4. aug, 2015

Bayer

 

"And ... what is civilization if it isn´t people talking to each other over a goddamned beer?"

- James S.A. Corey

 

 

 

"Stort sett bare eldre menn som drikker bayer. Det er derfor det kalles 'gammelmanns øl' i dag. Det var ikke sånn før," sa Jens og fyrte opp rullingsen med lighteren. "Hvordan var det før?" spurte jeg nysgjerrig. "Før drakk folk flest bayer. Det var ølet for arbeidsfolk. Sånne som deg og meg, du veit. Men tidene har forandret seg," svarte Jens. "Javel? Hva skjedde?" spurte jeg videre. Jens tok et drag av rullingsen, spyttet ut ett par strimler tobakk og sa: "Pilsner kom og overtok. Det var et lysere og lettere øl som mange likte. Bayer er noe tyngre i stil og mer søtlig i karakteren enn pilsner. Så folk sluttet å drikke bayer og gikk over til pilsner istedet."

"Pilsner har tatt over det meste av øldrikkingen i våre dager," sa Harald. "Før drakk folk ulike øltyper, og blant dem var bayer den mest populære. Det er ikke sånn lenger." "Ja, jeg husker stout," svarte Jens. "Det var et meget bra øl. Mørkt og kraftig, og rikt på smak. Veldig synd at det er blitt borte."

Vi var noen stykker som tok en 5-minutts pause i arbeidet på bryggeriet. Det var like før jul og alle ventet på juleølet som snart skulle tappes. Praten mellom oss dreide seg om øl, som den ofte gjorde når vi tok en slik pause. I pausen hadde vi begynt å prate om juleøl. Under praten kom vi inn på andre mørke og sødmefulle øltyper, blant annet bayer. Det var Jens, Harald, meg og ett par andre av gutta som jobbet på ferdigvarelageret. Vi satt på noen tomkasser, drakk Coca~Cola, røkte rullings og pratet sammen. Det var på midten av 80-tallet og jeg jobbet på Aass Bryggeri.

Før jeg begynte å jobbe på bryggeriet visste jeg lite om øl. Det skulle endre seg. Alle som jobbet på bryggeriet visste mye om øl. Det var mitt inntrykk. Ikke bare om ulike øltyper, aroma og sånne ting. De visste også mye om ølets historie, især om Drammen-ølets historie, det såkalte 'ølet fra Drafn' slik ølet het i sin tid.

Jeg likte å prate med folka som jobbet på Aass, både arbeiderne og funksjonærene. De fortalte gjerne historier knyttet til bryggeriet. Det var historier om da øl ble kjørt ut i byen med hest og kjerre før lastebiler ble tatt i bruk, om hvordan Aass ble startet som et lite bryggeri av dets grunnleggere, om hvordan bryggeriet hadde vokst med årene og blitt det dominerende i Drammens regionen, om ulike øltyper som bryggeriet hadde produsert opp igjennom årene, om da arbeiderne før i tiden brukte six-pence og lærforklé på jobb, om gamle puber og barer i Drammen. På den måten fikk jeg en innføring i øl og ølkultur, som jeg også fikk en innføring i hvilken betydning Aass har for Drammens historie.

Pausen var over og vi gikk tilbake til bordet der nye ordrelister var blitt lagt ut. Jeg plukket opp en ordreliste og gjorde meg klar til å sette sammen lasset med øl og mineralvann. Jens stumpet sneipen i askebegeret som stod på bordet og satte seg så opp på trucken. "Du drikker vel kun pilsner, du?" spurte han meg. "Ja, det gjør jeg. Men også gulløl av og til," svarte jeg. "Ja, sånn er det med dere unge i dag. Selv drikker jeg gjerne bayer, men så er jeg jo en av de gamle," sa han og smilte. Han startet trucken og sa: "Når du har fått satt sammen lasset skal jeg kjøre det ut til lastebilen. Senere i dag kan jeg fortelle deg mer om bayer og andre øltyper, hvis du vil." "Gjør gjerne det," sa jeg. "Greit!" sa han og kjørte så ned i lageret med trucken for å hente et lass med øl.

Det var altså på Aass at jeg fikk kjennskap til bayer. Jeg kjente selvsagt til ølet fra før, men visste egentlig ingenting om det. Fordi bayer ble regnet som 'gammelmanns øl' drakk jeg det ikke dengang. Ingen av mine kamerater drakk det heller. I det hele tatt visste jeg ikke om noen som drakk bayer, hverken i min familie eller venner av familien. Det gikk i pilsner året rundt og juleøl til jul, og ikke noe særlig annet. Selv om jeg fikk kjennskap til bayer da jeg jobbet på bryggeriet skulle det gå endel år før jeg begynte å drikke ølet. Bayer var bare ikke ølet for meg da jeg var ung. Først da jeg var kommet i slutten av 30-årene begynte jeg å drikke bayer.

Det var i forbindelse med at jeg vanket på Buckleys Bluespub. Jeg var medlem av Oslo Bluesklubb og vanket på Buckleys for å oppleve band som spilte der. Dengang hadde Buckleys Aass øl på fat, blant annet bayer, og det var der jeg begynte å drikke dette ølet. Jeg likte ølets fylde og rikhet samt sødmefulle maltkarakter. Aass Pilsner var et bra øl, men da jeg smakte bayer første gangen syntes jeg mer om det. Ølets aroma av karamell, modne epler, tørket frukt, krydder, sirup, appelsinskall og dadler tiltalte meg. Fordi jeg likte bayer så godt som jeg gjorde ble det til at jeg drakk ølet hver gang jeg var på Buckleys.

Iløpet av årene som fulgte ble det mange kvelder på Buckleys der jeg hang i baren med en bayer og lyttet til bluesband. Bartenderne på Buckleys skjønte etterhvert at jeg kun drakk bayer og ikke pilsner når jeg var der. Jeg behøvde derfor ikke si hva slags øl jeg ville ha. De bare tappet bayer til meg. Jeg begynte å drikke bayer på andre utesteder også. Ihvertfall på utesteder som hadde Aass Bayer. Pilsner drakk jeg sjeldnere og sjeldnere. I det hele tatt likte jeg bayer veldig godt, så det ble til at jeg begynte å kjøpe dette smaksrike ølet i butikken også.

Jeg syntes at bayer var et bra følge til mat, især husmannskost og retter med varmt krydder. Videre likte jeg å ta meg en bayer når jeg røkte pipe. Ølets sødme og fylde passet utmerket til pipetobakk. Jeg syntes også at bayer var velegnet til matlaging, så jeg begynte å bruke bayer istedenfor vann i for eksempel levergryte, får-i-kål, sosekjøtt, lapskaus og ertesuppe. Og jeg begynte å bruke bayer når jeg skulle bake brød. Ølet hevet smaken av brødet, og gjorde det rikere og mer spennende.

I dag drikker jeg gjerne bayer, både hjemme og når jeg er på byen. Pilsner drikker jeg ikke så ofte lenger. Bayer er blitt det vanlige ølet for meg nå. Sikkert fordi jeg er middelaldrende. Da passer det igrunnen godt med 'gammelmanns øl'. 

 

 

 

A Glass of Beer

The lanky hank of a she in the inn over there
Nearly killed me for asking the loan of a glass of beer
May the devil grip the whey-faced slut by the hair
And beat bad manners out of her skin for a year.

That parboiled ape, with the toughest jaw you will see
On virtue’s path, and a voice that would rasp the dead,
Came roaring and raging the minute she looked at me,
And threw me out of the house on the back of my head!

If I asked her master he’d give me a cask a day
But she, with the beer at hand, not a gill would arrange!
May she marry a ghost and bear him a kitten, and may
The High King of Glory permit her to get the mange!

- James Stephens 

 

 

 

Nettside:

 

Bayer (Wikipedia):

https://no.wikipedia.org/wiki/Bayer_(%C3%B8l)