Kvalitets tobakk og nytelse...

"A reclining Turk smoking a hookah" (1844) - maleri av den franske kunstneren Henri Charles Antoine Baron. Å nyte god tobakk er noe piperøkere vet å sette pris på. Før i tiden var det å røke pipe langt mer utbredt enn hva tilfellet er i dag. Fortsatt holder noen piperøkere stand, men det er ikke mange av oss igjen. Massekonsumet av industrielt produserte sigaretter har ødelagt mye for tobakkens renommé. Opprinnelig ble tobakk anvendt av indianerne til både nytelse som medisinske formål, men som med så mye annet har kommersialisering og uvettig bruk ødelagt dette.

 

 

 

"Sublime tobacco!

which from east to west;

Cheers the tar´s labor

or the Turkman´s rest."

 

- Lord Byron

 

 

Det å nyte tobakk har sitt opphav blant indianerne. De enten tygde bladene av tobakksplanten (for å få en ruseffekt), eller gjæret og tørket bladene for så å røke de (av samme grunn). I våre dager er tobakk sterkt miskjent på grunn av den skadelige virkningen røking har på folks helse. Opprinnelig var det ikke slik. Opprinnelig var det å røke tobakk et seriøst rituale knyttet til religionsutøvelse, eller for å markere en spesiell anledning eller høytid. Indianerne anså tobakk for å være blant livets goder. Men! Som med så mye annet ble dette ødelagt av den hvite manns uforstand, kulturvandalisme, kommersialisering og omfattende misbruk.

Det er ikke rom for å skulle gi en innføring i tobakkens historie her (for tobakkens historie - sjekk lenker nedenfor). Istedet vil jeg kort skissere noen tanker om det å røke kvalitets tobakk, og nytelsen slik røking gir. Jeg vil også komme med noen tanker om misbruk av tobakk.

Jeg er en pasjonabel piperøker i dag, og jeg tar meg gjerne en cigar i ny og ne.

Første gangen jeg røkte tobakk var jeg 13 år gammel. Det var på fisketurer langs Drammenselva at jeg startet med å røke. De større gutta røkte rullings, og jeg ville selvsagt være som de. Jeg lærte fort å rulle, og så var jeg blitt en røker. Men jeg likte dårlig at jeg var blitt en røker. Jeg opplevde det å røke rullings daglig som en belastning, især psykisk. Det skulle likevel gå mange år før jeg klarte å slutte med å røke rullings. Egentlig satte jeg liten pris på rullings. Man innhalerer, og rulletobakk smaker ikke særlig godt (for å være helt ærlig).

Første gangen jeg sluttet var jeg 20 år gammel. Jeg var blitt meget helsebevisst, så jeg la også om kostholdet på den tiden. I det hele fokuserte jeg sterkt på helse, kosthold og trening. Jeg spiste mye grønnsaker, kuttet ut så mye fett jeg bare kunne i kostholdet, og jeg begynte med regelmessig jogging og styrketrening. Det ga raskt resultater. I løpet av ett år gikk jeg ned mer enn 20 kilo og ble helt slank, og jeg kom i meget god form.

Men! Jeg var slettes ikke glad på den tiden og hadde det ikke godt, snarere tvert om.

Grunnene til at jeg var alt annet enn glad og ikke hadde det godt var flere. Mest av alt fikk den dype ensomheten som jeg etterhvert skulle få erfare stor betydning (om min ensomhet; sjekk siden "Oslo" og klikk deretter på "De vonde åra i Oslo"). Etter at jeg hadde vært røkfri endel år savnet jeg det å nyte tobakk. Jeg erindret da min far røkte sin pipe, og det ga meg inspirasjon til å prøve det samme. Så for ca. femten år siden begynte jeg med piperøking første gang.

I begynnelsen gikk mitt forsøk på piperøking tregt. Jeg gjorde alle de klassiske feilene, og gav derfor opp etter ett halvt års tid. Så jeg sluttet med å røke tobakk for andre gang i mitt liv. Det gikk nye år før jeg igjen skulle prøve meg på pipe.

Denne gangen hadde jeg lest om piperøking i forveien, og var dermed bedre forberedt. Jeg dro opp til faghandleren Sol Cigar og kjøpte piper der, samt at jeg kjøpte piper på ei bra tobakksjappe som lå i den gamle Østbanehallen (sjappa eksisterer ikke lenger). Så gikk tiden, og jeg fikk etterhvert dreisen på det å røke pipe. Etter ei stund begynte jeg også å røke cigar i helgene. jeg unndet meg en cigar alltid etter et solid måltid, med brunt brennevin og litt mørk sjokolade. Og jeg var nå blitt om ikke lykkelig så meget tilfreds med tilværelsen.

I dag vil jeg si at det å røke en god pipe eller cigar er noe av det beste jeg kan tenke meg etter et deilig måltid, eller om morgenen til svart kaffe som river, eller når jeg sitter i godstolen i stua og leser ei bok, bare for å nevne noe.

Det å nyte kvalites tobakk ved pipe og/eller cigar er noe helt annet enn det å røke sigaretter. En erfaren pipe- og cigarrøker innhalerer ikke røken. Alle smaksløkene sitter i munnen, så det er der smaksopplevelsen faktisk ér. Det å skulle innhalere er da noe erfarne pipe- og cigarrøkere ikke gjør. Dessuten er kvalitets pipetobakk og -cigarer til langt mindre sjenanse for omgivelsene enn røken fra sigaretter (som stinker fælt, og slettes ikke avgir noen behagelig duft).

For å illustrere hva jeg mener her vil jeg fortelle følgende...

Jeg var i London i fjor høst. I London fikk jeg ren Virginia pipetobakk i gave av min kjæreste Paula. Vi var innom ei tobakksjappe som lå i Covent Garden (sjekk lenke nedenfor), der kjøpte jeg to piper og Paula kjøpte altså denne tobakken til meg. Tobakken lå godt innpakket i lange remser, og jeg husker at ekspeditøren skar opp remsene med en spesialkniv. Da jeg kjente på tobakken med fingrene var den lett fuktig og helt myk. Tobakken luktet tydelig av fersk frukt; banan, fersken, gul melon og gule epler.

Da jeg noen uker senere var på besøk hos noen venner (som er ikke-røkere) i Oslo fikk jeg lov til å røke pipe hos dem. De sa begge at det luktet veldig godt av tobakken jeg røkte, og at den slettes ikke var til sjenanse. Neste morgen kunne man ikke engang merke antydningen til at det var røkt tobakk i stua kvelden i forveien. Det var den rene Virginia tobakken som Paula hadde kjøpt til meg i Covent Garden.

Jeg vil for alltid huske denne pipetobakken som en av de aller beste jeg noengang har røkt. Og slik er det med det å røke pipe! Det er en pasjon, og vi piperøkere røker kvalitets tobakk. Tobakk som ikke stinker, men som tvert om avgir en behagelig duft.

Det samme kan sies om kvalitets cigarer. En kvalitets cigar med alle sine nyanserte og delikate aromaer er ren nytelse å røke. Og! En kvalitets cigar dufter meget godt! Å hevde noe annet er nonsens, det vet alle.

 

 

Nettsider: 

 

Tobakkens historie (engelsk wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_tobacco

 

Segar & Snuff Parlour (tobakksjappe i Covent Garden - London):

http://www.coventgardenlondonuk.com/shopping/segar-and-snuff-parlour