Å lese og diskutere Augustin og Aquinas i Domkirkens park

"The debate of Socrates and Aspasia" (1800) - maleri av den franske kunstneren Nicolas-André Monsiau. Motivet i maleriet viser Aspasia diskutere filosofi med Sokrates. Kunstneren får fint frem at diskusjonen foregår fritt mellom kvinne og mann. De greske filosofer - kvinner som menn - la grunnlaget for det som skulle bli den vestlige filosofi og vitenskap. Med sin virksomhet la de også grunnlaget for det som skulle bli kirkens intellektuelle tradisjon. Tenkere som Augustin, Thomas Aquinas, Blaise Pascal og Søren Kierkegaard, ville ikke vært mulig uten innsatsen til de greske filosofene.

 

 

 

"Only a very few can be learned, but all can be Christian, all can be devout, and - I shall boldly add - all can be theologians."

- Erasmus Desiderius

 

 

Da jeg vanket i Domkirkens miljø for noen år siden gikk jeg også regelmessig til messe på søndagene. Jeg gikk til messe hver søndag over flere år og syntes det var fint. Jeg må innrømme at jeg i dag savner det å gå til messe i Domkirken og oppleve liturgien og kirkemusikken der, så det er meget mulig at jeg kommer til å begynne med det igjen.

Etter at messen var over gikk jeg ut med bøkene som jeg alltid hadde tatt med meg. Det var bøker av kristne tenkere som Augustin, Thomas Aquinas, Blaise Pascal og Søren Kierkegaard. Det hendte også at jeg hadde tatt med meg tidsskriftet Kirke og Kultur. Jeg ville sitte på en av benkene i Domkirkens park og lese etter messen, men det første jeg gjorde var å plukke opp alt søppelet som lå og fløt foran Domkirken og på plenen i parken.

Det å plukke opp alt søppelet var en jobb som kunne ta mer enn en time, og jeg ble alltid god og svett. Jeg syntes det var for ille at det fløt såpass mye søppel rundt Domkirken (det fløt virkelig mye søppel der dengang), så jeg ville gjøre noe med det. Da den jobben var gjort satte jeg meg på en av benkene i parken. Det hendte rett som det var at noen av byens uteliggere satte seg ned der sammen med meg, eller at de lå der og sov. De ønsket ofte å prate med meg, og det gjorde meg ingenting. Jeg ble på denne måten kjent med flere av dem, og lærte å sette pris på dem som medmennesker.

Da jeg satt der tok jeg så frem ei bok av en av de nevnte kristne tenkerne og begynte å lese. Noen ganger leste jeg i tidsskriftet Kirke og Kultur, men for det meste gikk det i bøker. På denne måten fikk jeg lest City of God (utgitt på Penguin Classics 2003) av Augustin hele to ganger, og jeg kom igjennom hele boka Selected Writings (utgitt på Penguin Classics 1998) med utvalgte tekster av Thomas Aquinas (blant annet Summa Theologica), samt at jeg fikk lest en god del av Blaise Pascal og Søren Kirkegaard.

Å lese filosofiske og teologiske grunntekster er vanskelig, især for en lekmann som meg. Jeg vet ikke hvor mye jeg fikk ut av disse bøkene, men jeg var dengang innstilt på å lese de igjennom. Jeg hadde det for meg at jeg (på en eller annen måte) ville få verdifulle input, samt at det ville være mulig for meg å "trenge inn i" i teksten i disse bøkene bare jeg tok tiden til hjelp.

Grunnene til at jeg gjorde dette - rydde alt søppelet og lese bøker i parken - var flere. For det første syntes jeg det var viktig å få ryddet søppelet som lå der og fløt rundt Domkirken, og siden ingen andre tok nødvendig initiativ ville jeg bare ikke sitte passivt og se på. For det andre opplevde jeg det som meget verdifullt å sitte under kastanjetrærne i parken og lese disse bøkene. Jeg hadde det for meg at Domkirken ikke bare skulle være en bygning der det foregikk religiøse seremonier for de spesielt interesserte, men at også parken rundt kirken kunne tas i bruk til å lese og diskutere filosofi og teologi, i den grad det skulle fenge andre folk.

Bakgrunnen var at jeg på den tiden var mye på Blindern. Jeg tok blant annet idéhistorie grunnfag da. Et meget spennende fag som jeg ble sterkt inspirert av. Jeg ble fascinert av å lese om de greske filosofene som gikk rundt på gatene i Athen og diskuterte filosofi med tilfeldige folk som de møtte, og at de grunnla de første akademiene. Jeg syntes det rett og slett var fantastisk.

Når jeg på disse søndagene betraktet Domkirken med alt søppelet som fløt rundt der, og ingen som leste eller diskuterte noe i parken, ble jeg nedstemt.

"Hva er i veien med vår samtid?" var en tanke som ofte slo meg da. "Hvorfor er det overhodet ingen som på eget initiativ leser og diskuterer filosofi eller teologi i Domkirkens park?"

Domkirken er jo vitterlig en viktig kulturinstitusjon. Den bringer en tusenårig lang tradisjon til oss, også hva gjelder tenkning og idéer. Videre syntes jeg dengang, som jeg også synes nå, det er trist at vi i våre dager så sjelden engasjerer oss i filosofi og teologi, sett bort ifra aktivieten på våre høgskoler og universiteter samt i enkelte intellektuelle miljøer.

Dette var da grunnen til at jeg satt i parken ved Domkirken og leste bøkene av disse tenkerne. Jeg ville bidra til at Domkirken og miljøet rundt den skulle være en arena for å lese og diskutere tenkere og idéer. At Domkirken ikke bare var en arena for ritualer, ritualer som mange synes er tomme og uten reelt innhold.

"Hvor fantastisk ville det ikke ha vært! Om Domkirken ble en levende og pulserende arena for idéer og kultur!" tenkte jeg. Jeg var slått av tanken om Domkirken som en arena der ulike mennesker møttes, leste bøker og diskuterte. "Tenk! Domkirkens park som en pulserende og levende intellektuell oase!"

Jeg var fascinert av den tanken.

Det ble selvsagt ingen respons på at jeg gjorde dette, hverken at jeg plukket opp søppelet eller satt på en benk der i parken og leste. Jeg hadde egentlig ikke ventet noe annet heller. For hvem bryr seg om en tilfeldig fyr som plukker søppel? Og etterpå leser Augustin eller Aquinas? I Domkirkens park en søndags ettermiddag? Og hvorfor skulle forbipasserende i det hele tatt bry seg om at en tilfeldig fyr gjør noe sånt?

Selvsagt visste jeg godt at min tanke med det jeg gjorde var fullstendig fånyttes, at det ikke ville lykkes å skape engasjement for å lese og diskutere filosofi og teologi i Domkirkens park og slik omgjøre den til en arena for et levende intellektuelt miljø. Ville isåfall ha vært høyst besynderlig om jeg hadde lykkes. Det var en vakker tanke, men den eksisterte kun i min fantasi.

På tross av det gjorde jeg dette fordi jeg syntes at tanken bak det var god. Og for min egen del fikk jeg faktisk stort utbytte av det. At jeg da plukket opp alt søppelet som lå og fløt, og så leste de kristne filosofene i parken der, var kanskje ikke så fånyttes likevel, når alt kom til alt.

 

 

 

"It has already, in the preceding book, been shown how the two cities originated among the angels. Before I speak of the creation of man, and show how the cities took their rise so far as regards the race of rational mortals I see that I must first, so far as I can, adduce what may demonstrate that it is not incongruous and unsuitable to speak of a society composed of angels and men together; so that there are not four cities or societies,–two, namely, of angels, and as many of men,–but rather two in all, one composed of the good, the other of the wicked, angels or men indifferently."

- Augustine, City of God

 

 

 

Nettsider:

 

Augustine (Internet Encyclopedia of Philosophy):

https://www.iep.utm.edu/augustin/

 

Thomas Aquinas (Internet Encyclopedia of Philosophy):

https://www.iep.utm.edu/aquinas/