19. apr, 2015

Ballerina...

 

 

"The ballet is a purely female thing; it is a woman, a garden of beautiful flowers, and man is the gardener."

 

- George Balanchine

 

 

Jeg husker henne tydelig ennå, selv om mange år har gått. Minnene fra da jeg var sammen med henne strømmer på mens jeg skriver dette. Jeg erindrer hennes ansikt tydelig, og det er som om jeg kan føle hennes nærvær og høre hennes stemme. Hun var nydelig på alle måter, min ballerina som jeg var sammen med sommeren 1992.

Vi møtte hverandre på en fest. På den tida var jeg engasjert i Studentersamfundet, det gjorde at jeg ble invitert med på mange fester. Festen da jeg møtte henne ble holdt i en diger leilighet på Majorstuen. Mange var invitert på festen, både studenter og andre folk (på flere av festene som jeg var med på dengang var unge folk fra byens kunstnermiljø med).

Vi hadde fått beskjed av vertskapet om å kle oss ut, så jeg hadde noen dager i forveien kjøpt teatersminke og svart kostyme på Festmagasinet Standard. Planen var at jeg skulle kle meg ut som Mefisto. Ei jente - som bodde på samme gang som meg på Sogn Studentby - hjalp meg med å farge håret og legge på ansikts-sminken.

Jeg satt i en stol midt på gulvet på kjøkkenet mens hun farget mitt hår med sort hårspray, la hvit teatersminke på mitt ansikt, malte mine lepper med sort leppestift, og tegnet sorte linjer rundt begge øynene med eyeliner (kajal). "Dette kommer garantert til å gjøre susen på festen, Morten! Du ser helt ut som Mefisto nå!" utbrøt hun lattermild da hun endelig var ferdig.

Jeg reiste meg og gikk ut på badet for å kikke meg i speilet. Fornøyd konstanterte jeg at hun hadde gjort en meget god jobb. Håret var farget kullsort, hele ansiktet var hvitt, leppene knall sorte, og øynene fint markerte med sorte linjer. "Du verden! Tusen takk! Du har gjort en strålende jobb!" sa jeg til henne da jeg kom tilbake på kjøkkenet. "Jeg vil gi deg en flaske vin for dette, bare si meg hvilken du vil ha." Hun lo og ristet på hodet: "Det trenger du ikke. Det holder med vaflene som du stadig steker til oss." "Ok, som du vil," svarte jeg.

Deretter tok jeg på meg den sorte drakten som jeg hadde kjøpt på Standard, samt de sorte støvlettene (støvlettene hadde jeg fått låne av en venn). Da jeg endelig var ferdig antrukket i mitt kostyme (sort drakt, sort kappe og sorte støvletter) tok hun meg i øyesyn. "Dæven! Du kommer til å gjøre inntrykk på festen! Men har du virkelig tenkt å ta T-banen ned til Majorstuen? Sånn som du ser ut nå, mener jeg? Tror du ikke at drosje istedet er bedre?" lo hun. "Ja, jeg tar banen. Blir artig å se hvordan folk reagerer," svarte jeg. Så plukket jeg opp posen med drikkevarene, sa hade til henne, og ruslet til stasjonen.

Festen var allerede i full gang da jeg ankom. Verten åpnet døra for meg da jeg ringte på. "Hei Morten! Velkommen! Jøsses! Du er altså Mefisto i kveld? Alle tiders! Stig på!" utbrøt han med et bredt glis. Jeg gikk inn i entreen og videre inn i leiligheten. Hilste på de jeg kjente fra før, samt på de øvrige folka som var tilstede. En tung duft av røkelse og tobakksrøk hang i leiligheten, og jeg kjente en svak eim av cannabis.

Jeg gikk videre inn i leiligheten og kom til den ene av stuene. Heftig musikk ble spilt på anlegget, noen satt i sofaene, noen satt i de dype stolene, noen danset, og noen stod og pratet. Jeg satte meg ned i den ene sofaen, åpnet whiskyflasken og skjenket i glasset (som jeg hadde plukket med meg fra kjøkkenet). Hun som satt ved siden av meg snudde seg mot meg og rakte ut hånden: "Hei! Jeg heter.......! Du er Mefisto i kveld, ikke sant? Meget stilig!"

Hun var på samme alder som jeg (i begynnelsen av 20 årene), hadde mørke brune øyne, langt brunt hår, knall rød leppestift, var kledd i en fringe flapper kjole, hadde pannebånd med sort fjær, sorte silkestrømper, samt sorte høyhelte sko. Hun var som tatt ut fra Fitzgeralds "The Great Gatsby" slik som hun så ut. Jeg smilte til henne og bekreftet at jeg var Mefisto.

Vi kom i prat, og hun spurte meg om jeg hadde lest Goethes "Faust". "Ja, det har jeg," svarte jeg og tok en slurk av whiskyen. "Artig at du spør, fordi det var faktisk "Faust" som ga meg inspirasjonen til hvordan jeg valgte å kle meg ut." "Så gøy, da! Jeg er stor fan av Goethe. Har lest endel av ham," fortsatte hun. "Har du lest andre bøker av ham?" "Nei, jeg har kun lest "Faust", men har forstått at jeg bør lese mer av ham," sa jeg.

Etter at vi hadde pratet sammen en stund spurte hun meg om jeg ville danse. Jeg svarte at det ville jeg gjerne, men at jeg var elendig til å danse pardans. "Det går helt fint!" lo hun. "Jeg er profesjonell danser, så ikke noe problem." Vi gikk ut på gulvet, og jeg ble straks betatt av hvordan hun danset. Hun beveget kroppen meget stilfullt og sikkert, med myke sensuelle bevegelser. Jeg kunne ikke annet enn å beundre måten hun danset på. "Hva slags danser er du? Siden du er profesjonell?" spurte jeg. "Jeg er nettopp ferdig utdannet som ballett danser," svarte hun. "Skal begynne å jobbe på Operaen til høsten."

Da vi hadde danset en stund gikk vi ut på balkongen. Jeg tok frem tobakkspakken og rullet meg en rullings. "Du røyker?" spurte hun. "Ja, det gjør jeg. Har gjort det noen år nå. Det er en av mine mange laster," svarte jeg. "Hm! Jeg røyker ikke, kan ikke fordra lukten. I tillegg drikker jeg svært lite alkohol," sa hun mens jeg fyrte opp rullingsen. "Nei, det er mange som ikke gjør det," sa jeg. Da jeg var ferdig med rullingsen gikk vi inn igjen.

Vi ble på festen til langt over midnatt. Da det var tid for å dra hjem spurte hun: "Har du lyst til å bli med på nachspiel hos meg? To andre stykker kommer også." Jeg svarte henne at det ville være alle tiders. Så takket vi vertskapet, tok på oss ytterklærne og gikk ut på gata. Det tok ikke lang tid før vi fikk praiet en drosje. Vi satte oss inn i drosjen, og den kjørte oss så til Tøyen der hun hadde sin leilighet. Jeg satt i baksetet sammen med de to andre, hun satt foran og dirigerte drosjesjåføren.

Da vi endelig hadde kommet oss inn i hennes leilighet sa jeg at jeg ville gå ut på badet og vaske av meg ansikts-sminken. "Ja, gjør det," sa hun. "Imens lager jeg en kanne te til oss." Jeg gikk ut på badet og vasket av meg ansikts-sminken. Vaskeservanten ble helt sort av all hårfargen, så jeg måtte spyle fargen ned flere ganger for å bli helt kvitt den. Da jeg hadde vasket meg ferdig og var blitt noenlunde ren i ansiktet og i håret tørket jeg meg med husholdningspapir (som hun hadde gitt meg), etterpå gikk jeg inn i stuen. Der satt hun og de andre to og pratet mens de drakk te.

"Vil du ha en kopp indisk te?" spurte hun meg vennlig. "Hvis du vil røyke kan du gjøre det på altanen." Jeg svarte at det var utmerket. Hun skjenket teen i en kopp og rakte meg den. Vi ble sittende der i hennes stue, prate og drikke te. Etter en god stund ville de to andre dra hjem. Jeg sa at jeg også måtte komme meg hjem.

"Kommer jeg til å se deg igjen?" spurte hun mens jeg tok på meg kappen og støvlettene. "Ja, hvis du ønsker det," svarte jeg. "Det ville vært fint," sa hun. "Så kan vi prate mer om Goethe sammen." Jeg smilte og takket henne for hennes vennlighet. Hun åpnet døren for meg og spurte: "Ringer du meg, da?" "Ja, det vil jeg gjøre," svarte jeg. "Fint! Jeg vil se frem til å få prate med deg igjen," sa hun.

Da jeg stod i døråpningen snudde jeg meg mot henne og spurte: "Får jeg et kyss før jeg går?" Hun kom helt bort til meg, så meg rett inn i øynene og sa med en dempet men forførende stemme: "Lukk øynene!" Jeg gjorde som hun hadde bedt meg om og lukket øynene, og så kjente jeg at hun presset sine lepper mot min munn, jeg kjente hennes bryster mot mitt bryst, og hun holdt den ene hånden bak mitt hode. Og der i døren gav hun meg et dypt og ømt kyss.

Den sommeren da jeg var sammen med henne vil jeg alltid huske som en av de fineste somrene jeg har opplevd...