7. nov, 2014

Mørkt kraftig øl til jul...

 

"Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred."

 

- Gulatingsloven

 

 

Jula er tiden da vi spiser mye feit og tung mat. Ribbe med surkål og medisterkaker, pinnekjøtt med vossakorv, sylte av ulike slag, sild, ulike varianter av pølser, helstekt gås, helstekt and, smalahove, reindyrsteik med feit viltsaus, lutefisk med bacon og ribbefett, torsk, helstekt tiur, helstekt fasan, røkt og saltet fisk og kjøtt...

Fra gammelt av var jula tida da man skulle sette det aller gjeveste på bordet. Man begynte allerede om sommeren og tidlig på høsten å forberede julematen. Jula var høytiden da man virkelig skulle "fleske til". Både bøndene på landet og det etterhvert det fremvoksende borgerskapet i byene var seg bevisst at i jula skulle maten være den aller beste. Og det var ensbetydende med feit og tung mat.

Forholdene for folk dengang var karrigere enn hva de er for oss i dag. På den tiden var det daglige kosthold mye basert på melke- og kornprodukter som ulike typer surmelk, brød, lefse, flatbrød og graut. Fisk kunne man spise en gang i mellom, men kjøtt var noe man kun hadde muligheten til å spise ved helt spesielle anledninger. Så det å sette feit mat på bordet med ditto tilbehør var for mange noe som kun forekom én gang i året, og det var til jul.

Tidligere drakk man også mye øl og billig brennevin, mye mer enn hva vi gjør i våre dager. Til jula skulle så ølet være av aller beste sort, og det betydde mørkt kraftig søtlig øl. Å drikke mørkt kraftig øl til feit julemat var for mange en eksklusiv luksus, og noe man ikke tok som en selvfølge.

Folk hadde dengang et meget bevisst forhold til at ølet måtte være mørkt og kraftig. Gulatingsloven (fra før år 1000) påla bøndene å brygge mørkt kraftig øl til jul, ellers ville de miste gård og grunn. Gulatingslåven slo fast at...: "Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred....um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår."

Så det å brygge mørkt kraftig øl til jul var et spørsmål for bøndene om å være eller ikke være. Fullt så dramatisk er det ikke i våre dager, men vi har bevart skikken med å drikke mørkt kraftig øl til jul.

I våre dager er juleøl fortsatt høyt verdsatt og meget populært, både blant vanlige øldrikkere og blant ølentusiaster. Bryggeriene i Norge i dag brygger juleøl i ulike varianter, men felles for alle variantene er at de er basert på karamellisert malt og at bruken humle er redusert. Juleøl skal være mørkt og rikt, og ha tydelig sødmefull smak av karamell, julekrydder og tørket frukt.

De senere årene er det kommet flere varianter på markedet, mye på grunn av de nye mikrobryggeriene. Mikrobryggeriene brygger (ulike typer) juleøl som skiller seg fra juleølet til industribyggeriene. Det har medført at industribryggeriene nå brygger juleøl i flere varianter enn hva de gjorde tidligere. I sum gjør dette at utvalget av juleøl i butikkene og på Vinmonpolet er langt større og bedre enn hva tilfellet var for bare ett par tiår siden.

Det finnes i dag et vell av ulike merker og slag av juleøl som er å få kjøpt både i butikkene og på Vinmonopolet. Debatten har rast om juleølet som selges i butikkene kan sies å være ekte juleøl. Her er meningen delte og steile. Mange mener at juleøl må være kraftig, slik at det juleølet som selges i butikkene derfor ikke kan sies å være ekte juleøl, men snarere en (dårlig) kopi. Jeg skal ikke ta stilling til det spørsmålet her, men bare tilføye at for meg så er det naturlig med kraftig øl til jul. Så får det være opp til hver enkelt hva man liker.

I min familie hadde vi alltid juleøl til jul, noe som vesentlig skyldtes min danske mor. Min mor tok med seg det danske kjøkken til Norge da hun giftet seg med min far, og hun tok også med seg skikken med mørkt kraftig juleøl til jul. Det er jeg meget glad for, fordi jeg setter stor pris på juleøl. Å drikke juleøl er noe jeg alltid ser frem til når det nærmer seg jul, og jeg smaker meg igjennom mange merker og typer. Det er vanlig at jeg prøver omlag 30-40 merker hvert år, både norsk juleøl som utenlandsk.

Jeg foretrekker juleøl til det aller meste av julemat. For mange typer julemat er juleøl det klart beste alternativet. Norsk julemat er i de aller fleste tilfeller tilpasset juleøl og krydret dram, og omvendt. For å ta ribbe med surkål, pølser og medisterkaker som eksempel er det slik av vin faller dårlig ut. Dette fordi maten er såpass feit og har en smakssammensetning som gjør at vin faller igjennom. De delikate og nyanserte fruktige aromaene i en god vin "drukner" rett og slett i alt fettet. Mørkt robust juleøl med sin kraftige smak av karamell, julekrydder og tørket frukt er skreddersydd for en slik rett som ribbe.

Det samme kan sies for pinnekjøtt, lutefisk og smalahove. For alle disse rettene er juleøl og krydret dram klart best. For andre typer retter som f.eks. reinsdyrsteik eller helstekt gås er vin et bra følge. Så bildet er nyansert.

Uansett er det viktige at man drikker det man liker, men likevel vil jeg slå et slag for juleølet og hevde at til julemat egner mørkt kraftig juleøl seg best. Juleøl kan også fint nytes alene uten mat. Juleøl er så rikt at det er et lite måltid i seg selv.

Så! Ved å drikke mørkt kraftig juleøl til jul holder vi en viktig tradisjon i hevd, og vi feirer jula som seg hør og bør.

Og! Vi vet at vi slipper å måtte........"fara ut or riket åt kongen vår."

 

 

 

The Hour Before Dawn

A great lad with a beery face
Had tucked himself away beside
A ladle and a tub of beer,
And snored, no phantom by his look.
So with a laugh at his own fear
He crawled into that pleasant nook.
‘Night grows uneasy near the dawn
Till even I sleep light; but who
Has tired of his own company?
What one of Maeve’s nine brawling sons
Sick of his grave has wakened me?
But let him keep his grave for once
That I may find the sleep I have lost.’
What care I if you sleep or wake?
But I’ll have no man call me ghost.’
Say what you please, but from daybreak
I’ll sleep another century.’
And I will talk before I sleep
And drink before I talk.’
And he
Had dipped the wooden ladle deep
Into the sleeper’s tub of beer
Had not the sleeper started up.
Before you have dipped it in the beer
I dragged from Goban’s mountain-top
I’ll have assurance that you are able
To value beer; no half-legged fool
Shall dip his nose into my ladle
Merely for stumbling on this hole
In the bad hour before the dawn.’
Why beer is only beer.’ 

- William Butler Yeats

 

 

 

Nettside:

 

"Hedensk gjest i julefeiringen" (Ølakademiet):

http://www.ol-akademiet.no/den-norske-juleoltradisjonen/