4. aug, 2015

Porter

 "Whoever drinks beer, he is quick to sleep. Whoever sleeps long does not sin. Whoever does not sin enters Heaven! Thus, let us drink beer!"

 

- Martin Luther

 

 

Kroen var halvfull da jeg gikk inn. En mann satt på en høy krakk ved den ene veggen og stemte sin gitar. Dempet prat og latter kunne høres fra bordene der folk satt. Noen hang i baren. Jeg kjente duften av stekt kjøtt og fisk sive ut fra kjøkkenet. Ute var det iferd med å bli mørkt. Inne var stearinlys og parafinlamper tent, noe som ga en behagelig dempet belysning. Jeg kikket meg om i lokalet. Nikket til de som satt ved bordene. De nikket vennlig tilbake. Atmosfæren var lun og jovial, slik den ofte er på en gammel dansk kro.

Det var en lørdag kveld for mange år siden og jeg var på sommerferie i Danmark. Min mor hadde et sommerhus på nordkysten av Sjælland, rett ved fiskerlandsbyen Gilleleje. Området som strakk seg langs kysten fra Helsingør til Sjællands Odde ble på folkemunne kalt for "borgerskapets ferieparadis". Det ble også kalt for "den danske rivieraen". Sandstrendene strakte seg kilometer på kilometer, og små sjarmerende landsbyer lå på rekke og rad.

Når jeg var på sommerferie i Danmark hendte det ofte at jeg gikk på den lokale kroen på lørdagskveldene. Jeg tok da bussen inn til Gilleleje. Når jeg utpå natten skulle hjem igjen måtte jeg enten ta drosje eller gå. Jeg pleide å gå, og da langs stranden. Når jeg gikk strøk den friske luften mitt ansikt og hår, dønningene slo dovent mot stranden, og jeg kunne kjenne lukten av sjø og tang. Noen ganger så jeg solen stå opp i horisonten. Det likte jeg å se på. Som regel tok jeg turen innom det lille lokale bakeriet og kjøpte "Gammeldags kanelsnegler" som var bakt iløpet av natten. De var med nøtter, rosiner, kardemomme, kanel samt tykk melis. Jeg spiste de varme kanelsneglene mens jeg ruslet videre hjem.

Lørdagskvelden som jeg begynte å fortelle om var første gangen jeg drakk porter øl. Jeg var på Gilleleje Krostue, den lokale kroen som lå rett ved havnen i landsbyen. Som vanlig hadde jeg tatt bussen inn til Gilleleje og gikk av på holdeplassen ved den gamle togstasjonen. Jeg ruslet så gatelangs i landsbyen ned til havneområdet der kroen lå. Gledet meg til kvelden. Tidligere på dagen hadde jeg lest en annonse i lokalavisen at en artist ville synge folkeviser. Jeg visste at det ville bli en hyggelig kveld, som det alltid var på denne kroen i helgene.

Og jeg visste at jeg ville få godt dansk fatøl, som var en av grunnene til at jeg gikk på kroen... 

Etter at jeg hadde kikket meg om i lokalet gikk jeg bort til baren. To damer og to menn hang der og pratet. Alle med hvert sitt glass skummende øl. De nikket vennlig til meg da jeg kom bort og ga meg plass. Dama i baren var kroens frue. Hun var en stor dame i midten av femtiårene. Alltid med et bredt smil om munnen, en lun replikk, og tappet øl med kyndig hånd.

"Værsgo´! Og hvad skal der så være, min herre?" spurte hun da jeg var kommet bort. "Jeg vil ha dansk fatøl," svarte jeg. "Javel! Vil du have en Carlsberg pilsner? Eller noget andet? Jeg har flere slags øl," svarte hun. En av damene som stod ved siden av meg snudde seg. "Ka´ du li´ porter?" spurte hun. "Har aldri smakt porter? Hva slags øl er det?" svarte jeg med å spørre. "Det er et mørkt øl der smager meget godt," svarte hun. "En porter til herren!" sa hun til bardama. Bardama tok et halvlitersglass og tappet ølet langsomt slik at det ikke skulle danne seg for mye skum. Da ølet var tappet satte hun glasset på disken. "Værsgo´!" sa hun. Jeg tok frem lommeboka. "Jeg betaler," sa hun som hadde bestilt ølet for meg og la en seddel på disken. "Mange takk! Det var snilt av deg," sa jeg. "Sådan må det være når du skal smage porter første gang. Da skal du sgu spanderes på!" sa hun med et smil. De tre andre som stod ved disken nikket til det hun sa. "Smag og sig så hvad du synes," sa den ene av mennene. "Skål!" sa de og hevet glassene sine mot meg. "Skål!" sa jeg og vi klinket glassene.

Jeg tok en god slurk og smakte. Så tok jeg en ny god slurk og smakte enda en gang. Jeg kjente på smaken noen sekunder, hvordan den utviklet seg i munnen. Det var et deilig øl. Kremet skum, oljesvart farge, tykk konsistens, sødmefull og kraftig aroma av mørk byggmalt, kaffe, mørk sjokolade, sirup, aromatisk treverk, karamell, nøtter, søt lakrisrot, krydder samt litt røyk. Ølet hadde lang ettersmak, noe som indikerte høy konsentrasjon.

"Det smakte virkelig deilig!" sa jeg og tørket skummet rundt munnen av med håndbaken. "Godt!" sa de og smilte. Også bardama smilte. "Så ved du hvilket øl du skal drikke i aften!" sa hun. "Ja, dette er ett av de beste ølene jeg har smakt," svarte jeg. "Og jeg har vært bryggeriarbeider." "Nåh! Så du har været bryggeriarbejder? Det må jeg sige!" sa hun som hadde spandert på meg. "Ja, jeg jobbet en stund på et lite bryggeri i Norge. Aass Bryggeri heter det og ligger i Drammen, rett ved der jeg kommer fra," forklarte jeg. De kikket interessert på meg.

En av mennene spurte: "Har I godt øl i Norge? Jeg har hørt at det er meget rent?" "Ja, norsk øl er kjent for sin renhet. Ølet vi har er godt, men det går stort sett i lyse typer som lettøl og pilsner, noe bayer og bock øl, og selvsagt juleøl til jul," svarte jeg. "Har I ikke andet øl?" spurte den andre mannen undrende. "Nei, dessverre," svarte jeg. "Det må jeg sige!" stusset han. "Hvorfor har I ikke andet øl?" "På grunn av renhetsloven. Den hindrer import av utenlandsk øl, også fra store ølnasjoner som Belgia, Tyskland og England. Videre har hvert bryggeri monopol på sitt salgsområde, noe som hindrer sunn konkurranse. Og nordmenn flest drikker kun pilsner og lettøl. Våre bryggerier produserer derfor ikke andre og mer spennende øltyper fordi markedet vil ikke ha det," svarte jeg. "Det høres besynderlig ud! Ville aldrig ha sket her i Danmark," utbrøt han forbløffet.

Jeg ble værende på kroen videre utover kvelden. Artisten dro gamle og kjente folkeviser, og stemningen i lokalet ble lystig. Hvor mange porter jeg drakk husker jeg ikke, men jeg ble ettehvert meget sosial og pratsom, og jeg lo mye. Da kroen stengte utpå morgenkvisten gikk jeg langs stranden tilbake til sommerhuset.

Det var altså første gangen jeg drakk porter. Siden skulle det ble flere ganger. Noen år senere ble Oslo Mikrobryggeri etablert og bryggeriets øltyper kom i butikkene. Det var øltyper jeg bare hadde hørt snakk om, bortsett fra porter. Porter ølet til Oslo Mikrobryggeri hadde mye den samme smaken som porter ølet jeg hadde drukket på Gilleleje Krostue, men var likevel annerledes. Det var lettere i stilen og hadde ikke den samme tykke konsistensen som ølet i Danmark, og aromaen var mindre markant. Likevel et meget godt øl som jeg satte pris på.

Da jeg jobbet på Polet kom jeg over flere porter øl, især fra England, og prøvde de. Fordi jeg likte porter såpass som jeg gjorde ville jeg vite om ølets historie. Jeg leste derfor artikler om ølet i øl-tidsskrifter og på ulike nettsider.

Porter har en fascinerende historie. Det er historien om Londons østkant på slutten av 1700-tallet, om sjauere som transporterte varer i byens trange gater, såkalte "porters". De drakk sitt øl på slitne kneiper og alltid det billigste ølet. Som regel var det "spill-øl", altså rester som var igjen i fatene som de fikk for en slant. Dette ølet var ofte mørkt og hadde tykk konsistens. Fordi det var rester og derfor billig samt at det ble drukket av "porters" fikk ølet lav status og ble ikke regnet for noe. Flere bryggerier begynte imidlertid å produsere porter, og det ble etter en stund meget populært. Ølet ble servert på kneipene og pubene på Londons østkant og andre steder frem til begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sluttet mange av kneipene og pubene å servere porter fordi ølet hadde såpass lav status. I tillegg hadde mange av kneipene og pubene jukset med dårlig brygget øl da de tilsatte brunt sukker og annet for å kamuflere smaken. Og noen tilsatte endog rusmidler i ølet, som opium og indisk hamp. Myndighetene grep etterhvert inn og skjerpet loven kraftig. Alt dette medførte at porter var omtrent forsvunnet på midten av 1900-tallet.

Men så skjedde det noe...

På slutten av 70-tallet fikk porter en renessanse da store bryggerier i England begynte å brygge ølet igjen. I forkant hadde flere hjemmebryggere og mikrobryggerier i USA begynte å brygge ølet. Engelske øl-tidsskrifter skrev artikler om ølet i USA, noe som vekket nysgjerrigheten til mange øl-entusiaster i England. Porter ble på nytt et fenomen og drukket i England, og denne gangen ble ølet anerkjent for sin særegne karakter og aroma. Ølet ble populært blant mange engelskmenn, også blant folk som tilhørte middelklassen, og fikk dermed høy status. På kort tid spredte ølet seg til andre land i Europa.

I dag har Polet porter av ulike bryggerier i sitt sortiment. Mest kjent er kanskje Nøgne Ø Porter, som er et meget bra øl med alle de egenskapene en porter skal ha. Polet har også en sagnomsust porter som jeg har drukket mange ganger. Taddy Porter heter den og kommer fra bryggeriet Samuel Smith i England. Også andre porter har jeg drukket. Alle meget bra. Så jeg liker porter veldig godt og drikker det stadig. Gjerne når jeg er hjemme, og da drikker jeg ølet for seg selv mens jeg røker ei god pipe. Jeg drikker også porter når jeg er på byen. Som regel når jeg er på café, bar eller klubb ser jeg etter mørke øltyper, og porter er en av øltypene jeg foretrekker da.

Når jeg drikker porter i dag kommer minner frem i meg fra somrene i Danmark da jeg var på Gilleleje Krostue og drakk ølet. Det er gode minner å ha. Jeg tenker også på Londons østkant på 1700-tallet der "porters" bar og losset varer i gatene, og så drakk sitt billige øl på de slitne kneipene der. Og jeg sender de en takknemlig tanke for ølet de ga oss... 

 

 

 

Beer

I don’t know how many bottles of beer
I have consumed while waiting for things
to get better
I don’t know how much wine and whisky
and beer
mostly beer
I have consumed after
splits with women—
waiting for the phone to ring
waiting for the sound of footsteps,
and the phone to ring
waiting for the sounds of footsteps,
and the phone never rings
until much later
and the footsteps never arrive
until much later
when my stomach is coming up
out of my mouth
they arrive as fresh as spring flowers:
“what the hell have you done to yourself?
it will be 3 days before you can fuck me!”

the female is durable
she lives seven and one half years longer
than the male, and she drinks very little beer
because she knows it’s bad for the figure.

while we are going mad
they are out
dancing and laughing
with horny cowboys.

well, there’s beer
sacks and sacks of empty beer bottles
and when you pick one up
the bottle fall through the wet bottom
of the paper sack
rolling
clanking
spilling gray wet ash
and stale beer,
or the sacks fall over at 4 a.m.
in the morning
making the only sound in your life.

beer
rivers and seas of beer
the radio singing love songs
as the phone remains silent
and the walls stand
straight up and down
and beer is all there is.

- Charles Bukowski 

 

 

Nettside:

 

"What The Hell Is A Porter?" (BeerAdvocate):

http://www.beeradvocate.com/articles/305/

 

Restaurant Gilleleje havn & Krostue: 

http://www.gillelejehavn.dk/