25. aug, 2015

Hollywood-party i Stavanger

 

"Hollywood is a place where they´ll pay you a thousand dollars for a kiss and fifty cents for your soul. I know, because I turned down the first offer often enough and held out for the fifty cents."

 

- Marilyn Monroe

 

 

 

Det var for ett par år siden, på den tida da jeg var sammen med min daværende kjæreste Paula. Ei venninne av Paula skulle ha fest og vi var invitert. Det var en konsept-fest der alle skulle kle seg ut som karakterer fra kjente Hollywood-filmer. Jeg tenkte litt over hva jeg skulle kle meg ut som, og til slutt falt valget på Alex fra den kontroversielle kultfilmen "A Clockwork Orange" av regissøren Stanley Kubrick.

Alex spilles av Malcolm McDowell i filmen og mesterlig utført sådan. Alex er en fæl fyr som driter i omgivelsene rundt seg. Det eneste han bryr seg om er grensesprengende sex, ultra-vold og musikken til Ludwig van Beethoven. Han er leder for en gjeng som henger i en bar der de av alle ting drikker melk. Alex og hans kompanjonger er kledd i hvite drakter med bukser og skjorter, susp, militærstøvler og sorte hatter. I tillegg sminker de seg og bruker falske øyevipper. De driver med slåssing, ran og voldtekt, og ikke så mye mer.

"A Clockwork Orange" skulle få enrom innflytelse på alternativ ungdomskultur på 70-tallet, især punk-bevegelsen, tross at filmen ble forbudt i mange land. Fremdeles regnes "A Clockwork Orange" som én av de mest kontroversielle filmer som noengang er produsert, men ansees også som et mesterverk av mange fagfolk i filmbransjen.

Jeg fortalte Paula at jeg ville være Alex på festen, noe hun syntes var en storartet idé. En helg da hun var i Oslo dro vi ned til Hattebutikken som ligger rett ved Rådhusplassen. Vi stakk innom butikken og jeg spurte personalet etter bowlerhatter (Alex bruker en slik hatt i filmen). Personalet viste meg flere bowlerhatter og jeg valgte til slutt en flott bowlerhatt av det ikke helt billigste slaget.

Etter at jeg hadde betalt for hatten rusla vi bort til festmagasinet Standard der jeg skulle kjøpe falske øyevipper og Paula se på kostymer. I tillegg var jeg også på utkikk etter penis-nese da Alex bruker en slik når han voldtar kvinner. Det skulle vise seg at hverken Standard eller Kondomeriet (vi var også innom der) hadde slik penis-nese, så jeg måtte klare meg uten. Mens vi var på Standard kikket vi oss om og Paula ble begeistret for butikken. Etter å ha vurdert ulike kostymer og drakter valgte hun til slutt en stilig sort flapper kjole med pannebånd og fjær samt parykk, slik at hun kunne se ut som ei dame fra 20-tallets Amerika - fullstendig tatt ut fra kultromanen "The Great Gatsby" av F. Scott Fitzgerald.

I ukene som fulgte måtte jeg skaffe meg det øvrige til kostymet. Jeg var først innom sjappa Pentagon og kjøpte norske militærstøvler der (Alfa M-77). Jeg visste fra tida da jeg var soldat at støvlene ville være stive til å begynne med og at jeg trengte å gå de litt inn for å myke det tykke og seige læret, ellers kunne de bli ubehagelige å gå med på festen. Etter at jeg hadde skaffet meg støvlene var jeg innom en sportsbutikk i sentrum og kjøpte hvit susp beregnet på folk som driver med kampsport.

Så var turen kommet til hvite jeans samt hvite brede bukseseler. Bukseselene fikk jeg fort fatt i, men hvite jeans var det større problemer med. De aller fleste klesbutikkene jeg var innom solgte kun hvite jeans beregnet på syltynne folk, og de passet følgelig ikke meg. Etter at jeg hadde vært innom mange butikker fant jeg til slutt en butikk som solgte slike bukser som passet min størrelse.

Og da hadde jeg nesten alt; sort bowlerhatt, falske øyevipper, hvit susp, hvite brede bukseseler, militærstøvler, samt hvite jeans. Hvit skjorte i grov bomull hadde jeg fra før av, og Paula hadde sminke som hun kunne bruke når hun skulle legge sort eyeliner rundt mitt høyre øye. Det eneste som gjenstod var sort spaserstokk, men det hadde jeg fått vite at jeg kunne få låne av en venn.

I dagene som fulgte øvde jeg så på sangen "Singin´ in the Rain" om og om igjen til den satt, samtidig som jeg øvde meg på dansetrinnnene som Alex tar mens han voldtar en kvinne i filmen. Jeg øvde og øvde, med både synging og dansing, helt inntil jeg mente at jeg var god nok.

Nå var alt klappert og klart, og da dagen kom da jeg satte meg på flyet til Stavanger var jeg full av forventning til festen...

Lørdag ettermiddag hos Paula begynte forberedelsene. Jeg tok først en god dusj og vasket håret, deretter iførte jeg meg Alex-kostymet med god hjelp av Paula. Både Paula og jeg hadde det moro mens vi iførte oss våre kostymer og vi lo mye. Hun satte falske øyevipper på mitt høyre øye og tegnet så sort eyeliner med kajal. Da hun var ferdig sa hun at jeg lignet på Alex og så fryktinngytende ut. Vi ringte etter drosje, som så kjørte oss ut til der festen skulle være.

Da vi ankom huset var festen allerde kommet igang. Jeg gikk inn i entréen og damene som stod der satte i et skrik. "Herregud, Morten!" sa den ene dama og ga meg en klem. "Du ser jammen ut som Alex!" Vertinnen kom ned for å hilse på oss. Også hun satte i et skrik og lo. "Veldig, veldig bra!" sa hun og viste oss veien opp til stua der de andre var. Alle folka der var kledd ut som en eller annen Hollywood-karakter.

Musikken dundret og stemningen var meget høy. Jeg spankulerte rundt i mitt Alex-kostyme med spaserstokken, tok ett par dansetrinn, fikk klemmer av damene og hilste på mennene som var der. Så gikk jeg ut på kjøkkenet og fant frem glass til den skotske maltwhiskyen som jeg hadde med meg. Festen utviklet seg meget bra og jeg kom etterhvert i god form. Musikken dundret løs og mange danset, god mat ble servert (buffet), og alle så ut til å ha det like gøy som Paula og jeg.

Etter ei stund ble det annonsert hvem som hadde kveldens beste kostyme. En jury var satt ned som hadde vurdert alle sammen. Da vinneren ble utropt klappet alle. Det var en fyr som hadde kledd seg ut som en av karakterene i "Pirates of the Carribean". Han var staselig kledd og sminket, og alle var enige om at han hadde det beste kostymet. Jeg ble en god nummer to. Det var helt ok for meg. I og med at jeg allerede hadde fått i meg noe whisky var jeg usikker på hvordan jeg skulle få til å synge "Singin´ in the Rain" og danse som Alex uten å gjøre feil.

Etterpå fortsatte festen i flere timer. Vi havna til slutt på et nachspiel ett annet sted i byen hos noen folk som hverken Paula eller jeg kjente særlig. Det var en hel bønsj med folk på nachspielet. Da vi ankom nachspielet stusset jeg over at jeg knapt kjente noen og lurte på hvordan vi var havna her. Men Stavanger er på mange måter en liten by der alle kjenner alle, så jeg tenkte at det kanskje ikke var så merkelig allikevel. Jeg gikk ut på kjøkkenet og var der en stund og prata med Paula og ei annen jente. Da jeg kom inn i stua igjen oppdaget jeg at den var tom for folk. "Jøss! Hva skjer her? Hvor er det blitt av alle sammen?" tenkte jeg undrende. Jeg satte meg ned i sofaen og skjenket meg en whisky, så an hva som ville skje videre på nachspielet.

Jeg ropte på Paula og hun kom bort til meg fra kjøkkenet. Hun ga meg et kyss og spurte om hvordan jeg hadde det. "Har det helt fint," sa jeg mens jeg strøk en fyrstikk for å fyre opp pipa. Da jeg hadde fått godt fyr i pipa spurte jeg henne: "Her er det jo helt tomt for folk. Hvor er de andre blitt av?" "De er på et rom nede i underetasjen og sniffer kokain," svarte hun. "Har du også lyst til å sniffe?" Jeg lo høyt, overrumplet over hennes spørsmål. Så tok jeg ett par dype drag av pipa, tenkte meg om og sa: "Babe! Du burde kjenne meg nå! Ingenting slår skikkelig skotsk maltwhisky, og kokain er fake. Sånn er det bare med meg." Hun kikket vurderende på meg noen sekunder og sa så: "Bra!" "Vi drar hjem nå," fortsatte hun. "Jeg har ikke lyst til å være her mer siden de sniffer kokain." "Ikke jeg heller," svarte jeg. "Det er ikke mer å hente her nå." Hun ringte etter drosje, og så gikk vi ut på veien og ventet på drosjen i det lette morgenregnet.

Neste dag da Paula og jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste sen frokost spurte jeg henne om det som skjedde på nachspielet; om hun virkelig trodde at jeg ville prøve kokain. Paula så på meg med rolige øyne og sa: "Nei, egentlig ikke. Det var en test fra min side. Om du hadde gått ned og sniffet kokain sammen med de andre ville jeg ha gjort det slutt mellom oss. Det er en absolutt grense for meg. Uansett hvor glad jeg er i deg så ville jeg ha gjort det slutt om jeg visste at du er villig til å sniffe kokain eller prøve andre former for narkotika. Måten du svarte meg på i natt overbeviste meg om at du er like resolutt som jeg når det gjelder slike ting, og det måtte jeg vite. Du er jo en mann med mange sider, og noen av de er kontroversielle. Du skjønner det? Hvor viktig dette er for meg?" "Ja, selvsagt skjønner jeg det," svarte jeg. "Men jeg er likevel litt forundret. Jeg hadde ikke ventet noe slikt egentlig," fortsatte jeg. "Alt er fint nå," svarte hun og tok min hånd. "Etter dette vet jeg at selv om du har drukket så roter du ikke med narkotika. Det var det jeg måtte vite." Hun reiste seg fra stolen og kom rundt bordet, ga meg en klem og sa: "Jeg kan bare ikke være sammen med en mann som roter med narkotika, og jeg måtte være 100% sikker på deg i så måte. Jeg har en sønn, og hensynet til ham går foran alt annet, inkludert deg. Jeg dømmer ikke folk som driver med narkotika, men av hensynet til min sønn og meg selv er dette noe jeg ikke er villig til å gjøre kompromiss med." "Helt i orden," svarte jeg. "Du gjorde rett."

Søndagen gikk med til ulike sysler. Da det var tid for avreise fulgte Paula meg ut til Sola Lufthavn. Vi ble stående og prate ved inngangen til terminalbygningen. Der omfavnet hun meg og sa: "Jeg stoler fullt og helt på deg nå, og det er avgjørende for at jeg kan være sammen med deg. Og jeg er lettet og glad for at vi har kunnet snakke om dette som to voksne mennesker som forstår betydningen av det å stole på hverandre." Jeg lyttet nøye til hvert ord hun sa og nikket samtykkende. Vi stod der ute og pratet en liten stund til, så sa vi hade til hverandre, og jeg gikk inn i terminalen og bort til sikkerhetskontrollen...

 

 

 

Singing In The Rain

I'm singing in the rain
Just singing in the rain
What a glorious feeling
I'm happy again
I'm laughing at clouds
So dark up above
The sun's in my heart
And I'm ready for love
For love

Let the stormy clouds chase
Everyone from the place
Come on with the rain
I've a smile on my face
I'll walk down the lane
With a happy refrain
Singing, singing in the rain
In the rain.

Lalalalalalalala...

I'm singing in the rain
Just singing in the rain
What a glorious feeling
I'm happy again
I walk down the lane
With a happy refrain
I'm singing, singing in the rain
In the rain
In the rain

- Arthur Freed/Nacio Herb Brown