20. jun, 2016

Propaganda "A Secret Wish"

 

"Tell him your dreams and fanatical needs, he´s bying them all with cash. Sell him your soul, Mabuse. Never look back."

 

- Mertens/Thein/Doerper

 

 

"Jøss! Jævla bra låt! Hvem er det?" spurte jeg. "Det er Dr. Mabuse av Propaganda" svarte Knut. "Propaganda? Hvilket band er det?" spurte jeg undrende. "Ett eller annet tyskt band. Jeg vet ikke så mye om det. Visstnok har Propaganda fått kultstatus i Tyskland og dyrkes i esoteriske miljøer som vanker på brune klubber i Berlin," svarte Knut og tok en slurk av ølen.

Det var en fredagskveld en eller annen gang på sommeren 1985. Jeg hadde tatt turen til Knut som var alene hjemme. Vi drakk øl, røkte rullings, prata, og lyttet til noen av de nye albumene som han hadde kjøpt. Vi hadde først spist hjemmelaget pizza. Nå satt vi i den store stua. På gulvet ved siden av salongbordet stod ei kasse AASS Pilsner som vi hadde kjøpt ett par dager i forveien. Med ølen og musikken lot vi kvelden få fritt spillerom.

"Interessant! Propaganda må jeg sjekke. Soundet på låta er veldig bra, lyrikken også," sa jeg. "Se her! Her er samlealbumet som låta er på," sa Knut og rakte meg et album. Jeg tok albumet i hendene og leste listen over band og låter som var oppført på coverets bakside. Da jeg hadde lest sa jeg: "Flere bra band på dette albumet, men Propaganda er ukjent for meg? Dr. Mabuse er kanon bra! Som sagt vil jeg sjekke bandet." "Ja, jeg synes også det er ei veldig bra låt. Mulig at Opland Musikk har originalalbumet (merknad: Opland Musikk var Drammens største og beste platesjappe på 1980-tallet). Har de albumet kan vi jo lytte til det, se om hele albumet er like bra som Dr. Mabuse, og så eventuelt kjøpe det," sa Knut og kikket på meg. "Er med på den," sa jeg, "Jeg stikker inn til Drammen en av de nærmeste dagene og spør folka på Opland Musikk om de har noe av Propaganda. "Jeg blir med," sa Knut og tok den siste slurken av ølen i flasken, "Kanskje noen av de andre i gjengen også ønsker å bli med. Jeg regner med at de vil være interessert."

Ett par dager senere dro vi inn til Drammen. Foruten Knut og jeg hadde også Tom og Trygve slengt seg på. Da vi fortalte dem om Dr. Mabuse ville de gjerne høre låta hjemme hos Knut. De likte Dr. Mabuse veldig godt da de fikk høre låta. Og da Knut fortalte dem det han visste om Propaganda ble de såpass interessert at de ville være med ham og meg inn til Drammen.

Vi gikk av bussen på Bragernes Torg og ruslet sammen ned gågata til Opland Musikk. Mens vi ruslet pratet vi om musikk og undergrunnskultur. "Skulle ønske det var en klubb her i Drammen a la klubbene i Berlin. Det ville jammen vært fett!" sa Tom. "Drammen er for liten som by," svarte jeg, "Byen er provins og mangler sånne esoteriske miljøer som er nødvendig for å kunne ha undergrunns klubber. Heller ikke Oslo har slike miljøer i samme grad. Naturlig nok da Oslo er mye mindre enn Berlin." "Jeg vet," svarte Tom, "Men det ville ha vært fett om det var en slik klubb i Drammen. Av og til føler jeg meg ukomfortabel med all konformiteten her. Det hadde derfor vært befriende med et alternativt miljø og sånne klubber." "Jeg tenker det samme," sa Trygve, "Kanskje en slik klubb dukker opp en vakker dag? Hvem vet? I mellomtiden får vi bare henge på Hawk. Jentene på Hawk er ikke så verst, og det er bra musikk der (merknad: Hawk var Drammens mest brune og slitne klubb på 1980-tallet).

Vi ankom Opland Musikk, åpnet døra og gikk inn i tur og orden. Inne i sjappa var det noe folk. Innehaveren stod ved ei av platehyllene og pratet med ei kunde. Han så oss og kjente oss igjen. Vi nikket til hverandre. Da han hadde pratet ferdig med kunden kom han bort til oss der vi stod og kikket på plater i hyllene. "Nå gutter! Dere er innom her igjen? På utkikk etter nye bra album?" sa han. Vi flirte alle sammen og nikket bekreftende. "Har du noe av Propaganda?" spurte jeg, "Hvis du har vil vi gjerne kikke på albumene." "Propaganda? Jøss! Hvordan har dere fått kjennskap til det bandet? Nå snakker vi ett av de beste tyske kultbandene for tiden," svarte han, "Ennå relativt ukjent i Norge." "Jeg har Dr. Mabuse på et samlealbum. Vi ønsker å sjekke originalalbumet," sa Knut. "Skjønner!" sa innehaveren,

"Vel, gutter! Dr. Mabuse er på albumet A Secret Wish. Albumet har ennå ikke kommet til Norge." "Hvorfor har ikke albumet kommet til Norge ennå? Litt rart når Propaganda er et slikt stort kultband i Tyskland?" spurte Tom. "Ja, Propaganda er store i Tyskland," svarte innehaveren, "Men det tar ofte litt tid før nye kulturimpulser kommer til Norge. Vi henger som regel litt etter kontinentet. Dessuten har Propaganda sin grobunn i det esoteriske klubbmiljøet i Berlin. Norge har ikke noe tilsvarende miljø." "Hm! Vi får bare vente, da?" sa jeg. "Ikke annet å gjøre," svarte innehaveren.

Vi takket ham for praten og gikk ut i gågata igjen. Mens vi ruslet tilbake til Bragernes Torg for å ta bussen hjem tenkte jeg på om det var mulig å få tak i A Secret Wish inne i Oslo, tross det innehaveren av Opland Musikk hadde sagt om at albumet ennå ikke var kommet til Norge. "Jeg skal inn til Oslo til helga. Stikker innom Electric Circus (merknad: Electric Circus var Oslos beste alternative platesjappe på 1980-tallet og svært viktig for byens musikkmiljø. Sjekk storyen Electric Circus på min blogg. Storyen er under Musikkens Verden på hovedmenyen) og forhører meg om A Secret Wish der," sa jeg til de andre. "Fint! Gi oss gjerne beskjed om hva du får høre," svarte Knut. De andre nikket. Så satte vi oss på bussen.

Da fredagen kom tok jeg toget inn til Oslo. Mens jeg satt der på toget tenkte jeg på det Tom hadde sagt om at han savnet en esoterisk klubb i Drammen. Jeg også savnet en slik klubb. Toget ankom Oslo Sentralstasjon og jeg gikk av. Jeg ruslet rolig opp Karl Johan og kikket på folkelivet. Det myldret av folk i gata. Helga var i emning og folk virket glade. Jeg kom frem til Electric Circus og gikk inn. Inne i platesjappa var det mye folk, som det pleide å være på fredagene. Det var ulike typer mennesker, alt fra streitinger til pønkere. Jeg gikk bort til kassa og henvendte meg til hun som stod der.

"Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?" sa hun og smilte vennlig. "Jeg er på utkikk etter et album som heter A Secret Wish av et tysk band som kaller seg for Propaganda. Har dere albumet? Eller vil dere få det inn snart?" "Det må jeg si!" svarte hun og satte opp et glis, "Vi fikk inn noen album i dag faktisk. Har ennå ikke fått satt de ut i hyllene. Du er den første som spør etter Propaganda her. Hvor har du hørt om bandet?" Jeg fortalte henne kort om kvelden hos Knut og om da vi var innom Opland Musikk. "Opland Musikk er ei bra platesjappe," svarte hun, "Men ett helt annet konsept enn oss. Med vår kundekrets er vi kanskje den sjappa i Norge som mest sannsynlig vil få solgt skiver av Propaganda."

"Kunne jeg få høre på A Secret Wish? Hvis dere har pakket albumene ut av esken?" "Vi har ennå ikke pakket ut A Secret Wish. Hadde tenkt å gjøre det i morgen. Det er så mye å gjøre her nå i ettermiddag. Men ja, du kan få høre på albumet. Ett lite øyeblikk bare så henter jeg det til deg." Hun forsvant inn på bakrommet. Jeg ventet utålmodig. Etter ett par minutters tid kom hun tilbake igjen. "Jeg setter på albumet. Du vet hvor du finner headsettet?" sa hun. "Ja, det gjør jeg," svarte jeg, "Takk for din vennlighet!" "Ingen årsak!" svarte hun og satte plata på platespilleren.

Jeg gikk innover i lokalet, fant et ledig headsett som hang ned fra taket, og lyttet spent. Albumet åpnet med et dikt som jeg kjente igjen. Det var A Dream Within A Dream av Edgar Allan Poe. Jeg lyttet intenst......."Is all that we see or seem but a dream within a dream..." Jeg lyttet videre på de neste låtene. Alle låtene var meget bra, men især la jeg merke til P. Machinery som jeg syntes var dødskul. Da jeg hadde fått lyttet hele albumet igjennom var jeg mer enn overbevist. Jeg bare måtte ha albumet. Jeg gikk tilbake til kassa og henvendte meg til den samme dama igjen.

"Nå? Likte du det du hørte," spurte hun da hun så jeg stod der. "Ja, fy flate! Dette her er solide saker," svarte jeg, "Soundet er noe av det mest unike jeg har hørt på lenge." "Ikke sant!" repliserte hun, "Det synes jeg også." "Er det mulig å få kjøpt albumet nå? Eller må jeg vente til i morgen?" spurte jeg og ventet spent på svaret. "Helst i morgen. Vi må registrere albumene først og få de i hyllene. Håper det er greit?" svarte hun vennlig. "Den er selvsagt grei! Kommer tilbake i morgen tidlig og kjøper albumet," svarte jeg.

Jeg gikk ut i gågata og begynte å rusle mot Stortorvet. Jeg skulle ta bussen til en kompis som bodde på Grünerløkka. Mens jeg satt der på bussen tenkte jeg at jeg ville gå på Waterfront om kvelden. Waterfront var min favorittklubb i Oslo. Jeg likte meg godt der. Og jeg tenkte at en dag ville jeg ta turen til Berlin og gå på noen av de esoteriske klubbene i byen...

 

 

Nettsider:

 

Propaganda - "A Secret Wish" (BBC Music Review):

http://www.bbc.co.uk/music/reviews/fg6m/

 

Propaganda (Musikalske net):

http://www.musikalske.net/propaganda/propaganda.htm