11. apr, 2017

"Beatles-sommeren"

 

 

"Dear Prudence, won´t you come out to play? Dear Prudence, greet the brand new day. The sun is up, the sky is blue. It´s beautiful and so are you."

- Lennon/McCartney 

 

 

 

Det var sommeren 1987 og jeg jobbet på Aass Bryggeri. Tidligere på året var det blitt slutt mellom min kjæreste og meg, men jeg hadde fått opptak på Sund folkehøgskole ved Steinkjer og det løftet mitt humør flere hakk.

Det var en sabla bra sommer. En av de beste somrene jeg har opplevd. Nå, mens jeg sitter her ved arbeidsbordet og taster på computeren fremstår den sommeren som ei fin tid da alt var i emning. Det føltes slik for meg dengang, ung som jeg var. Jeg hadde jo hele det voksne livet foran meg. Ikke rart da at fremtiden virket forlokkende på meg. Minner kommer frem i mitt sinn mens jeg skriver dette. Om late ettermiddager da jeg satt på terrassen hjemme med ei kanne te og leste bøker, om kvelder da jeg gikk turer i skogen, og om solrike dager da jeg badet alene i skogsvannet som lå like ved boligbyggefeltet der vi bodde. Sånne ting.

Slik jeg husker sommeren var det mye sol og varme dager. Jeg var sammen med mine kamerater. Vi badet, dro på fisketurer i området der vi bodde, dro på båttur i ei gammel snekke i Oslofjorden, dro også på telttur med ett par kasser Aass øl og grillmat, og selvsagt festet vi i helgene. Men likefullt var jeg mest alene. Det at jeg var mye alene den sommeren ga meg tid til å tenke, noe jeg hadde behov for. Forholdet med min kjæreste var slutt, og jeg trengte tid for å bearbeide det. Hun var den første ordentlige kjæresten som jeg hadde hatt. Inntil vi ble sammen hadde jeg for det meste bare rotet med jenter, men med henne ble det mer alvor. Det å være sammen med henne påvirket meg derfor sterkt, så da det ble slutt mellom oss hadde jeg behov for å tenke, og det brukte jeg den sommeren til.

Noe av det beste jeg gjorde var å lese romanene Beatles av Lars Saabye Christensen og Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen. Beatles grep meg veldig og jeg identifiserte meg med romanens hovedkarakter Kim. Jeg opplevde Hvite niggere som veldig annerledes enn Beatles. Romanen var ikke en glatt og vakker fortelling om ungdomstid, men en uslepet fremstilling av sosialt avvik og prisen man må betale for å søke frihet i et konformt og tildels kaldt samfunn. Begge romanene åpnet et litterært rom som jeg ikke visste fantes. De åpnet også noe inni meg, både tanker og følelser, og traff meg på den måten veldig.

Noe annet bra jeg gjorde var å kjøpe Beatles albumet Please Please Me, som var det siste Beatles albumet jeg kjøpte på vinyl. Med Please Please Me hadde jeg alle studioalbumene, samt flere samlealbum og ett par bootlegs. Jeg lyttet mye til Please Please Me den sommeren. Albumet gjorde at jeg også lyttet mye til mine øvrige Beatles album, især The White Album og Abbey Road. Det hendte for eksempel at jeg nynnet på låter fra albumet som Boys og I Saw Her standing There når jeg var ute og gikk. Selv om Please Please Me ikke ble mitt favoritt Beatles album skulle det likevel sette sitt tydelige preg på den sommeren.

Nå i ettertid står sommeren 1987 for meg som "Beatles-sommeren", mest på grunn av at jeg lyttet mye på mine Beatles album da. Men også fordi romenen Beatles åpnet en ny sti for meg, en sti som jeg har gått på siden. Videre dannet sommeren opptakten til året da jeg gikk på Sund folkehøgskole. Sommeren var preget av at jeg hadde en sterk følelse av frihet og livsutfoldelse inni meg, Den ga meg en pangstart på tiden som skulle komme, som da jeg flyttet inn til Oslo og begynte på Blindern. Jeg visste selvsagt ikke da at følelsen av frihet og livsutfoldelse som jeg hadde inni meg var kortvarig og at årene som fulgte skulle bli mørke. Men det er en annen historie.

(fortsettelse følger...)

 

 

 

Here Comes The Sun 

Here comes the sun, here comes the sun

And I say it's all right

Little darling, it's been a long cold lonely winter
Little darling, it feels like years since it's been here

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right

Little darling, the smiles returning to the faces
Little darling, it seems like years since it's been here 

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right

Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes
Sun, sun, sun, here it comes

Little darling, I feel that ice is slowly melting
Little darling, it seems like years since it's been clear

Here comes the sun, here comes the sun
And I say it's all right
Here comes the sun, here comes the sun
It's all right, it's all right

- Harrison