6. mai, 2015

En natt på fergen fra Goa til Bombay...

 

 

"You have to dream before your dreams can come true."

 

- A.P.J. Abdul Kalam

 

 

 

 

Det var i 1988 under en lengre reise til India og Sri-Lanka. Vi var en gruppe på 9 elever og 1 reiseleder fra Sund Folkehøgskole. Reisen var del av skolens undervisningsopplegg for linjen jeg gikk på. Linjen het dengang U-landslinjen, og vi lærte om utviklingsland, om forskjellen mellom den rike og den fattige del av verden, om kultur og historie, om levesett og tradisjoner, om økonomi og næringsliv, om idéer og imperialisme. Selve reisen var på 11 uker og vi var i India i 4 av dem.

Vi hadde tatt flyet fra Colombo til Thiruvananthapuram (hovedstaden i delstaten Kerala). Derfra reiste vi videre med buss (som oftest nattbuss) via den store byen Bangalore (hovedstaden i delstaten Karnataka) og andre byer i det sørlige India frem til Goa. Vi tok reisen ettappevis og oppholdt oss noen dager i hver by. Det var en minnerik reise og jeg husker ennå da bussen ankom Goa tidlig om morgenen etter en lang natts kjøring.

Bussen stanset ved holdeplassen og vi gikk av. Vi samlet sammen våre ryggsekker og beveget oss mot det lille hotellet midt i byen der vi hadde reservert rom. Goa var en åpenbaring av harmoni og skjønnhet. Husene hadde meget vakre fasader og var malt i varme farger. Overalt i gatene myldret det av liv, men likevel var byen som i en døs. Jeg kjente lukten av krydret indisk mat samt røkelse overalt der vi gikk mot hotellet. Vi oppholdt oss i Goa noen dager slik at vi fikk mulighet til å oppleve litt av byen. Selvsagt dro vi ut til de legendariske hvite strendene ved havet og badet i det klare og grønne varme vannet.

Da dagen kom for at vi skulle dra videre til Bombay var vi tidlig ute ved fergeterminalen. En stor menneskemengde dannet seg etterhvert mens vi var der, og uniformerte politifolk var på plass for å holde orden på mengden. De aller fleste var folk som skulle med fergen (samme ferge som på bildet), men også mange tilskuere dukket opp for å se fergen vel avgårde. På forhånd hadde vi leid en erfaren indisk guide som skulle sikre oss plass på dekk slik at vi hadde soveplass om natten. Mange andre som skulle med fergen hadde gjort likedan. Guidene fikk komme ombord på fergen først slik at de kunne reservere plasser på dekk.

Da guidene hadde gjort det fikk vi andre komme ombord...

Og det var et mylder uten like! Jeg stod rett ved porten til selve inngangen til fergen og trengselen var såpass at jeg knapt klarte å puste. Folk dyttet på for å komme ombord og politiet slo med batonger for å holde oss alle på avstand. Da porten ble åpnet stormet alle ombord. Også jeg stormet. Det gjaldt om å sikre seg plass på dekk, nok til at alle kunne få sove.

Jeg løp ombord på fergen. Vår guide løp foran meg og viste meg veg. Da jeg kom frem til plassen der han hadde reservert plass passet jeg på den til de andre i min gruppe hadde kommet. Heftige diskusjoner og småkrangel blusset opp her og der mellom folk, alle mente at de var forulempet av de som hadde plass ved siden av. Men til slutt roet det hele seg ned og alle hadde fått plass, om enn ikke så stor som de i utgangspunktet hadde tenkt.

Jeg gikk bort til relingen og så utover Goa. Det var en varm ettermiddag og sola skinte fra knall blå himmel. Mens jeg stod der kjente jeg vibrasjonene i fergen da motorene ble startet opp. Tykk sort røyk steg til værs fra fergens store pipe, loss ble kastet, og fergen gled langsomt fra kai. Min kjæreste kom bort til meg og grep meg om livet. Der stod vi og betraktet Goa og byens omkringliggende landskap mens fergen begynte på sin seilas mot Bombay.

"Er du sulten?" spurte jeg henne. "Ja, noe," svarte hun. "Men maten er ennå ikke ferdig laget. Vi må vente litt til," fortsatte hun mens hun kikket på meg. "Jeg er grådig sulten og kan knapt vente," sa jeg. "Og om vi må vente på maten er det sikkert mulighet for at vi kan få oss en god kopp krydret te." "Ja, det ville vært deilig," sa hun. "Jeg kunne godt tenke meg en kopp te nå." Vi gikk sammen inn i byssa - der det også var spisebord - for å se om vi kunne få te. Det hadde allerede dannet seg kø med folk som åpenbart skulle ha te eller annen drikke. Vi stilte oss i køen og da det ble vår tur bestilte vi to kopper Chai. Teen ble skjenket i svære metallkrus og jeg sa til mannen som skjenket teen at han ikke skulle ha i noe sukker (indere har tendens til å bruke enormt med rørsukker i all slags te), men heller tilsette litt honning. Han så smilende på meg, hadde en liten dæsj med honning i teen og rakte meg krusene. Vi takket ham og gikk så ut på dekk igjen.

Vi stilte oss ved relingen og ventet på at teen ble litt mindre varm slik at den kunne drikkes. Mens vi stod der kom ett par andre i vår gruppe bort. "Ååååå! Indisk te! Det fikk jeg også veldig lyst på nå," sa den ene. "Jeg også," sa den andre. Så gikk de sammen inn i byssa for å kjøpe te. Da de etter noen minutter kom tilbake hadde de hvert sitt metallkrus med velduftende te. Vi stod der ved relingen og kikket utover det blå havet mens vi drakk av teen.

Da teen var drukket var det tid for mat. Jeg hadde allerede kjent duften av varm olje og varmt krydder bre seg fra byssa (vi stod rett ved døra til byssa) og hadde hørt kokkene romstere, så jeg var blitt enda mer sulten. "Kom! La oss gå inn og få oss noe mat!" sa en av de som stod sammen med oss. Vi gikk alle fire inn i byssa og stilte oss i køen. Vår reiseleder kom bort og spurte om vi ville spise inne i byssa eller ute på dekk. "På dekk," svarte vi alle i kor. Varmen inne i byssa var meget merkbar, og det å skulle sitte ved et trangt bord og spise maten midt i dette mylderet av reisende i en slik varme var ikke særlig forlokkende. 

Gryterett og krydret ris ble øst opp i store dype metalltallerkener og vi fikk nan-brød som var stekt i olje servert ved siden av. Jeg hadde plukket med meg ett par flasker indisk brus med tropisk fruktsmak. De andre gjorde det samme. Etter at jeg hadde betalt gikk jeg mot utgangen og ut på dekk igjen. Det var ingen bord ute så vi måtte sitte i lotusstillingen på dekk mens vi spiste, men det gjorde meg ingenting. Maten var sterkt krydret og fikk meg til å svette mye. Den smakte godt men brant tydelig i munnen av alt krydderet. Jeg drakk av den indiske brusen som jeg hadde plukket med meg og sukkeret dempet den brennende følelsen. Da vi alle hadde spist ferdig hadde vi et lite gruppemøte der vår reiseleder ga informasjon om hva som ventet oss i Bombay. Da møtet var over hadde vi resten av ettermiddagen og kvelden til fri disposisjon.

"Skal vi ta en tur rundt på fergen og se oss litt omkring?" spurte jeg min kjæreste. "Ja! La oss gjøre det!" sa hun med et smil og tok min hånd. "Kanskje noen av de andre også vil bli med?" spurte hun. "Vi kan spørre dem," sa jeg. Så spurte vi de andre om de ville bli med på en liten tur rundt på fergen. To stykker takket ja, reiste seg og ble med oss. De andre ble værende på plassen der på dekket. Vi gikk omkring på alle dekkene på fergen og kikket. Av og til gikk vi inn og kikket i korridorene. I korridorene var flere av dørene til lugarene åpne og enkelte steder kjente jeg duften av røkelse som brant. Da vi hadde sett oss omkring på fergen gikk vi tilbake igjen.

Det var nå blitt tidlig kveld. Folk hadde fått spist og slappet av. Etterhvert roet det seg ned på dekket der vi var og overalt på fergen ellers. Jeg slo meg ned på dekket og lå der og pratet med min kjæreste samt ett par av de andre i gruppa. I mellomtiden hadde vi kjøpt oss nye krus med te som vi drakk av. Det ville snart bli mørkt, og vi gjorde pleddene og teppene klare for natten. Mens vi lå der og pratet og drakk te hørte vi en gruppe med indere som spilte på sitar og fløyte mens de sang indiske folkesanger. Det var magisk og jeg kysset min kjæreste på munnen. "Morten! Vi kan ikke kysse her!" sa hun smilende. "De andre ser oss jo! Vi er ikke hjemme i Norge nå, men i India! Og her gjelder andre regler for sånt." "Jeg fikk bare sånn lyst til å kysse deg," sa jeg. "Jeg også," sa hun og kysset meg på munnen.

Det ble raskt mørkt og fergens lanterner ble tent. Vi la oss ned på pleddene og hadde teppene over oss. Brisen i lufta var begynte å bli sval og varmen var ikke lenger så trykkende. Jeg lå der på dekk og kikket opp på stjernehimmelen. Ett og annet stjerneskudd for brennende over den sorte himmelen. Det var som om India hvisket til meg og sa: "Kom, venn!" Og jeg kunne nesten høre suset fra eldgamle tider, fra Indus-kulturen, høre suset fra jungelen, fra dette enorme landets rike historie og kultur. Musikken og syngingen hadde stoppet opp, og det eneste som kunne høres var bruset fra havet, duren fra fergens motorer, samt den svake summingen av folk som snakket lavt. Noen lo av og til, og et lite spedbarn gråt. Hele kvelden var innhyllet i harmoni.

Jeg fikk selvsagt ikke sove, så etter å ha ligget en stund reiste jeg meg og gikk bort til relingen der jeg kikket ut i den sorte natten. Jeg kunne såvidt skimte kjølvannet og det hvite skummet som dannet seg etter fergen, ellers var havet sort som kull. Brisen fikk mitt hår til å flagre, og den strøk meg behagelig over ansiktet og kroppen. Mens jeg stod der hørte jeg noen som snakket lavt. Jeg kikket bort og kunne se en liten gruppe som satt i ring i lotusstillingen og pratet sammen. Det var noen vestlige turister og resten indere, etter det jeg så. Jeg gikk bort og hilste. De så vennlig på meg og den ene inderen sa: "Come, friend! Sit down and talk with us." Jeg satte meg ned og alle hilste på meg i tur og orden. De vestlige turistene kom fra europeiske land og USA, og jeg husker at det var en fyr fra Canada. Resten av de som satt der var indere i ulik alder.

"Where are you from?" spurte den unge inderen som satt nærmest meg. "I´m from Norway," svarte jeg. "Ahhhh! Scandinavia!" utbrøt han med et smil. "I have never been in Scandinavia, but I´ve heard it´s very cold there sometimes? I would very much like to see your country!" De andre lyttet og noen stilte meg spørsmål om Norge. Under samtalen kom det frem at inderne var lærere og studenter ved ett av universitetene i Bombay. De hadde vært på reise i Sør-India og var nå på vei hjem.

"Do you want some tea?" spurte den samme unge inderen meg vennlig. "Yes, please!" svarte jeg. "But no sugar, if that is okey." Så ble jeg overrakt et krus med varm velduftende te, og da jeg smakte på teen merket jeg at den heldigvis ikke var så søt. "What do you do in India?" spurte den ene amerikaneren meg. Jeg svarte at jeg var med en gruppe elever på en skole og at reisen var en del av skolens opplegg. "How interesting!" svarte han. "How long are you going to stay in India?" spurte han videre. Jeg fortalte om vår reise og de andre lyttet nysgjerrig.

"What do you think of India?" spurte en av de andre unge inderne meg. "Hm! I don´t know how to describe such an amazing experience that I´ve had so far," svarte jeg. "India is simply overwhelming." De andre lo vennlig og samtykket. Den vennlige unge inderen som satt ved siden av meg sa: "India is not only a country. It´s a continent with many different countries and many different cultures." "Yeah! I start to realize that now," svarte jeg.

Jeg ble sittende der sammen med disse vennlige menneskene og prate en god stund. Mens jeg satt der kjente jeg en svakt duft av cannabis. Jeg snudde meg og så at en liten gruppe unge vestlige gutter og jenter satt og røkte ei pipe. Ei av jentene i gruppa sa noe og brøt så ut i latter. De andre i gruppa lo med. De lo og fniste, og det virket som om de hadde fått latterkick.

Jeg snudde meg tilbake og konsentrerte meg om samtalen som var igang blant de jeg satt sammen med. De pratet om indisk historie og kultur, noe som er et utømmelig tema. Jeg lyttet for det meste, men av og til stilte jeg spørsmål som de svarte på. Etter å ha sittet slik en god stund kikket jeg på mitt digitale armbåndsur og noterte at det var blitt langt over midnatt. Jeg takket de andre for gjestfriheten og sa at det var på tide at jeg trakk meg tilbake for å sove ett par timer. De nikket vennlig, og den unge inderen som satt ved siden av meg sa: "You are welcome back if you can´t sleep." Jeg smilte og takket, så reiste jeg meg og merket at kroppen verket etter at jeg hadde sittet slik såpass lenge. Jeg sa: "Good night!" De andre svarte: "Good night! See you in the morning!"

Da jeg kom tilbake til vår plass på dekket var de andre i min gruppe falt i søvn. Jeg la meg ned på pleddet og trakk teppet halvveis over meg, tenkte at det skulle bli deilig å komme frem til pensjonatet i Bombay og få tatt en kjølig dusj. Mens jeg lå der kjente jeg noen som strøk meg lett på underarmen. Det var min kjæreste. "Hei!" hvisket hun meg i øret. "Hvor har du vært?" Jeg fortalte henne om gruppen med turister og indere som jeg hadde sittet og pratet med. "Hva pratet dere om?" spurte hun mens hun strøk hår vekk fra mitt ansikt. Så fortalte jeg henne hva vi hadde pratet om og hvor fin jeg syntes at praten var. "Din store egoist!" hvisket hun. "Hvorfor sa du ikke ifra til meg? Så kunne jeg ha blitt med. Jeg kunne også godt tenkt meg å være med på noe sånt. Neste gang du vil prate med folk slik må du ta meg med!" Jeg sa at jeg trodde at hun sov og lovte at jeg skulle ta henne med neste gang.

"Får jeg en klem?" spurte jeg henne så. "Synes du at du fortjener en klem etter å ha latt meg være alene her på denne måten?" svarte hun med å spørre. "Nei, kanskje ikke det," svarte jeg. "Åååååå! Jeg bare tuller med deg! Ingen kan se oss nå, så selvsagt skal du få en klem," hvisket hun i mitt øre og ga meg en god klem. "Hva med et kyss?" spurte jeg. "Natta!" svarte hun med et lurt smil og rullet seg over på siden. "Kyss kan du få senere." "Natta!" svarte jeg og la meg til for å sove.

Det ble en meget kort søvn, for grytidlig våknet folk på dekk til liv og det var umulig å sove mer. Jeg var rimelig søvndrukken, men fikk karret meg opp fra pleddet. Det hadde lysnet på himmelen og solen var iferd med å stå opp. Fergens lanterner var slukket og jeg hørte kokkene romstere i byssa. Jeg gikk bort til den andre siden av dekket der jeg kunne se land. Jeg kikket utover havet og ned på det grønne kjølvannet og det hvite skummet som dannet seg etter fergen. Etter å ha stått slik en liten stund gikk jeg inn i byssa for å få meg et krus morgen-te. Jeg stilte meg i køen og da jeg endelig hadde fått et krus med te gikk jeg ut på dekk igjen. Vår reiseleder og de andre hadde våknet, og vår reiseleder sa at vi skulle ha morgenmøte. Vi samlet oss i ring rundt henne og så ga hun informasjon. 

Etterpå pakket vi våres ting sammen og stablet ryggsekkene tett ved siden av hverandre slik at det ble bedre plass på dekk. Jeg kunne se at de andre reisende på vårt dekk gjorde likedan. Da det var gjort tok jeg min kjæreste i hånden og gikk bort til relingen. Vi kikket utover vannet og kunne se Bombay nærme seg på den andre siden...

 

 

Nettsider:

 

"Mumbai-Goa liner set to sail again" (Goenchi Mathi):

https://goenchimathi.wordpress.com/2013/07/22/mumbai-goa-liner-set-to-sail-again/

 

Goa Tourism Travels:

http://www.goatourismtravels.com

 

MUMBAI - commercial capital of india:

http://www.mumbai.org.uk