15. okt, 2016

Bock øl - ølets portvin

 

"There is an ancient Celtic axiom that says ‘Good people drink good beer.’ Which is true, then as now. Just look around you in any public barroom and you will quickly see: Bad people drink bad beer. Think about it."

 

- Hunter S. Thompson

 

 

"Det er det beste og mest anerkjente ølet vi lager. En betydelig del eksporteres til USA. Der har ølet faktisk fått kultstatus blant kjennere," sa bryggerimesteren. "Hvordan smaker det?" spurte jeg. "Kraftig med noe sødme, mørk sirup, karamell og krydder," svarte han. "Er det mange som drikker det?" spurte jeg videre. "Nei, ikke mange," svarte han. "Av en eller annen grunn ser det ut til at de fleste vil ha pilsner. Det er få som drikker Bock. Norske bryggerier lager derfor ikke mer spennende øltyper, selv om vi gjerne vil. Det er bare ikke marked for det."

Jeg jobbet som sommervikar på Aass Bryggeri. Det var på midten av 80-tallet. For det meste jobbet jeg på ferdigvarelageret. Der ble lassene med øl og mineralvann satt sammen og så kjørt ut til de ventende lastebilene med trucker.

Det var en fredag ettermiddag ikke lenge før arbeidstids slutt. Fordi det ikke kom flere ordre fra kontoret ventet vi på at vi kunne gå til garderoben og skifte. Vi satt på noen tomkasser ute på "rampa" som lastebilene stod inntil og fikk lassene. Praten mellom oss dreide seg om hva vi skulle gjøre til helga. Sola skinte fra klar blå himmel og det var varmt i lufta. Jeg røkte en rullings og drakk kald Coca~Cola. Noen av de andre som jeg satt sammen med gjorde det samme. Bryggerimesteren var kommet bort til oss mens vi satt der. Han var en romslig og lun kar med ølvom. Han pleide å fortelle om bryggeriets historie, som han kunne alt om. Jeg likte å lytte til ham når han fortalte. Han hadde alltid en og annen god historie om bryggeriet på lur. Måten han fortalte på gjorde at det var interessant å lytte til ham. Noe av det han stadig sa var "Det finnes ingen bryggeriarbeider med troverdighet som er slank!" Når han sa det humret vi. Han var ikke den eneste på bryggeriet som sa det, for å si det sånn.

Da jeg begynte å jobbe på Aass skjønte jeg fort at bryggeriets Bock var et helt spesielt øl. Ikke bare bryggerimesteren, men også de andre arbeiderne fortalte om Bock med stolthet. Jeg fikk blant annet vite at Aass Bock ble regnet som verdens beste øl i sin klasse av kjennere. Ikke dårlig av et lite lokalt bryggeri i Norge, tenkte jeg da. Jeg visste ingenting om Bock før jeg begynte å jobbe på Aass. De øltypene jeg visste noe om var lettøl, pilsner, gulløl, bayer og juleøl. Selv drakk jeg kun pilsner. Lettøl regnet jeg ikke som noe. Gulløl var for dyrt. Bayer var "gammelmanns øl". Og juleøl drakk jeg kun ett par flasker av til jul dengang. Bock var altså ukjent for meg inntil jeg begynte å jobbe som sommerviker på bryggeriet. Det skulle endre seg siden.

Jeg husker godt en av bryggeriarbeiderne som fortalte meg om Bock. Han sa at han pleide å drikke ett par flasker på fredagskveldene. Det var ett av ukas høydepunkter for ham. Da satt han i sin stue og slappet av med ølet. Han var en eldre kar. Hadde jobbet på bryggeriet helt siden han begynte i arbeidslivet. Jeg likte å prate med ham. Han var en vanlig arbeider av den gamle typen. Gikk med en slitt six-pence og lærforkle, og han pleide å ha en snadde i munnen. Selv om han kun hadde folkeskolen kunne han mye om Drammen-regionens historie, og han fortalte gjerne om det han kunne. Like fint å høre på ham hver gang. "Bock er mørkt, nesten beksort," sa han engang jeg pratet med ham. "Hvis du først har pilsner i glasset og så skjenker Bock vil du se striper etter Bock ølet i skummet." "Tror du jeg vil like Bock?" spurte jeg. "Tja? Kanskje det? Det er et meget godt øl, men du er jo ung. Yngre mennesker drikker ikke Bock. Ikke som jeg veit om iallfall? Det er ikke in. Men du kan jo prøve og se om du liker det."

Jeg fikk lyst til å smake Aass Bock. Det skulle likevel gå endel år før jeg kom så langt. Hvorfor vet jeg ikke, men det var først da jeg jobbet på Polet at jeg smakte Bock for første gang. Jeg hadde nettopp begynt å jobbe som vikar og fikk min første lønning. Da jeg fikk lønningen kjøpte jeg noen flasker vin samt øl. Ølet var Aass Bock. Med posen i hånden dro jeg rett hjem, spent som jeg var på å smake ølet. Da jeg var kommet hjem åpnet jeg den første Bock ølen og skjenket i glasset. Fargen var mørk som kastanje. Skummet som dannet seg var lyst brunt. Jeg luktet på ølet slik jeg hadde lært at man skal da jeg jobbet på bryggeriet. En søtlig duft med toner av mørk sirup, karamell og krydder. Deretter tok jeg en god slurk og smakte. Ølet hadde tykk og glatt konsistens. Munnføleslen var kremet og oljeaktig. Aromaen fulgte opp duften med mørk sirup, karamell og krydder. Videre hadde ølet aroma av mørk sjokolade, kaffe, ristede nøtter, dadler, fiken, rosiner, honning, aromatisk tre samt litt lakrisrot og røyk. Jeg ble imponert. Syntes at det var et meget godt øl. Der og da skjønte jeg ikke hvorfor det hadde gått så mange år før jeg smakte på dette unike ølet. Jeg skjønte heller ikke hvorfor såpass få drakk det i Norge.

Etter den fredagen ble det til at jeg kjøpte Aass Bock rett som det var. Jeg satte stor pris på å drikke ølet enten alene eller til mørk sjokolade. Etterhvert mens jeg jobbet på Polet lærte jeg at bock øl var utmerket drikke til bløtkake. Jeg prøvde det på 17. mai ved noen anledninger. Da lagde jeg bløtkake med jordbær, banan, knust mørk sjokolade og hakkede nøtter. Kakebunnen bakte jeg selv og dynket den med presset appelsinsaft. Mellom lagene hadde jeg eggekrem, og oppå kaka et tykt lag med pisket krem. Det hendte at jeg inviterte noen av mine naboer til kake og kaffe på 17. mai. Da spurte jeg om de ville ha Aass Bock til kaka. De fleste takket nei. De syntes det hørtes underlig ut med øl til bløtkake. Men noen takket ja. Mens vi spiste fortalte de meg at ølet passet meget godt til kaka. Noe annet jeg lærte på Polet var at bock øl også er utemerket til riskrem. Det prøvde jeg en jul. Da lagde jeg vanlig norsk riskrem med saus av rørte jordbær. Det var meget godt. Ølets kraftige aroma og sødme gikk meget bra til riskremen og jordbærsausen.

Noen år senere fikk jeg ideen om å bruke bock øl i matlaging. Hvordan jeg fikk ideen vet jeg ikke. Den bare ramlet ned i hodet mitt. Første gangen brukte jeg bock øl i levergryte. I levergryta hadde jeg også innmatpølser fra Strøm~Larsen. Det var grove pølser med mye smak. I gryta brukte jeg storfelever. Videre hadde jeg stekt bacon, kantarell, brokkoli, gulrot, eple, hel pepper som kunne tygges, einebær, tranebær, laurbærblad, en skvett kremfløte og altså bock øl. Jeg hadde tre flasker bock øl i gryta. Det skulle vise seg å gi resultater. Da jeg spiste av gryta ble jeg rett og slett overveldet av smaken. Gryta var rik og intens, og den smakte tydelig av mørkt kraftig øl. Etter det har jeg pleid å lage levergryte på denne måten. Jeg lager en gryte om høsten. Da bruker jeg gjerne lammelever i og med at det er sesong for lam. Jeg lager også en levergryte om vinteren. Slik gryte er kraftig mat og derfor godt egnet når det er mørkt og kaldt ute. Når jeg lager levergryte pleier jeg å bruke Frydenlund Bokkøl, som også er et meget bra øl. Det er noe mindre søtt en Aass Bock, men har likevel en flott aroma. Frydenlund Bokkøl er litt rimeligere enn Aass Bock, så sier seg selv at jeg bruker det ølet til matlaging.

Jeg har dessverre ikke smakt andre bryggeriers bock øl enn de til Aass, Frydenlund og Mack. Mack Bok-øl er dessverre ikke tilgjengelig på Polet lenger. Også det var et meget velsmakende øl. Bock øl kommer opprinnelig fra Tyskland. Jeg regner derfor med at det er noen tyske bryggerier som produserer dette velsmakende ølet. Skulle det bli slik at den gunstige utviklingen med øl vi har hatt her i Norge de siste årene og bock øl fra Tyskland blir tilgjengelig vil jeg selvsagt ikke la det gå fra meg. Jeg liker Aass Bock og Frydenlund Bokkøl veldig godt. Kjøper gjerne noen flasker innimellom og nyter de når jeg har en rolig stund hjemme. Det hender også at jeg drikker bock øl når jeg er på byen, men det er ikke så ofte. Grunnen er at de fleste utestedene oppbevarer mørkt øl i kjøleskap. Det reduserer ølets finstemte aroma i betydelig grad. Mørkt øl skal helst nytes temperert da aromaene er komplekse og nyanserte. Aromaene vil forsvinne om ølet er kaldt, og det står igjen som endimensjonalt og lite spennende øl.

Jeg håper selvsagt at det vil komme bock øl fra Tyskland til Norge med tid og stunder. Mulig Polet har slikt øl på Bestillingslisten. Det har jeg ikke sjekket. Men per dags dato har ikke Polet annet bock øl enn de til Aass og Frydenlund. Som bryggerimesteren på Aass sa da jeg jobbet der som sommervikar: "Av en eller annen grunn ser det ut til at de fleste vil ha pilsner. Det er få som drikker Bock." Og som han la til gjør det at norske bryggerier ikke produserer mer spennende øltyper, selv om de gjerne vil, da det ikke er marked for det. Nå har det likevel skjedd en revolusjon innen ølmarkedet i Norge de senere årene. Mange mikrobryggerier har dukket opp og de produserer spennende øl. Videre produserer industribryggeriene nå øltyper som Pale Ale, IPA, Stout og andre. Og utvalget av øl i butikkene og på Polet eksplodert.

Likevel, det norske ølmarkedet er ennå i sin innledende fase. De som kjøper og drikker annet øl enn kun pilsner og juleøl utgjør kun 10-15% av markedet. Til gjengjeld kjøper de såpass mye at de bærer markedet for spennende øl. Men øl er blitt en hit blant mange de siste årene og det å drikke annet øl enn pilsner griper om seg. Skulle det bli slik at stadig flere får øynene opp for spennende øltyper ville det vært meget gunstig. Da kan det godt tenkes at bock øl vil bli etterspurt, slik ølet fortjener. Det kan gjøre at Mack Bok-øl igjen blir tilgjengelig på Polet, at andre norske bryggerier begynner å produsere ølet, og at tysk bock øl kommer på markedet her hjemme.

 

 

 

The Empty Bottle

Ah, liberty! how like thou art
To this large bottle lying here,
Which yesterday from foreign mart,
Came filled with potent English beer!

A touch of steel — a hand — a gush —
A pop that sounded far and near —
A wild emotion — liquid rush —
And I had drunk that English beer!

And what remains? — An empty shell!
A lifeless form both sad and queer,
A temple where no god doth dwell —
The simple memory of beer!

- William Aytoun

 

 

 

Nettside:

 

"Bokkøl - hva er det?" (Apéritif):

http://www.aperitif.no/artikler/bokkol-hva-er-det/171620