7. mai, 2015

Fiolinist i Berlin...

 

 

"Dance me to your beauty with a burning violin. Dance me through the panic `til I´m gathered safely in..."

 

- Leonard Cohen

 

 

 

 

 

 

Jeg var i Berlin for fem år siden, en reise jeg aldri kommer til å glemme. På forhånd hadde jeg bestemt meg for at jeg ville oppleve byens undergrunn - noe jeg alltid gjør når jeg reiser til en europeisk by. Jeg ville oppleve byen under den glitrende fasaden. Jeg ville se byens hverdagsliv på godt og vondt. Jeg ville komme byen på innsiden. Jeg ville føle byens puls, føle dens blues. Alt dette ville jeg.

Flyturen gikk greit, og det var ikke vanskelig å finne hotellet da jeg var ankommet byen. Jeg tok først buss og tog fra flyplassen inn til byen, og så drosje videre til hotellet. Det var et gammelt og noe slitt tre-stjerners hotell som lå i et strøk der unger lekte på gata, eldre mennesker satt på benkene og pratet, unge par gikk hånd i hånd, hunder gjødde, lite biltrafikk i gata, store grønne trær overalt, man fikk kjøpt alt man trengte på det lokale supermarkedet, og det hang kinoplakater på de store lyktestolpene i sort smijern.

Den andre kvelden ville jeg ut og ta meg en øl eller to på en av de lokale barene i strøket. Jeg tok på meg den sorte lærjakka og six-pencen, og gikk deretter ut på gata. Baren jeg ville til lå et lite stykke unna mitt hotell, men ikke lenger unna enn at det gikk fint å rusle dit. Strøkets puls var blitt rolig for kvelden. Jeg hadde fortauet omtrent for meg selv mens jeg ruslet. Mens jeg ruslet hørte jeg stemmer og latter fra de åpne vinduene.

Baren lå i en liten sidegate. Det var ingen turistbar, man måtte være lokalkjent for å vite om den. Jeg hadde passert baren på min spasertur i strøket dagen i forveien. Da jeg var kommet tilbake til hotellet spurte jeg de ansatte i resepsjonen om baren. De fortalte meg at det var en gammel men meget trivelig bar beregnet for folk i nærområdet. Jeg var derfor spent mens jeg ruslet til baren. Tenkte det ville være fint å oppleve en lokal bar. Da jeg ankom stod to eldre kvinner ute og røkte mens de samtalte. De så meg komme og hilste vennlig: "Guten Abend!" Jeg nikket til dem og svarte: "Guten Abend!".

Det var en sen høstkveld, men bladverket på trærne hadde likevel frisk grønn farge. Luften var lett kjølig og jeg kjente at den strøk mitt ansiktet varsomt. Jeg var lykkelig over å befinne meg i Berlin. Denne forunderlige byen med så mange fortellinger. Byen som har hatt og fremdeles har så stor betydning for Europas historie, som kunstnere og forfattere fra hele verden har oppsøkt og ennå oppsøker, som David Bowie og Lou Reed i sin tid bodde i.

Jeg åpnet døra og gikk inn i lokalet. Det summet av liv. Folk satt rundt omkring på benker og stoler med sine øl- og vinglass og pratet. En godt voksen dame med hvitt forklede tappet skummende øl i store glass. Hun så vennlig men bestemt ut. Ett par unge damer hjalp henne i baren. Stemningen var rolig og avslappet, tross den summende praten. Jeg fant en plass ved bardisken, ventet på at det skulle bli min tur. Dama i baren fikk øye på meg og spurte: "Und was sie wollen , mein Herr?"

Hun ventet på mitt svar. Jeg svarte: "I don´t speak german. Is english ok for you?" Hun smilte og sa: "Yes, I understand english. What can I give you?" Overalt på veggene i baren hang det gamle reklameplakater for tyske bryggerier, så jeg sa: "I want strong dark german beer on your recommendation." Hun nikket og tappet oljesort øl i et stort glass. Glasset ble rakt meg. Jeg fant frem en seddel og la den på bardisken.

Mens jeg drakk av det sterke mørke ølet kikket jeg meg rundt i lokalet. Under taket hang en gammel flott lysekrone, veggene var dekket med mellommørkt trepanel, gulvet var belagt med store hvite og sorte fliser, og selve bardisken var i massivt mørkt tre. Det hang en tung eim av tobakksrøk og øl i hele lokalet.

Jeg hang der i baren en stund og drakk noen glass med mørkt tysk øl. Hver gang jeg bestilte en ny øl ville jeg prøve et nytt merke. Etterhvert begynte jeg å kjenne meg varm av alt ølet jeg hadde drukket. Jeg bestilte en ny øl og gikk deretter ut på gata for å røke pipe. Da jeg kom ut kjente jeg den kjølige høstluften stryke mitt ansikt. Det kjentes deilig. Jeg fant frem tobakkspakken og stappet pipa. Da pipa var ferdig stappet strøk jeg en fyrstikk og fyrte opp. Jeg tok ett par dype drag, blåste så den kremete røken rolig ut igjen.

Mens jeg stod der på fortauet foran baren kom en kvinne ut. Hun var kledd i blå jeans, sort skinnjakke, tettsittende hvit bluse, høye støvletter, hadde langt sort hår og var pent sminket. Hun nikket vennlig til meg og sa "Guten Abend!" Jeg svarte: "Good evening!". Hun tok frem en sigarettpakke fra sin sorte lærveske, fiklet frem en sigarett og tente den med lighter. Jeg kikket på henne der hun stod med sigaretten. Hun var normalt vakker men meget tiltrekkende. Jeg anslo at hun måtte være i midten av tretti-årene. 

"What are you smoking? It smells really nice!" hørte jeg henne plutselig si. Jeg tok pipa ut av munnen, banket ut den fete asken som hadde samlet seg i kammeret, og svarte: "It´s whiskeytobacco." Hun kikket på pipa som jeg holdt i hånden: "Interesting! I have never heard about whiskeytobacco before? What is it made of?" Jeg puttet pipa i munnen igjen, tok ett par rolige og dype drag for å få liv i gloen, og sa: "It´s tobacco soaked in bourbon whiskey." Hun kom nærmere, knipset asken av sigaretten, og spurte: "Really? And how does it taste?" Jeg tenkte at det var nå eller aldri, så jeg tok en råsjanse og fyrte av: "If you kiss me now, I´m gonna taste like Charles Bukowski."

Jeg ventet spent på hennes reaksjon på det jeg hadde sagt. Alt eller intet nå. Jeg hadde kastet loddet. Det var ingen vei tilbake. Hun så undrende på meg og vurderte det jeg hadde sagt, kastet sigaretten på fortauet og knuste den med den ene støvletten. De få sekundene som gikk virket som en evighet. Så kom hun helt bort til meg, kikket meg rett inn i øynene og sa: "I like Charles Bukowski...!" Jeg tok pipa ut av munnen. Hun kom helt innpå meg, så tett at jeg følte hennes kropp mot min. Og der og da gav hun meg et dypt kyss...

Etter at vi hadde kysset gikk vi inn i baren igjen. Vi bestilte og fikk hver vår øl. Da vi hadde betalt satte oss ved et ledig bord innerst i lokalet. Praten mellom oss gikk lett, vi var selvfølgelig veldig nysgjerrige på hverandre. Hun fortalte at hun opprinnelig kom fra Ungarn, men hadde flyttet til Berlin sammen med foreldrene da hun var ungdom. Hennes foreldre håpet dengang å finne arbeid i byen. De fikk noen lavstatus jobber, og etter noen år hadde de skrapt sammen nok penger til å kunne starte en liten butikk. Da hun var ferdig med å fortelle fortalte jeg henne om min bakgrunn.

Vi ble sittende der ved bordet, drakk øl og pratet helt til stengetid. Da lysene i baren ble tent gikk vi ut på gata. Jeg spurte om hun bodde i nærheten slik at jeg kunne følge henne hjem. Hun svarte at hun bodde i et annet strøk, og hun måtte ta drosje fordi det lå et stykke unna. "But I really don´t wanna go home now. Can I stay with you tonight?" "Of course you can!" svarte jeg og tok hennes hånd.  

Vi ruslet hånd i hånd tilbake til mitt hotell. Da vi var kommet inn på rommet og hadde fått hengt fra oss jakkene gikk jeg ut på badet for å vaske ansiktet og børste tenner. Imens satt hun i hotellrommets lille stue og ventet. Da jeg kom ut fra badet igjen følte jeg meg såpass trett at jeg ville sove. Jeg sa til henne at jeg trengte å sove, hun svarte at det følte hun også behov for. Jeg åpnet klesskapet og fant frem et stort frottehåndkle som jeg ga henne. Hun takket og gikk så ut på badet for å stelle seg. Jeg la meg ned på sengen, trakk det hvite tykke pleddet over meg og sovnet momentant.

Da jeg våknet om morgenen skinte sola inn gjennom vinduet og lyden fra trafikken nede på gata kunne høres. Jeg stod opp og tok på meg klærne. Så gikk jeg bort til det tunge skrivebordet i massivt mørkt treverk der jeg hadde plassert min splitter nye sounddock og satte på fiolinmusikk av Bach. Den vakre musikken fløt ut i hotellrommet. Jeg hadde lyst på svart morgenkaffe, så jeg ringte resepsjonen og bestilte to kopper. Mens jeg ventet på kaffen satt jeg i den dype stolen ved salongbordet i den lille stua og betraktet henne der hun lå i sengen. Hennes sorte hår fløt utover puta, og pleddet var falt halvveis av henne slik at jeg kunne se ryggens fine konturer. Hun pustet rolig, sov lett som et barn.

Det ringte kort på døra og jeg åpnet. Ei av hotellets damer stod der med to kopper nylaget dampende svart kaffe. Jeg tok imot koppene, takket, og lette i bukselommene etter mynter til tips. Så gikk jeg inn på soverommet og satte den ene koppen på sengebordet rett ved hennes hode slik at hun kunne lukte kaffen. Etter et par sekunder glippet hun med øynene, så koppen som stod på sengebordet og smilte: "Black coffee! How nice!" "Good morning!" sa jeg mens jeg strøk henne lett over håret. "Good morning!" svarte hun mysende. 

"You played Bach," sa hun mens hun reiste seg halvveis opp i sengen, tok en slurk av kaffen. "I was half awake and listened to the music." "How did you know it was Bach?" spurte jeg. "I´m educated as a violinist," svarte hun. "I played in orchestras for some years, but now I study to become an art photographer." Hun strøk meg over kinnet med den ene hånden, gikk ut av sengen og jeg kunne se hennes nakne kropp. Vi smilte begge to. Gjespende plukket hun opp klærne som lå på gulvet og gikk ut på badet for å stelle seg.

Da hun var ferdig på badet satte hun seg ved salongbordet der jeg også hadde satt meg. Hun kikket på meg: "I have no plans the coming days. It means that I can be with you both today and the next three days, if you want? I want that." Jeg smilte og svarte henne: "That would be great!" Hun tok en slurk av kaffen - som nå var blitt kald - og spurte: "What do you want to experience of Berlin? What do you want to see? I can show you the city!" Jeg var overveldet over hennes vennlige tilbud, tenkte på hva jeg ville oppleve i byen, og svarte: "Show me the underground. The places were only the ragged people go." Hun så meg inn i øynene og svarte: "Good choice! I´ll do that!"