Have a cigar...

"Heinrich Hirschsprung" (1899) - maleri av den danske kunstneren Peder Severin Krøyer. Det historiske opphavet til tobakksrøking er ennå ukjent. De tidligste funn er fra Guatemala på 1100-tallet - der dekorasjonen på en lerikrukke viser en Mayaindianer som røker tobakksblader bundet sammen med tråd. Produksjonen av cigarer finner vesentlig sted i Karibien og Mellom-Amerika, men også på Indonesia, Filippinene, Puerto Rico, Kanariøyene, i Italia og det østlige USA produseres det cigarer. Kubanske cigarer ansees av mange røkere som de beste og har derfor meget høy prestisje, noe som har gjort at de er kostbare. Cigar blir ansett som den fineste formen man kan nyte tobakk på. Kvaliteten på tobakken er ofte høy, men ikke alltid. Under røkingen skal man kun patte rolig og ikke inhalere. Smaksløkene er i munnen, og det er der opplevelsen av tobakkens nyanserte og fine aromaer er. Mange røkere nyter sin cigar til brunt brennevin (cognac, armagnac, rom, whisky), og noen ganger mørk konfektsjokolade med høyt kakaoinnhold.

 

 

 

"A woman is only a woman, but a good cigar is a smoke."

- Rydyard Kipling

 

 

De første minnene jeg har av cigar er fra barndommen. I min danske familie røkte både onkel og bestefar, som var familiens grand old man, cigar. Især husker jeg at bestefar ofte røkte cigar. Selv om han ikke var min bestefar kalte jeg ham for det, slik alle de øvrige medlemmene av min danske og norske familie gjorde.

Bestefar kom opprinnelig fra Norge, noe han var veldig stolt av. Han slo seg ned i København i ung alder der han startet et firma for import at kjøtt og hermetisk frukt til danske delikatessebutikker. Firmaet gikk meget bra helt fra startfasen og utvidet etterhvert sin virksomhet. Bestefar jobbet seg oppover i byens sosiale hierarki og på mange måter gjorde han en klassereise. Min tante giftet seg med bestefars sønn og med det ble hennes og min mors danske familie del av bestefars familie. Sønnen til bestefar kalte vi alle for onkel. Han overtok ansvaret for den daglige driften av firmaet etter av bestefar gikk av som direktør.

Bestefar var meget belest og kunnskapsrik. Han hadde også reist mye, blant annet til Argentina der han vurderte å slå seg ned. Fordi han var meget stolt av sin norske bakgrunn beholdt han norsk språk i dagligtalen, tross at han bodde hele sitt voksne liv i København. Under middagsselskapene som den danske familien ofte hadde kunne han fortelle om Norges historie så medrivende at vi andre rundt bordet ble helt stille og bare lyttet. Etter middagen trakk vi som regel inn i husets oppholdsstue, eller biblioteket som vi også kalte det. Tunge persiske tepper lå på gulvet, den ene langveggen var dekket fra gulv til tak med bokhyller i mørkt treverk, malerier hang på de øvrige veggene, midt i rommet stod et stort salongbord i mørkt mahognitre, og rundt bordet sofa og stoler i elegant sort skinn.

Bildet jeg har av bestefar er når han sitter der i biblioteket i den tunge ørelappstolen med et glass mørk portvin og en skål med fylt belgisk konfekt på det lille trebordet (som stod ved siden av stolen) samt en cigar i hånden. Og jeg husker ennå tydelig velduften som hang i hele rommet når bestefar røkte sin cigar. "Vil du ikke ha et glass portvin, Morten?" kunne han spørre selv om jeg bare var 15-16 år gammel. Jeg kikket da bort på min mor som nikket. Min tante eller onkel skjenket smilende et glass portvin og rakte meg det. Jeg likte veldig godt å sitte ved siden av bestefar og nippe til den kraftige portvinen mens jeg lyttet til det han fortalte om Bjørnson, Ibsen, Lie, Kielland, Munch, og andre norske diktere og kunstnere. Og jeg tenkte at når jeg selv ble gammel ville jeg bli som ham. Jeg ville være i et rom med velfylte bokhyller og malerier på veggene, Der ville jeg sitte sammen med min familie etter en overdådig middag, drikke portvin og røke cigar.

Nå er jeg godt voksen og har min egen lille leilighet i en drabantby i Oslo. På gulvet i leilighetens stue ligger kostbare persiske tepper, bokhyllene er fulle av bøker, og på veggene henger malerier av Picasso, Chagall, Modigliani, Krøyer og Jørgensen. Selv om jeg ikke har gjort noen klassereise lik det bestefar gjorde har jeg realisert en god del av det jeg ønsket da jeg var ungdom. Jeg har reist rundt omkring i verden, lest bøker, fått sansen for å lage velsmakende mat, og jeg røker god tobakk. Tobakken jeg røker er pipetobakk av godt merke. Av og til unner jeg meg en cigar.

Foranledningen til at jeg begynte å røke cigar var fester jeg var med på i studietiden. På disse festene hendte det at jeg røkte en cigar. Til å begynne med syntes jeg at cigar var veldig mektig, nesten for mektig. Og helt i starten gjorde jeg selvsagt den klassiske nybegynnerfeilen å dampe hardt istedenfor å patte rolig. Men litt etter litt fikk jeg grep om å røke cigar, så etter å ha holdt på en stund fikk jeg større utbytte av tobakkens fine og nyanserte aromaer. Jeg lærte å sette pris på cigar og bestemte meg for at jeg ville fortsette med det. Dengang røkte jeg også rulletobakk, såkalt "rullings". Det ble derfor slik at etterhvert som jeg fikk sansen for cigar røkte jeg rulletobakk i mindre og mindre grad.

Da jeg jobbet på Vinmonopolet begynte jeg å røke cigar regelmessig i helgene, som regel på lørdagskveldene. Først lagde og spiste jeg en bedre middag og hadde en flott vin til maten. Etter maten satte jeg klassisk musikk på stereoanlegget, som regel opera. Mens de første tonene i musikken spilte på anlegget tok jeg cigaren som jeg ville røke frem fra cigaresken samt cigarkutteren og gasstenneren. Jeg hadde som regel en flaske mørk kraftig portvin i barskapet slik at jeg kunne skjenke meg et godt glass. Når portvinen var skjenket i glasset satte jeg meg i lenestolen. Kuttet og toastet cigaren, og fyrte den så opp med gasstenneren. Og det var en vidunderlig opplevelse hver gang. Jeg nøt cigarens fete og kremete røk med dens bløte aroma av eksklusiv tobakk, moskus, kanel, pepper, muskat, lær, røstede kaffe- og kakaobønner, nøtter og sedertre.

I flere år holdt jeg på slik. Jeg kjøpte som regel mine cigarer på tobakksbutikkene Sol Cigar i Henrik Ibsens gate og Augusto Cigars i Tollbugata. Av og til kjøpte jeg en boks med cigarer når jeg var på reise i utlandet. Da jeg var i Mexico sammen med Paula kjøpte jeg en eske med hele 25 flotte cigarer i en tobakksbutikk i Mexico City. Tobakken kom fra Honduras men cigarene var rullet i Nicaragua. Cigarene smakte fortreffelig når jeg røkte de. Digre og fete cigarer som var rullet meget bra, med kremet røk og flott aromabilde. Det var stas så lenge jeg hadde disse cigarene og kunne røke en i helgene. I tillegg til cigarene kjøpte jeg også en flaske meget bra tequila til omtrent 1700 kr. omregnet i norske priser. Slik tequila til en ekslusiv cigar er en opplevelse. Jeg hadde noen gjester på besøk en lørdagskveld der vi etter måltidet - meksikansk mat som jeg lagde - drakk tequilaen og røkte cigar. De fortalte meg at de aldri før hadde smakt slik tequila, ei heller slik cigar. 

Dengang da jeg røkte cigar jevnlig i helgene var jeg stadig innom Sol Cigar og Augusto Cigars, og jeg syntes alltid det var hyggelig. Jeg er innom disse butikkene også i dag av og til, men ikke så ofte som før. Straks man kommer inn i butikkene kjenner man duften av ekslusiv tobakk, og en rolig og vennlig stemning fyller lokalet. Dengang kjøpte jeg cigarer som var produsert i Mellom-Amerika, fra land som Nicaragua, Honduras, Den dominikanske republikk og Costa Rica. En sjelden gang i blant kjøpte jeg kubanske cigarer. Grunnen til at jeg ikke kjøpte kubanske cigarer oftere var prisen. Kubanske cigarer var dengang og er ennå i dag forholdsvis dyre fordi de har meget høy prestisje. Cigarer produsert i det øvrige Mellom-Amerika kan være vel så gode som de kubanske, men de er som oftest rimligere. Av den grunn foretrakk jeg cigarer fra det øvrige Mellom-Amerika.

I dag røker jeg ikke lenger cigar regelmessig i helgene. Ikke fordi jeg har mistet lysten, men da jeg har en noe skranet økonomi for tiden må bruken av pengene prioriteres strengere enn før. Det går derfor aller mest i pipetobakk nå om dagen, også i helgene. Jeg kan selvsagt leve fint med det. Men må likevel innrømme at jeg savner det å nyte portvin og cigar i helgene, gjerne fylt belgisk konfekt også. Så når jeg kommer i jobb igjen og forhåpentligvis får bedre råd vil jeg på ny ta turen til Sol Cigar og Augusto Cigars og kjøpe cigarer der. Ser frem til å kunne gjøre det.

Mens jeg skriver dette tenker jeg tilbake på min ungdom da vi var på besøk hos bestefar i det store og vakre murstenshuset hans i København. Minner kommer til meg om de overdådige måltidene som vi spiste, om den høylytte praten og latteren rundt bordet, om klirringen i glass og bestikk, om bestefar når han fortalte om Norges historie, og om når vi etterpå trakk oss inn i biblioteket. Tydelige og gode minner om ham kommer til meg, om der han sitter i den tunge ørelappstolen med sin cigar. Og det er som om jeg akkurat nå kan kjenne duften av hans ekskulsive cigar bre seg her...

 

 

 

Box of Cigars

 

I tried one or two but they were stale

and broke like sticks or crumbled when I rolled them

and lighting a match was useless nor could

I put them back in the refrigerator -

it was too late for that - even licking them

filled my mouth with ground-up outher leaf,

product of Lancaster or eastern Virginia,

so schooled I am with cigars, It comes in the blood,

and I threw handfuls of them into the street

from three floors up and, to my horror, sitting

on my stoop were four or five street people

who ran to catch them as if they were suddenly rich,

and I apologize for that, no one should

be degraded that way, my hands were crazy,

and I ran down to explain, but they were smoking

already nor did I have anything to give them

since we were living on beans ourselves, I sat

and smoked too, and once in a while we looked

up at the open window, and one of us spit

into his empty can. We were visionaries.

 

- Gerald Stern

 

 

 

Nettsider:

 

Cigar Choice Guide:

http://www.cigarchoiceguide.com

 

Cuban Cigar Website:

http://www.cubancigarwebsite.com

 

Cigars Review:

http://www.cigars-review.org