11. apr, 2017

"Beatles-sommeren"

 

 

"Dear Prudence, won´t you come out to play? Dear Prudence, greet the brand new day. The sun is up, the sky is blue. It´s beautiful and so are you."

- Lennon/McCartney 

 

 

 

Det var sommeren 1987 og jeg jobbet på Aass Bryggeri. Tidligere på året var det blitt slutt mellom min kjæreste og meg, men jeg hadde fått opptak på Sund folkehøgskole ved Steinkjer og det løftet mitt humør flere hakk.

Det var en sabla bra sommer. En av de beste somrene jeg har opplevd. Nå, mens jeg sitter her ved arbeidsbordet og taster på computeren fremstår den sommeren som ei fin tid da alt var i emning. Det føltes slik dengang, ung som jeg var. Jeg hadde jo hele det voksne livet foran meg. Ikke rart da at fremtiden virket forlokkende. Minner kommer frem i mitt sinn mens jeg skriver dette. Om late ettermiddager da jeg satt på terrassen hjemme med ei kanne te og leste bøker, om kvelder da jeg gikk turer i skogen, og om solrike dager da jeg badet alene i skogsvannet som lå like ved boligbyggefeltet der vi bodde. Sånne ting.

Som sagt var det slutt mellom meg og min kjæreste. Hun var den første ordentlige kjæresten jeg hadde hatt, så det å være sammen med henne påvirket meg veldig selvsagt. Jeg visste egentlig ikke så mye om hva jeg ville gjøre videre. Jobben på Aass Bryggeri var bra, men jeg ville noe annet. Jeg bodde hjemme hos mor, som forsåvidt var greit, men jeg ønsket å flytte for meg selv. Kameratgjengen som jeg hadde vanket i årene før jeg dro i militæret var mer eller mindre oppløst. Så da jeg kom hjem igjen etter endt militærtjeneste var et viktig sosialt holdepunkt borte. Vi traff hverandre innimellom og festet og sånn, men gjengen var likevel borte. De andre gutta i gjengen fant seg raskt kjærester og flyttet etterhvert sammen med de. Jeg fant meg også en kjæreste, men ville ikke gå lenger enn at vi hadde det gøy sammen i fritiden. Mine kamerater syntes at det var underlig av meg. De skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville satse på å forlove meg, flytte sammen, få barn, og hele den pakka der. Men jeg ville noe annet enn det. Først og fremt ville jeg ta utdannelse og reise i både Norge og verden.

Helt på begynnelsen av sommeren kjøpte jeg en roman og et album. Både romanen og albumet skulle sette tonen for meg i lang tid fremover, men det visste jeg selvsagt ikke da. Romanen var Beatles av Lars Saabye Christensen. Jeg hadde hørt endel om romanen på forhånd og var fast bestemt på å lese den. Albumet var Please Please Me av Beatles. Jeg kjøpte det på vinyl. Med Please Please Me var min samling av Beatles studioalbum komplett.

Jeg husker ennå ettermiddagene da jeg satt på terrassen og leste i Beatles. Romanen var som en åpenbaring og jeg ble sterkt beveget av den. Jeg syntes at den var nydelig skrevet og levde meg inn i hovedkarateren Kim. Fortellingen om de fire guttene Kim, Seb, Gunnar og Ola fra 60-tallets Oslo grep meg. Det var som om romanen handlet om min egen ungdomstid, bare i andre omgivelser. Så sterkt identifiserte jeg meg med romanen. Dens fortelling fulgte utviklingen av Beatles albumene logisk, fra det enkle og uskyldige til det mer komplekse og problemfylte. Det forsterket romanen, slik jeg opplevde den. Beatles startet sin karriere med albumet Please Please Me. Vel, egentlig startet karrieren flere år før på klubber i Liverpool og Hamburg, men Please Please Me var bandets første album. Så da jeg begynte å lese i romanen ville jeg skaffe meg albumet. Det gjorde jeg også.

Sommeren virket lang og døsig. Dagene på Aass Bryggeri var travle med mange gjøremål, men likevel gode. Ukene jeg brukte på å lese Beatles og lytte på Please Please Me fløt avsted som i en rolig elvstrøm. Min eks kjæreste var blitt ivrig på å ville treffe meg igjen, men jeg var ambivalent. På den ene siden likte jeg henne veldig godt. På den andre siden hadde jeg tenkt endel siden bruddet og kommet frem til at vi ikke passet godt nok sammen til å bli et par. Det sa jeg også til henne, men det virket ikke på meg som at hun forstod det. Jeg tok turer inn til Drammen på egenhånd der jeg ruslet rundt i gatene, satt på puben Dickens og drakk øl, dro på biblioteket og kikket på bøker, og ellers betraktet folkelivet. Videre gikk jeg endel på Saga kino og så filmer der.

Senere på sommeren kjøpte jeg romanen Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen i en bokhandel i Drammen. Jeg hadde gitt romanen i julegave til min eks da vi var sammen og hun snakket mye om den. Ut fra hva hun fortalte om romanen fikk jeg lyst til å lese den selv. Samtidig med at jeg begynte på Hvite Niggere lyttet jeg mye på The White Album av Beatles. Det var som om romanen og albumet forsterket hverandre. Fortellingen om Erling, Charlie, Rita og Edward slo meg som en slegge. Aldri før hadde jeg opplevd en roman som skildret livet så rått og intenst. Romanen var som en besettelse, og da da jeg leste den tenkte jeg at Beatles virket glatt i forhold. Jeg syntes at Hvite Niggere var velskrevet. men det som grep meg mest med romanen var at jeg opplevde den som direkte og dønn ærlig. Jeg lyttet som nevnt mye på The White Album de ukene jeg leste Hvite Niggere. For eksempel husker jeg at låtene Dear Prudence og Helter Skelter gjorde at jeg levde meg sterkere inn i romanen. Det var slik jeg opplevde det iallfall.

Både Hvite Niggere og The White Album ble en veldig fin avslutning på den sommeren. Siste dagen på Aass Bryggeri tok jeg farvel med gutta og jentene på ferdigvarelageret der jeg hadde jobbet. De sa til meg at jeg måtte sende kort til dem fra India og Sri-Lanka. Det lovte jeg dem å gjøre. De sa også til meg at jeg var velkommen tilbake til bryggeriet når jeg hadde kommet hjem igjen.

Nå stod høsten og opphold på folkehøgskole i Trøndelag for tur. Da jeg stemplet ut den dagen på bryggeriet og ruslet mot bussholdeplassen i Drammen visste jeg selvsagt ikke at tiden som lå foran meg skulle bli en av de fineste jeg noengang har opplevd.

 

 

 

Dear Prudence

Dear Prudence, won't you come out to play?
Dear Prudence, greet the brand new day
The sun is up, the sky is blue
It's beautiful and so are you
Dear Prudence, won't you come out to play?

Dear Prudence, open up your eyes
Dear Prudence, see the sunny skies
The wind is low, the birds will sing
That you are part of everything
Dear Prudence, won't you open up your eyes?

Look around round
Look around round round
Look around

Dear Prudence, let me see you smile
Dear Prudence, like a little child
The clouds will be a daisy chain
So let me see you smile again
Dear Prudence, won't you let me see you smile?

Dear Prudence, won't you come out to play?
Dear Prudence, greet the brand new day
The sun is up, the sky is blue
It's beautiful and so are you
Dear Prudence, won't you come out to play?

- Lennon/McCartney