang. En intelligent og høyst original fyr, som hadde vært med fester som var - etter det jeg ble fortalt - vel så heftige.

Det var en lørdagskveld. Vi var noen stykker hos en av kunstnerspirene på Frogner og hadde vorspielet hos ham. Praten gikk om festen vi skulle på, og om andre ting. Vi visste på forhånd at det ville sannsynligvis bli ekstravagant på festen. Likevel skulle vi få bakoversveis...

Vi tok drosje til stedet der festen ble holdt. Ringte på døra og ble sluppet inn av to damer. De var såpass utfordrende kledd at vi fikk bakoversveis. Allerede i entréen i leiligheten skjønte vi at dette ville bli en spesiell kveld. De to damene som hadde tatt imot oss så ut som rene glamour modeller. Begge hadde champagneglass i hånda, og den ene hadde en liten rød ansiktsmaske og en knallrød fjær i håret.

Så ble vi geliedet inn i den ene stua, og vi noterte oss at dette var kanskje den største leiligheten vi noengang hadde sett. Den var så svær at iløpet av kvelden vi var der fikk jeg aldri helt oversikten. Leiligheten var som en labyrint. På bordene og hyllene rundt omkring stod eller lå champagneflasker - av det ikke helt billige slaget. Videre så jeg masker og rester av lette kostymer lå strødd rundt omkring, og enkelte av gjestene på festen (jeg husker at mange var tilstede, omtrent 50-60) hadde enten masker, hatter og/eller deler av kostymer på seg. En tydelig eim av marihuana hang i hele leiligheten.

"Jaha? Hva har så disse folka holdt på med før vi kom?" tenkte jeg. Vi stusset alle sammen, både kunstnerspirene og jeg. Fyren som holdt festen (han hadde fått låne leiligheten av en venn av seg) fortalte at de hadde hatt polonaise og så danset etterpå. Vi kikket forundret rundt oss, og jeg fikk fornemmelsen av at det var som tatt fra "Eyes Wide Shut" (erotisk film av Stanley Kubrick).

Noe whisky hadde jeg drukket på vorspielet, men ikke så mye at jeg var blitt beruset, så jeg fikk alt klart og tydelig med meg. Jeg gikk fra rom til rom og så meg rundt, og fikk en klar fornemmelse av at her ville det skje ett og annet etterhvert (noe det også skulle komme til å gjøre). Musikken som ble spilt var synth, men jeg husker ikke akkurat hva som ble spilt. Ved det digre stereoanlegget i stua stod to-tre gutter og det samme antall damer og prata. Tydeligvis var det de som styrte musikken.

Jeg gikk bort til dem og spurte om de ikke kunne sette på AC/DC? De kikket forundret på meg. "Nei, AC/DC spiller vi ikke her!" slo den ene fast. Jeg sa da noe om rock n´ roll og levd liv, og de kikket enda mer forundret på meg. Jeg ble mønstret fra topp til tå, der jeg stod med whiskyflaska, min gamle lærjakke, slitte jeans og rufsete hår. "Du liker ikke musikken vi spiller?" spurte den ene skeptisk. "For tam! Den får det ikke til å ta av her, noe AC/DC derimot garantert vil gjøre!" svarte jeg, med det bredeste gliset jeg kunne sette opp.

Så forlot jeg dem, og da jeg snudde meg kunne jeg se at de kikka etter meg og mumlet sammen.

Etter ei stund ble vi så alle samlet i den store stua. Det var den største stua jeg noengang hadde sett, samtlige av festens deltakere fikk god plass der. Så skjedde noe som fikk meg til nærmest å gape. Dette var altså en fest der damene var meget utfordrende kledd, masker og lette kostymer lå strødd rundt omkring, og hele leiligheten var fylt av en "Eyes Wide Shut"-stemning.

Det som skjedde var at en av gutta dro frem en akustisk gitar, og så begynte han å spille og synge gamle og kjente Neil Young låter. De andre av festens deltakere sang eller nynnet med. Det virket surrealistisk på meg. Hele leiligheten var som sagt fylt av en "Eyes Wide Shut"-stemning, og så satt forsamlingen med sine champagneglass og sang Neil Young klassikere. "Dette skal bli artig å følge med på utover kvelden!" tenkte jeg, mens jeg stod der i stua og betraktet seansen.

Etter en stund sluttet fyren med gitaren å synge og folk spredte seg rundt om i leligheten. Jeg tok med meg whiskyen og gikk inn på ett av de mindre rommene. Der satte jeg meg for å røyke en rullings. På rommet var det tre-fire damer, alle meget utfordende kledd. De kikket nysgjerrige på meg.

"Går du alltid sånn kledd? Med gammel lærjakke og slitte ola-bukser og sånn?" spurte den ene. "Ja, jeg gjør igrunnen det", svarte jeg. "Hva synes du om festen her så langt?" spurte så ei av de andre. "Den er bra, den!" svarte jeg, mens jeg fyrte opp rullingsen med en fyrstikk. "Liker du oss?" spurte den første så igjen. "Ja, jeg gjør vel det?" svarte jeg, usikker på hvor hun ville med spørsmålet.

"Du ser ikke akkurat ut som oss andre her? Sånn som du er kledd, mener jeg? Det gjør heller ikke vennene dine?" fulgte hun opp. Jeg tok en slurk whisky før jeg svarte med et motspørsmål: "Er ikke det greit, da?" Jeg smilte, men følte at nå burde jeg trekke meg ut av rommet.

Så fyrte hun av et spørsmål, og måten hun gjorde det på satte ett støkk i meg. "Er du kristen?" spurte hun, og tonen var ikke helt vennlig. "Jøsses!" tenkte jeg, "Hvor vil hun nå?" Jeg tok et dypt drag av rullingsen, blåste ut røyken og svarte henne: "Ikke så mye at det burde være noe problem." Hun ga seg ikke, men spurte enda en gang: "Men, svar da! Ér du kristen?" Jeg noterte meg at de andre damene i rommet nå kikket skeptiske på meg, og jeg kunne merke at jeg ble mønstret fra topp til tå.

Jeg svarte: "Nå sitter jeg rolig her, røyker og drikker whisky, og jeg spurte tidligere om det kunne bli spilt AC/DC her på festen. Hvorvidt jeg skulle være kristen er uvesentlig." Men nå hadde både hun og de andre fått blod på tann, og for tredje gang stilte hun samme spørsmålet om jeg var kristen. Jeg var nå blitt drittlei av maset til disse damene, så jeg tenkte at nå skulle jeg ta en practical joke på dem.

Jeg begynte å si noe om kulturene i oldtiden, om tempelkultusen, samt om ville tempelorgier (som jeg beskrev i detalj). De stirret måpende på meg mens jeg la ut, og så utbrøt den ene: "Men! Du er jo pervers!" "Ja, det er helt sikkert! Amen!" svarte jeg, reiste meg og forlot rommet. Jeg var fornøyd med min joke og følte at jeg hadde fått satt sluttstrek overfor disse damene og maset deres.

De andre av vennene mine kom bort til meg og spurte om hvordan det gikk. Jeg sa at jeg ikke trivdes på festen og ville dra. "Vi har snakket om det samme", svarte de meg. "Vi gidder heller ikke være her lenger." Verten kom og lurte på hva som var på gang. Vi svarte ham at vi nå ville dra tilbake for å lytte til noen skiver med AC/DC og drikke oss fulle på whisky. "Det var synd! Jeg trodde at dere ville bli her utover natten. Men takk for at dere kom!" svarte han.

Så gikk vi ut i den mørke natten. Og mens vi rusla nedover gata og så etter en drosje prata vi om festen og hva vi syntes om den. Vi var alle enige om at hele stedet dunstet av "Eyes Wide Shut", at damene nok var heftige men vel tvilsomme, og at seansen med Neil Young i den store stua var helt merkelig. Da vi kom tilbake til leiligheten der vi hadde hatt vorspielet satte vi på AC/DC-skiva "Highway to Hell" og åpna flasker.

Og så fortsatte vi natten med AC/DC og whisky...