I kongens klær...

12. feb, 2017

 

"The problem with the world is that everyone is a few drinks behind."

 

- Humphrey Bogart

 

 

 

 

 

 

 

Crossing the Bar

Sunset and evening star, 
      And one clear call for me! 
And may there be no moaning of the bar, 
      When I put out to sea, 
 
   But such a tide as moving seems asleep, 
      Too full for sound and foam, 
When that which drew from out the boundless deep 
      Turns again home. 
 
   Twilight and evening bell, 
      And after that the dark! 
And may there be no sadness of farewell, 
      When I embark; 
 
   For tho' from out our bourne of Time and Place 
      The flood may bear me far, 
I hope to see my Pilot face to face 
      When I have crost the bar.
 
- Alfred, Lord Tennyson
 
 
 
5. nov, 2014

 

"You staying home all alone on New Year's Eve? Unthinkable. Take my advice ... the countdown should be shared with someone, or it's just another set of numbers passing you by."

 

- E.A. Bucchianeri

 

 

 

Nyttårsaften var jeg i beredskap. Det betydde at jeg ikke kunne drikke alkohol, og at jeg måtte være i seng innen kl. 24:00

Ingen av oss gutta brydde seg om det. Vi var innstilt på å dra på byen for å ha det gøy. Det var jo selveste nyttårsaften, for pokker! Ingen av oss gutta hadde tenkt å henge med hodet i leieren den kvelden. Det å skulle dra på byen på nyttårsaften innebar jo selvfølgelig at vi kom til å drikke en del øl. Vi var alle meget godt klar over det.

Men! Først må jeg fortelle om festmiddagen i messa denne nyttårsaften...

Det skulle holdes festmiddag der mye befal ville være tilstede. Jeg var satt opp på lista over de som skulle servere. Da jeg kledde meg i permuniformen fant jeg ikke det sorte permslipset mitt. Jeg lette og lette i skapet og overalt på rommet ellers, men det var som synket i jorden. Det begynte å se dårlig ut.

Jeg kunne bare ikke servere befalet uten å være korrekt antrukket. Så jeg spurte de av gutta som var på kaserna om de kunne låne meg slipset mitt. Dessverre hadde de jeg spurte bruk for slipset sitt selv. Hva i huleste skulle jeg gjøre? Jeg ble mer og mer stresset, og jeg måtte snart innfinne meg på messa. Så fant jeg på at jeg skulle ta på meg et sort skinnslips istedet, og prøve å holde meg i bakgrunnen på messa. Det var den eneste nødløsningen jeg kom på. Skulle det bli oppdaget at jeg brukte skinnslips ville jeg være hardt ute og kjøre.

Jeg tok på meg skinnslipset og gikk ned til messa. Alle hadde innfunnet seg da jeg kom. Da de andre av gutta som skulle servere så at jeg brukte skinnslips flirte de, men de klappet meg på skulderen og sa at de skulle skjerme meg for befalet.

Serveringen begynte. Jeg holdt meg pent i bakgrunnen og serverte kun mine medsoldater. Heldigvis klarte jeg å unngå komme i nærheten av befalet, de andre gutta som serverte sørget for det. Da middagen endelig var over strente jeg på dør og gikk så fort jeg kunne tilbake til kaserna.

På kaserna begynte vorspiel på enkelte av rommene å komme igang. Jeg tok på meg sivile klær, fant whiskyen jeg hadde kjøpt på Polet i byen i romjulen, og gikk til ett av rommene. Der var noen av gutta allerede. Musikken dundret løs, og vi røkte og drakk. "Vakter" var på plass, slik at vi ville bli varslet i god tid om noen av befalet skulle komme. Vi tok vaktrunden på omgang, to og to sammen.

Da vi så skulle dra til byen hadde vi allerede ordna transport. En av gutta på transporten "lånte" minibussen og kjørte oss til byen. Ære være ham for det! Så dro vi på utestedet der vi ville være. Der var det en meget høy stemning. Musikken flommet utover lokalet, og ølet skummet. Vi festet, drakk, flørtet med jentene og hadde det gøy. Men! Klokka tikket ubønnhørlig. Den nærmet seg etterhvert midnatt, til da vi måtte være i seng...

Jeg hang i baren da en av gutta kom bort og spurte om jeg ville ta tjuvperm og bli lenger på utestedet sammen med de andre? "Selvsagt!" var mitt svar, og vi omfavna hverandre begge to. Han brølte ut til de andre gutta som var der: "Morten blir også med!" De andre gutta hevet glassene sine mot meg, og vi skålte.

Ei dame kom bort og lurte på om jeg var soldat? "Ja, det er jeg!" svarte jeg. "Har ikke du og de andre soldatene her beredskap?" spurte hun. Jeg unngikk å svare dirkete på hennes spørsmål, sa istedet noe om at alle var her for å ha det gøy og at dette var nyttårsaften. Hun godtok heldigvis mitt svar.

Så tok jeg en råsjanse og sa at om hun kysset meg ville det bli tidenes kyss! Hun nølte ikke, men gav meg et dypt kyss der og da. Jeg ble med over til bordet der noen av hennes venninner satt. Hun og jeg satt og prata og klinte litt, men etter en liten stund ville jeg tilbake til der gutta satt. "Hører jeg fra deg?", spurte hun. "Kanskje...? Du vet jeg er soldat, og nå vil jeg feste med de andre." svarte jeg og gikk.

Jeg gikk tilbake til der de andre gutta var. Vi fortsatte med å feste, drikke, danse og ha det gøy. Ingen av oss var edrue, for å si det sånn. Om russerne hadde gjort noe den natten ville Bodø vært så og si uten luftforsvar. Men! Vi følte der og da at den kalde krigen var meget meget fjernt...

Da klokka var blitt nærmere halv fire om morgenen dro vi tilbake til leieren. Vi skrev oss inn i protokollen hos vakta før fire timers ulovlig fravær var utløpt (for å unngå resttjeneste men heller få bot). Vi tumla og snubla rundt i vaktrommet, og vakta ivret på å få oss ut. Om vakthavnende befal skulle finne på å dukke uventa opp ville vi alle ligge tynt an........fulle, sjanglende og støyende som vi var.

Noen dager senere ble vi kalt inn til avhør hos troppsjefen. Han var helt rolig, det virket som om han hadde gjort dette utallige ganger. Jeg ble kalt inn på hans kontor, og måtte svare på spørsmål om jeg hadde drukket mye og om jeg hadde vært full. Jeg svarte selvsagt benektedne på spørsmålene, sa at jeg kun hadde drukket to halvlitere gjennom hele kvelden. Av en eller annen grunn godtok troppsjefen mitt svar. Han sa iallfall ikke noe, men hva han tenkte er jo selvsagt et kapittel for seg...

Så kom dagen da vi skulle refses. Hele batteriet stod oppstilt på ekserserplassen. Navnene ble ropt opp, og en etter en gikk vi som skulle refses frem og stilte oss på linje foran batteriet. Det var en underlig seanse. Nesten alle i hele batteriet stod der i giv akt og fikk refs, kun en håndfull av gutta stod tilbake og hørte refsen. Det var på en måte både ironisk og meget morsomt. Uansett måtte vi for all del ikke flire eller le, for da kunne det bli riktig så ille.

Refsen ble lest opp. En etter en ble vi refset for ulovlig fravær, samt for å ha drukket alkohol under beredskap. Deretter var det hele over.

Og det gikk heldigvis som vi hadde beregnet, ingen av oss fikk resttjeneste. Bot fikk vi selvsagt. Vi ble trukket i den neste lønna som vi fikk, så det svei jo endel.

Men! Den boten var verdt hvert øre!

 

 

 

A Drinking Song

Wine comes in at the mouth
And love comes in at the eye;
That’s all we shall know for truth
Before we grow old and die.
I lift the glass to my mouth,
I look at you, and I sigh.
 
- William Butler Yeats