Øltyper

26. apr, 2017

 

"Instead of water we got here a draught of beer…a lumberer’s drink, which would acclimate and naturalize a man at once - which would make him see green, and, if he slept, dream that he heard the wind sough among the pines."

- Henry David Thoreau

 

 

 

 

 

A Poem Lovely As A Beer

I think that I shall never hear,
A poem lovely as a beer.
A beer whose frothy mug is pressed,
Against my mouth like a flowing breast;
A beer that bathes in a keg all day,
With bittersweet nectar for which I pray;
A beer my throat in Summer quench,
Served on a tray by a busty wench;
When the empty mug on the counter is lain;
Refill it quickly with the fruit of the grain.
Poems are written by beer drinkers like me,
So order ‘nother round while I take a pee.

- Steve Hoffman

 

 

 

Nettside:

 

Trappist Beer (Belgian Beer Journal):

https://belgianbeerjournal.com/belgianbeerstyles/trappist/

 

 

 

26. apr, 2017

 

"The Pilgrims believed beer was an unalloyed good, a 'good creature of God.' People who did not drink were suspect and 'crank-brained."

- Susan Cheever

 

 

 

 

 

 

Strong Beer

“What do you think
The bravest drink
Under the sky?”
“Strong beer,” said I.

“There’s a place for everything,
Everything, anything,
There’s a place for everything
Where it ought to be:
For a chicken, the hen’s wing;
For poison, the bee’s sting;
For almond-blossom, Spring;
A beerhouse for me.”

“There’s a prize for every one
Every one, any one,
There’s a prize for every one,
Whoever he may be:
Crags for the mountaineer,
Flags for the Fusilier,
For English poets, beer!
Strong beer for me!”

“Tell us, now, how and when
We may find the bravest men?”
“A sure test, an easy test:
Those that drink beer are the best,
Brown beer strongly brewed,
English drink and English food.”

Oh, never choose as Gideon chose
By the cold well, but rather those
Who look on beer when it is brown,
Smack their lips and gulp it down.
Leave the lads who tamely drink
With Gideon by the water brink,
But search the benches of the Plough,
The Tun, the Sun, the Spotted Cow,
For jolly rascal lads who pray,
Pewter in hand, at close of day,
“Teach me to live that I may fear
The grave as little as my beer.”

- Robert Graves

 

 

 

Nettside:

 

Imperial Stout (All About Beer Magazine):

http://allaboutbeer.com/article/imperial-stout-4/

 

 

 

15. okt, 2016

 

"There is an ancient Celtic axiom that says ‘Good people drink good beer.’ Which is true, then as now. Just look around you in any public barroom and you will quickly see: Bad people drink bad beer. Think about it."

 

- Hunter S. Thompson

 

 

"Det er det beste og mest anerkjente ølet vi lager. En betydelig del eksporteres til USA. Der har ølet faktisk fått kultstatus blant kjennere," sa bryggerimesteren. "Hvordan smaker det?" spurte jeg. "Kraftig med noe sødme, mørk sirup, karamell og krydder," svarte han. "Er det mange som drikker det?" spurte jeg videre. "Nei, ikke mange," svarte han. "Av en eller annen grunn ser det ut til at de fleste vil ha pilsner. Det er få som drikker Bock. Norske bryggerier lager derfor ikke mer spennende øltyper, selv om vi gjerne vil. Det er bare ikke marked for det."

Jeg jobbet som sommervikar på Aass Bryggeri. Det var på midten av 80-tallet. For det meste jobbet jeg på ferdigvarelageret. Der ble lassene med øl og mineralvann satt sammen og så kjørt ut til de ventende lastebilene med trucker.

Det var en fredag ettermiddag ikke lenge før arbeidstids slutt. Fordi det ikke kom flere ordre fra kontoret ventet vi på at vi kunne gå til garderoben og skifte. Vi satt på noen tomkasser ute på "rampa" som lastebilene stod inntil og fikk lassene. Praten mellom oss dreide seg om hva vi skulle gjøre til helga. Sola skinte fra klar blå himmel og det var varmt i lufta. Jeg røkte en rullings og drakk kald Coca~Cola. Noen av de andre som jeg satt sammen med gjorde det samme. Bryggerimesteren var kommet bort til oss mens vi satt der. Han var en romslig og lun kar med ølvom. Han pleide å fortelle om bryggeriets historie, som han kunne alt om. Jeg likte å lytte til ham når han fortalte. Han hadde alltid en og annen god historie om bryggeriet på lur. Måten han fortalte på gjorde at det var interessant å lytte til ham. Noe av det han stadig sa var "Det finnes ingen bryggeriarbeider med troverdighet som er slank!" Når han sa det humret vi. Han var ikke den eneste på bryggeriet som sa det, for å si det sånn.

Da jeg begynte å jobbe på Aass skjønte jeg fort at bryggeriets Bock var et helt spesielt øl. Ikke bare bryggerimesteren, men også de andre arbeiderne fortalte om Bock med stolthet. Jeg fikk blant annet vite at Aass Bock ble regnet som verdens beste øl i sin klasse av kjennere. Ikke dårlig av et lite lokalt bryggeri i Norge, tenkte jeg da. Jeg visste ingenting om Bock før jeg begynte å jobbe på Aass. De øltypene jeg visste noe om var lettøl, pilsner, gulløl, bayer og juleøl. Selv drakk jeg kun pilsner. Lettøl regnet jeg ikke som noe. Gulløl var for dyrt. Bayer var "gammelmanns øl". Og juleøl drakk jeg kun ett par flasker av til jul dengang. Bock var altså ukjent for meg inntil jeg begynte å jobbe som sommerviker på bryggeriet. Det skulle endre seg siden.

Jeg husker godt en av bryggeriarbeiderne som fortalte meg om Bock. Han sa at han pleide å drikke ett par flasker på fredagskveldene. Det var ett av ukas høydepunkter for ham. Da satt han i sin stue og slappet av med ølet. Han var en eldre kar. Hadde jobbet på bryggeriet helt siden han begynte i arbeidslivet. Jeg likte å prate med ham. Han var en vanlig arbeider av den gamle typen. Gikk med en slitt six-pence og lærforkle, og han pleide å ha en snadde i munnen. Selv om han kun hadde folkeskolen kunne han mye om Drammen-regionens historie, og han fortalte gjerne om det han kunne. Like fint å høre på ham hver gang. "Bock er mørkt, nesten beksort," sa han engang jeg pratet med ham. "Hvis du først har pilsner i glasset og så skjenker Bock vil du se striper etter Bock ølet i skummet." "Tror du jeg vil like Bock?" spurte jeg. "Tja? Kanskje det? Det er et meget godt øl, men du er jo ung. Yngre mennesker drikker ikke Bock. Ikke som jeg veit om iallfall? Det er ikke in. Men du kan jo prøve og se om du liker det."

Jeg fikk lyst til å smake Aass Bock. Det skulle likevel gå endel år før jeg kom så langt. Hvorfor vet jeg ikke, men det var først da jeg jobbet på Polet at jeg smakte Bock for første gang. Jeg hadde nettopp begynt å jobbe som vikar og fikk min første lønning. Da jeg fikk lønningen kjøpte jeg noen flasker vin samt øl. Ølet var Aass Bock. Med posen i hånden dro jeg rett hjem, spent som jeg var på å smake ølet. Da jeg var kommet hjem åpnet jeg den første Bock ølen og skjenket i glasset. Fargen var mørk som kastanje. Skummet som dannet seg var lyst brunt. Jeg luktet på ølet slik jeg hadde lært at man skal da jeg jobbet på bryggeriet. En søtlig duft med toner av mørk sirup, karamell og krydder. Deretter tok jeg en god slurk og smakte. Ølet hadde tykk og glatt konsistens. Munnføleslen var kremet og oljeaktig. Aromaen fulgte opp duften med mørk sirup, karamell og krydder. Videre hadde ølet aroma av mørk sjokolade, kaffe, ristede nøtter, dadler, fiken, rosiner, honning, aromatisk tre samt litt lakrisrot og røyk. Jeg ble imponert. Syntes at det var et meget godt øl. Der og da skjønte jeg ikke hvorfor det hadde gått så mange år før jeg smakte på dette unike ølet. Jeg skjønte heller ikke hvorfor såpass få drakk det i Norge.

Etter den fredagen ble det til at jeg kjøpte Aass Bock rett som det var. Jeg satte stor pris på å drikke ølet enten alene eller til mørk sjokolade. Etterhvert mens jeg jobbet på Polet lærte jeg at bock øl var utmerket drikke til bløtkake. Jeg prøvde det på 17. mai ved noen anledninger. Da lagde jeg bløtkake med jordbær, banan, knust mørk sjokolade og hakkede nøtter. Kakebunnen bakte jeg selv og dynket den med presset appelsinsaft. Mellom lagene hadde jeg eggekrem, og oppå kaka et tykt lag med pisket krem. Det hendte at jeg inviterte noen av mine naboer til kake og kaffe på 17. mai. Da spurte jeg om de ville ha Aass Bock til kaka. De fleste takket nei. De syntes det hørtes underlig ut med øl til bløtkake. Men noen takket ja. Mens vi spiste fortalte de meg at ølet passet meget godt til kaka. Noe annet jeg lærte på Polet var at bock øl også er utemerket til riskrem. Det prøvde jeg en jul. Da lagde jeg vanlig norsk riskrem med saus av rørte jordbær. Det var meget godt. Ølets kraftige aroma og sødme gikk meget bra til riskremen og jordbærsausen.

Noen år senere fikk jeg ideen om å bruke bock øl i matlaging. Hvordan jeg fikk ideen vet jeg ikke. Den bare ramlet ned i hodet mitt. Første gangen brukte jeg bock øl i levergryte. I levergryta hadde jeg også innmatpølser fra Strøm~Larsen. Det var grove pølser med mye smak. I gryta brukte jeg storfelever. Videre hadde jeg stekt bacon, kantarell, brokkoli, gulrot, eple, hel pepper som kunne tygges, einebær, tranebær, laurbærblad, en skvett kremfløte og altså bock øl. Jeg hadde tre flasker bock øl i gryta. Det skulle vise seg å gi resultater. Da jeg spiste av gryta ble jeg rett og slett overveldet av smaken. Gryta var rik og intens, og den smakte tydelig av mørkt kraftig øl. Etter det har jeg pleid å lage levergryte på denne måten. Jeg lager en gryte om høsten. Da bruker jeg gjerne lammelever i og med at det er sesong for lam. Jeg lager også en levergryte om vinteren. Slik gryte er kraftig mat og derfor godt egnet når det er mørkt og kaldt ute. Når jeg lager levergryte pleier jeg å bruke Frydenlund Bokkøl, som også er et meget bra øl. Det er noe mindre søtt en Aass Bock, men har likevel en flott aroma. Frydenlund Bokkøl er litt rimeligere enn Aass Bock, så sier seg selv at jeg bruker det ølet til matlaging.

Jeg har dessverre ikke smakt andre bryggeriers bock øl enn de til Aass, Frydenlund og Mack. Mack Bok-øl er dessverre ikke tilgjengelig på Polet lenger. Også det var et meget velsmakende øl. Bock øl kommer opprinnelig fra Tyskland. Jeg regner derfor med at det er noen tyske bryggerier som produserer dette velsmakende ølet. Skulle det bli slik at den gunstige utviklingen med øl vi har hatt her i Norge de siste årene og bock øl fra Tyskland blir tilgjengelig vil jeg selvsagt ikke la det gå fra meg. Jeg liker Aass Bock og Frydenlund Bokkøl veldig godt. Kjøper gjerne noen flasker innimellom og nyter de når jeg har en rolig stund hjemme. Det hender også at jeg drikker bock øl når jeg er på byen, men det er ikke så ofte. Grunnen er at de fleste utestedene oppbevarer mørkt øl i kjøleskap. Det reduserer ølets finstemte aroma i betydelig grad. Mørkt øl skal helst nytes temperert da aromaene er komplekse og nyanserte. Aromaene vil forsvinne om ølet er kaldt, og det står igjen som endimensjonalt og lite spennende øl.

Jeg håper selvsagt at det vil komme bock øl fra Tyskland til Norge med tid og stunder. Mulig Polet har slikt øl på Bestillingslisten. Det har jeg ikke sjekket. Men per dags dato har ikke Polet annet bock øl enn de til Aass og Frydenlund. Som bryggerimesteren på Aass sa da jeg jobbet der som sommervikar: "Av en eller annen grunn ser det ut til at de fleste vil ha pilsner. Det er få som drikker Bock." Og som han la til gjør det at norske bryggerier ikke produserer mer spennende øltyper, selv om de gjerne vil, da det ikke er marked for det. Nå har det likevel skjedd en revolusjon innen ølmarkedet i Norge de senere årene. Mange mikrobryggerier har dukket opp og de produserer spennende øl. Videre produserer industribryggeriene nå øltyper som Pale Ale, IPA, Stout og andre. Og utvalget av øl i butikkene og på Polet eksplodert.

Likevel, det norske ølmarkedet er ennå i sin innledende fase. De som kjøper og drikker annet øl enn kun pilsner og juleøl utgjør kun 10-15% av markedet. Til gjengjeld kjøper de såpass mye at de bærer markedet for spennende øl. Men øl er blitt en hit blant mange de siste årene og det å drikke annet øl enn pilsner griper om seg. Skulle det bli slik at stadig flere får øynene opp for spennende øltyper ville det vært meget gunstig. Da kan det godt tenkes at bock øl vil bli etterspurt, slik ølet fortjener. Det kan gjøre at Mack Bok-øl igjen blir tilgjengelig på Polet, at andre norske bryggerier begynner å produsere ølet, og at tysk bock øl kommer på markedet her hjemme.

 

 

 

The Empty Bottle

Ah, liberty! how like thou art
To this large bottle lying here,
Which yesterday from foreign mart,
Came filled with potent English beer!

A touch of steel — a hand — a gush —
A pop that sounded far and near —
A wild emotion — liquid rush —
And I had drunk that English beer!

And what remains? — An empty shell!
A lifeless form both sad and queer,
A temple where no god doth dwell —
The simple memory of beer!

- William Aytoun

 

 

 

Nettside:

 

"Bokkøl - hva er det?" (Apéritif):

http://www.aperitif.no/artikler/bokkol-hva-er-det/171620

 

 

 

4. aug, 2015

 "Whoever drinks beer, he is quick to sleep. Whoever sleeps long does not sin. Whoever does not sin enters Heaven! Thus, let us drink beer!"

 

- Martin Luther

 

 

Kroen var halvfull da jeg gikk inn. En mann satt på en høy krakk ved den ene veggen og stemte sin gitar. Dempet prat og latter kunne høres fra bordene der folk satt. Noen hang i baren. Jeg kjente duften av stekt kjøtt og fisk sive ut fra kjøkkenet. Ute var det iferd med å bli mørkt. Inne var stearinlys og parafinlamper tent, noe som ga en behagelig dempet belysning. Jeg kikket meg om i lokalet. Nikket til de som satt ved bordene. De nikket vennlig tilbake. Atmosfæren var lun og jovial, slik den ofte er på en gammel dansk kro.

Det var en lørdag kveld for mange år siden og jeg var på sommerferie i Danmark. Min mor hadde et sommerhus på nordkysten av Sjælland, rett ved fiskerlandsbyen Gilleleje. Området som strakk seg langs kysten fra Helsingør til Sjællands Odde ble på folkemunne kalt for "borgerskapets ferieparadis". Det ble også kalt for "den danske rivieraen". Sandstrendene strakte seg kilometer på kilometer, og små sjarmerende landsbyer lå på rekke og rad.

Når jeg var på sommerferie i Danmark hendte det ofte at jeg gikk på den lokale kroen på lørdagskveldene. Jeg tok da bussen inn til Gilleleje. Når jeg utpå natten skulle hjem igjen måtte jeg enten ta drosje eller gå. Jeg pleide å gå, og da langs stranden. Når jeg gikk strøk den friske luften mitt ansikt og hår, dønningene slo dovent mot stranden, og jeg kunne kjenne lukten av sjø og tang. Noen ganger så jeg solen stå opp i horisonten. Det likte jeg å se på. Som regel tok jeg turen innom det lille lokale bakeriet og kjøpte "Gammeldags kanelsnegler" som var bakt iløpet av natten. De var med nøtter, rosiner, kardemomme, kanel samt tykk melis. Jeg spiste de varme kanelsneglene mens jeg ruslet videre hjem.

Lørdagskvelden som jeg begynte å fortelle om var første gangen jeg drakk porter øl. Jeg var på Gilleleje Krostue, den lokale kroen som lå rett ved havnen i landsbyen. Som vanlig hadde jeg tatt bussen inn til Gilleleje og gikk av på holdeplassen ved den gamle togstasjonen. Jeg ruslet så gatelangs i landsbyen ned til havneområdet der kroen lå. Gledet meg til kvelden. Tidligere på dagen hadde jeg lest en annonse i lokalavisen at en artist ville synge folkeviser. Jeg visste at det ville bli en hyggelig kveld, som det alltid var på denne kroen i helgene.

Og jeg visste at jeg ville få godt dansk fatøl, som var en av grunnene til at jeg gikk på kroen... 

Etter at jeg hadde kikket meg om i lokalet gikk jeg bort til baren. To damer og to menn hang der og pratet. Alle med hvert sitt glass skummende øl. De nikket vennlig til meg da jeg kom bort og ga meg plass. Dama i baren var kroens frue. Hun var en stor dame i midten av femtiårene. Alltid med et bredt smil om munnen, en lun replikk, og tappet øl med kyndig hånd.

"Værsgo´! Og hvad skal der så være, min herre?" spurte hun da jeg var kommet bort. "Jeg vil ha dansk fatøl," svarte jeg. "Javel! Vil du have en Carlsberg pilsner? Eller noget andet? Jeg har flere slags øl," svarte hun. En av damene som stod ved siden av meg snudde seg. "Ka´ du li´ porter?" spurte hun. "Har aldri smakt porter? Hva slags øl er det?" svarte jeg med å spørre. "Det er et mørkt øl der smager meget godt," svarte hun. "En porter til herren!" sa hun til bardama. Bardama tok et halvlitersglass og tappet ølet langsomt slik at det ikke skulle danne seg for mye skum. Da ølet var tappet satte hun glasset på disken. "Værsgo´!" sa hun. Jeg tok frem lommeboka. "Jeg betaler," sa hun som hadde bestilt ølet for meg og la en seddel på disken. "Mange takk! Det var snilt av deg," sa jeg. "Sådan må det være når du skal smage porter første gang. Da skal du sgu spanderes på!" sa hun med et smil. De tre andre som stod ved disken nikket til det hun sa. "Smag og sig så hvad du synes," sa den ene av mennene. "Skål!" sa de og hevet glassene sine mot meg. "Skål!" sa jeg og vi klinket glassene.

Jeg tok en god slurk og smakte. Så tok jeg en ny god slurk og smakte enda en gang. Jeg kjente på smaken noen sekunder, hvordan den utviklet seg i munnen. Det var et deilig øl. Kremet skum, oljesvart farge, tykk konsistens, sødmefull og kraftig aroma av mørk byggmalt, kaffe, mørk sjokolade, sirup, aromatisk treverk, karamell, nøtter, søt lakrisrot, krydder samt litt røyk. Ølet hadde lang ettersmak, noe som indikerte høy konsentrasjon.

"Det smakte virkelig deilig!" sa jeg og tørket skummet rundt munnen av med håndbaken. "Godt!" sa de og smilte. Også bardama smilte. "Så ved du hvilket øl du skal drikke i aften!" sa hun. "Ja, dette er ett av de beste ølene jeg har smakt," svarte jeg. "Og jeg har vært bryggeriarbeider." "Nåh! Så du har været bryggeriarbejder? Det må jeg sige!" sa hun som hadde spandert på meg. "Ja, jeg jobbet en stund på et lite bryggeri i Norge. Aass Bryggeri heter det og ligger i Drammen, rett ved der jeg kommer fra," forklarte jeg. De kikket interessert på meg.

En av mennene spurte: "Har I godt øl i Norge? Jeg har hørt at det er meget rent?" "Ja, norsk øl er kjent for sin renhet. Ølet vi har er godt, men det går stort sett i lyse typer som lettøl og pilsner, noe bayer og bock øl, og selvsagt juleøl til jul," svarte jeg. "Har I ikke andet øl?" spurte den andre mannen undrende. "Nei, dessverre," svarte jeg. "Det må jeg sige!" stusset han. "Hvorfor har I ikke andet øl?" "På grunn av renhetsloven. Den hindrer import av utenlandsk øl, også fra store ølnasjoner som Belgia, Tyskland og England. Videre har hvert bryggeri monopol på sitt salgsområde, noe som hindrer sunn konkurranse. Og nordmenn flest drikker kun pilsner og lettøl. Våre bryggerier produserer derfor ikke andre og mer spennende øltyper fordi markedet vil ikke ha det," svarte jeg. "Det høres besynderlig ud! Ville aldrig ha sket her i Danmark," utbrøt han forbløffet.

Jeg ble værende på kroen videre utover kvelden. Artisten dro gamle og kjente folkeviser, og stemningen i lokalet ble lystig. Hvor mange porter jeg drakk husker jeg ikke, men jeg ble ettehvert meget sosial og pratsom, og jeg lo mye. Da kroen stengte utpå morgenkvisten gikk jeg langs stranden tilbake til sommerhuset.

Det var altså første gangen jeg drakk porter. Siden skulle det ble flere ganger. Noen år senere ble Oslo Mikrobryggeri etablert og bryggeriets øltyper kom i butikkene. Det var øltyper jeg bare hadde hørt snakk om, bortsett fra porter. Porter ølet til Oslo Mikrobryggeri hadde mye den samme smaken som porter ølet jeg hadde drukket på Gilleleje Krostue, men var likevel annerledes. Det var lettere i stilen og hadde ikke den samme tykke konsistensen som ølet i Danmark, og aromaen var mindre markant. Likevel et meget godt øl som jeg satte pris på.

Da jeg jobbet på Polet kom jeg over flere porter øl, især fra England, og prøvde de. Fordi jeg likte porter såpass som jeg gjorde ville jeg vite om ølets historie. Jeg leste derfor artikler om ølet i øl-tidsskrifter og på ulike nettsider.

Porter har en fascinerende historie. Det er historien om Londons østkant på slutten av 1700-tallet, om sjauere som transporterte varer i byens trange gater, såkalte "porters". De drakk sitt øl på slitne kneiper og alltid det billigste ølet. Som regel var det "spill-øl", altså rester som var igjen i fatene som de fikk for en slant. Dette ølet var ofte mørkt og hadde tykk konsistens. Fordi det var rester og derfor billig samt at det ble drukket av "porters" fikk ølet lav status og ble ikke regnet for noe. Flere bryggerier begynte imidlertid å produsere porter, og det ble etter en stund meget populært. Ølet ble servert på kneipene og pubene på Londons østkant og andre steder frem til begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sluttet mange av kneipene og pubene å servere porter fordi ølet hadde såpass lav status. I tillegg hadde mange av kneipene og pubene jukset med dårlig brygget øl da de tilsatte brunt sukker og annet for å kamuflere smaken. Og noen tilsatte endog rusmidler i ølet, som opium og indisk hamp. Myndighetene grep etterhvert inn og skjerpet loven kraftig. Alt dette medførte at porter var omtrent forsvunnet på midten av 1900-tallet.

Men så skjedde det noe...

På slutten av 70-tallet fikk porter en renessanse da store bryggerier i England begynte å brygge ølet igjen. I forkant hadde flere hjemmebryggere og mikrobryggerier i USA begynte å brygge ølet. Engelske øl-tidsskrifter skrev artikler om ølet i USA, noe som vekket nysgjerrigheten til mange øl-entusiaster i England. Porter ble på nytt et fenomen og drukket i England, og denne gangen ble ølet anerkjent for sin særegne karakter og aroma. Ølet ble populært blant mange engelskmenn, også blant folk som tilhørte middelklassen, og fikk dermed høy status. På kort tid spredte ølet seg til andre land i Europa.

I dag har Polet porter av ulike bryggerier i sitt sortiment. Mest kjent er kanskje Nøgne Ø Porter, som er et meget bra øl med alle de egenskapene en porter skal ha. Polet har også en sagnomsust porter som jeg har drukket mange ganger. Taddy Porter heter den og kommer fra bryggeriet Samuel Smith i England. Også andre porter har jeg drukket. Alle meget bra. Så jeg liker porter veldig godt og drikker det stadig. Gjerne når jeg er hjemme, og da drikker jeg ølet for seg selv mens jeg røker ei god pipe. Jeg drikker også porter når jeg er på byen. Som regel når jeg er på café, bar eller klubb ser jeg etter mørke øltyper, og porter er en av øltypene jeg foretrekker da.

Når jeg drikker porter i dag kommer minner frem i meg fra somrene i Danmark da jeg var på Gilleleje Krostue og drakk ølet. Det er gode minner å ha. Jeg tenker også på Londons østkant på 1700-tallet der "porters" bar og losset varer i gatene, og så drakk sitt billige øl på de slitne kneipene der. Og jeg sender de en takknemlig tanke for ølet de ga oss... 

 

 

 

Beer

I don’t know how many bottles of beer
I have consumed while waiting for things
to get better
I don’t know how much wine and whisky
and beer
mostly beer
I have consumed after
splits with women—
waiting for the phone to ring
waiting for the sound of footsteps,
and the phone to ring
waiting for the sounds of footsteps,
and the phone never rings
until much later
and the footsteps never arrive
until much later
when my stomach is coming up
out of my mouth
they arrive as fresh as spring flowers:
“what the hell have you done to yourself?
it will be 3 days before you can fuck me!”

the female is durable
she lives seven and one half years longer
than the male, and she drinks very little beer
because she knows it’s bad for the figure.

while we are going mad
they are out
dancing and laughing
with horny cowboys.

well, there’s beer
sacks and sacks of empty beer bottles
and when you pick one up
the bottle fall through the wet bottom
of the paper sack
rolling
clanking
spilling gray wet ash
and stale beer,
or the sacks fall over at 4 a.m.
in the morning
making the only sound in your life.

beer
rivers and seas of beer
the radio singing love songs
as the phone remains silent
and the walls stand
straight up and down
and beer is all there is.

- Charles Bukowski 

 

 

Nettside:

 

"What The Hell Is A Porter?" (BeerAdvocate):

http://www.beeradvocate.com/articles/305/

 

Restaurant Gilleleje havn & Krostue: 

http://www.gillelejehavn.dk/

 

 

 

4. aug, 2015

 

"And ... what is civilization if it isn´t people talking to each other over a goddamned beer?"

- James S.A. Corey

 

 

 

"Stort sett bare eldre menn som drikker bayer. Det er derfor det kalles 'gammelmanns øl' i dag. Det var ikke sånn før," sa Jens og fyrte opp rullingsen med lighteren. "Hvordan var det før?" spurte jeg nysgjerrig. "Før drakk folk flest bayer. Det var ølet for arbeidsfolk. Sånne som deg og meg, du veit. Men tidene har forandret seg," svarte Jens. "Javel? Hva skjedde?" spurte jeg videre. Jens tok et drag av rullingsen, spyttet ut ett par strimler tobakk og sa: "Pilsner kom og overtok. Det var et lysere og lettere øl som mange likte. Bayer er noe tyngre i stil og mer søtlig i karakteren enn pilsner. Så folk sluttet å drikke bayer og gikk over til pilsner istedet."

"Pilsner har tatt over det meste av øldrikkingen i våre dager," sa Harald. "Før drakk folk ulike øltyper, og blant dem var bayer den mest populære. Det er ikke sånn lenger." "Ja, jeg husker stout," svarte Jens. "Det var et meget bra øl. Mørkt og kraftig, og rikt på smak. Veldig synd at det er blitt borte."

Vi var noen stykker som tok en 5-minutts pause i arbeidet på bryggeriet. Det var like før jul og alle ventet på juleølet som snart skulle tappes. Praten mellom oss dreide seg om øl, som den ofte gjorde når vi tok en slik pause. I pausen hadde vi begynt å prate om juleøl. Under praten kom vi inn på andre mørke og sødmefulle øltyper, blant annet bayer. Det var Jens, Harald, meg og ett par andre av gutta som jobbet på ferdigvarelageret. Vi satt på noen tomkasser, drakk Coca~Cola, røkte rullings og pratet sammen. Det var på midten av 80-tallet og jeg jobbet på Aass Bryggeri.

Før jeg begynte å jobbe på bryggeriet visste jeg lite om øl. Det skulle endre seg. Alle som jobbet på bryggeriet visste mye om øl. Det var mitt inntrykk. Ikke bare om ulike øltyper, aroma og sånne ting. De visste også mye om ølets historie, især om Drammen-ølets historie, det såkalte 'ølet fra Drafn' slik ølet het i sin tid.

Jeg likte å prate med folka som jobbet på Aass, både arbeiderne og funksjonærene. De fortalte gjerne historier knyttet til bryggeriet. Det var historier om da øl ble kjørt ut i byen med hest og kjerre før lastebiler ble tatt i bruk, om hvordan Aass ble startet som et lite bryggeri av dets grunnleggere, om hvordan bryggeriet hadde vokst med årene og blitt det dominerende i Drammens regionen, om ulike øltyper som bryggeriet hadde produsert opp igjennom årene, om da arbeiderne før i tiden brukte six-pence og lærforklé på jobb, om gamle puber og barer i Drammen. På den måten fikk jeg en innføring i øl og ølkultur, som jeg også fikk en innføring i hvilken betydning Aass har for Drammens historie.

Pausen var over og vi gikk tilbake til bordet der nye ordrelister var blitt lagt ut. Jeg plukket opp en ordreliste og gjorde meg klar til å sette sammen lasset med øl og mineralvann. Jens stumpet sneipen i askebegeret som stod på bordet og satte seg så opp på trucken. "Du drikker vel kun pilsner, du?" spurte han meg. "Ja, det gjør jeg. Men også gulløl av og til," svarte jeg. "Ja, sånn er det med dere unge i dag. Selv drikker jeg gjerne bayer, men så er jeg jo en av de gamle," sa han og smilte. Han startet trucken og sa: "Når du har fått satt sammen lasset skal jeg kjøre det ut til lastebilen. Senere i dag kan jeg fortelle deg mer om bayer og andre øltyper, hvis du vil." "Gjør gjerne det," sa jeg. "Greit!" sa han og kjørte så ned i lageret med trucken for å hente et lass med øl.

Det var altså på Aass at jeg fikk kjennskap til bayer. Jeg kjente selvsagt til ølet fra før, men visste egentlig ingenting om det. Fordi bayer ble regnet som 'gammelmanns øl' drakk jeg det ikke dengang. Ingen av mine kamerater drakk det heller. I det hele tatt visste jeg ikke om noen som drakk bayer, hverken i min familie eller venner av familien. Det gikk i pilsner året rundt og juleøl til jul, og ikke noe særlig annet. Selv om jeg fikk kjennskap til bayer da jeg jobbet på bryggeriet skulle det gå endel år før jeg begynte å drikke ølet. Bayer var bare ikke ølet for meg da jeg var ung. Først da jeg var kommet i slutten av 30-årene begynte jeg å drikke bayer.

Det var i forbindelse med at jeg vanket på Buckleys Bluespub. Jeg var medlem av Oslo Bluesklubb og vanket på Buckleys for å oppleve band som spilte der. Dengang hadde Buckleys Aass øl på fat, blant annet bayer, og det var der jeg begynte å drikke dette ølet. Jeg likte ølets fylde og rikhet samt sødmefulle maltkarakter. Aass Pilsner var et bra øl, men da jeg smakte bayer første gangen syntes jeg mer om det. Ølets aroma av karamell, modne epler, tørket frukt, krydder, sirup, appelsinskall og dadler tiltalte meg. Fordi jeg likte bayer så godt som jeg gjorde ble det til at jeg drakk ølet hver gang jeg var på Buckleys.

Iløpet av årene som fulgte ble det mange kvelder på Buckleys der jeg hang i baren med en bayer og lyttet til bluesband. Bartenderne på Buckleys skjønte etterhvert at jeg kun drakk bayer og ikke pilsner når jeg var der. Jeg behøvde derfor ikke si hva slags øl jeg ville ha. De bare tappet bayer til meg. Jeg begynte å drikke bayer på andre utesteder også. Ihvertfall på utesteder som hadde Aass Bayer. Pilsner drakk jeg sjeldnere og sjeldnere. I det hele tatt likte jeg bayer veldig godt, så det ble til at jeg begynte å kjøpe dette smaksrike ølet i butikken også.

Jeg syntes at bayer var et bra følge til mat, især husmannskost og retter med varmt krydder. Videre likte jeg å ta meg en bayer når jeg røkte pipe. Ølets sødme og fylde passet utmerket til pipetobakk. Jeg syntes også at bayer var velegnet til matlaging, så jeg begynte å bruke bayer istedenfor vann i for eksempel levergryte, får-i-kål, sosekjøtt, lapskaus og ertesuppe. Og jeg begynte å bruke bayer når jeg skulle bake brød. Ølet hevet smaken av brødet, og gjorde det rikere og mer spennende.

I dag drikker jeg gjerne bayer, både hjemme og når jeg er på byen. Pilsner drikker jeg ikke så ofte lenger. Bayer er blitt det vanlige ølet for meg nå. Sikkert fordi jeg er middelaldrende. Da passer det igrunnen godt med 'gammelmanns øl'. 

 

 

 

A Glass of Beer

The lanky hank of a she in the inn over there
Nearly killed me for asking the loan of a glass of beer
May the devil grip the whey-faced slut by the hair
And beat bad manners out of her skin for a year.

That parboiled ape, with the toughest jaw you will see
On virtue’s path, and a voice that would rasp the dead,
Came roaring and raging the minute she looked at me,
And threw me out of the house on the back of my head!

If I asked her master he’d give me a cask a day
But she, with the beer at hand, not a gill would arrange!
May she marry a ghost and bear him a kitten, and may
The High King of Glory permit her to get the mange!

- James Stephens 

 

 

 

Nettside:

 

Bayer (Wikipedia):

https://no.wikipedia.org/wiki/Bayer_(%C3%B8l)