Den legendariske musikksjappa Electric Circus

Vinyl - format for grammofonplater. Var den etablerte standarden før cd- formatet gjorde sitt inntog på slutten av 1980-tallet. De to mest populære variantene av vinyl var singel og LP (Long Play). LP ble utviklet av Colombia Records i 1948 og ble raskt standarden innen hele plateindustrien. I dag hører mange på musikk via internett (såkalt "digital musikk/lyd"). Tross teknologisk utvikling med cd og internett har vinyl fått sin renessanse og igjen blitt populært. Det er en gjengs oppfatning at vinyl gjengir musikk på en uovertruffen ren måte som hverken cd eller digital musikk/lyd matcher. I mange musikkelskeres øyne er derfor vinyl det suverent beste alternativet for gjengivelse av musikk.

 

 

 

"Youth is happy because it has the capasity to see beauty. Anyone who keeps the ability to see beauty never grows old."

 

- Franz Kafka 

 

 

Musikksjappa Electric Circus! For ei bra sjappe det var! For ei bra tid det var da jeg vanka der!

Når jeg skriver dette nå kommer minner fra ungdomstida frem, om da jeg alltid stakk innom Electric Circus i helgene, som ellers i uka, og kikka igjennom hyllene med vinyl, lytta til flere album, og kjøpte så ett eller flere. Electric Circus var ikke ei vanlig musikksjappe. Electric Circus var en kulturell oase og en hjørnestein - med et radikalt og innovativt miljø - innen byens alternative pulserende musikkliv.

Electric Circus ble - ikke uten grunn - regna som ei av de beste musikksjappene i hele Norden i sin tid. Fortsatt i dag regner folk i musikkbransjen (sjekk lenke) Electric Circus for å ha vært den beste norske musikksjappa gjennom tidene.

Jeg vanka regelmessig på Electric Circus i flere år mens sjappa eksisterte og kjøpte mange solide album der, samt at folka som jobba i sjappa, som jeg prata med, ga meg mye inspirasjon og tips om musikk. Akkurat hvilket år jeg begynte å vanke der husker jeg ikke nå, men det var på begynnelsen av 80-tallet (da jeg var i midten av ten-årene). Jeg vanka på Electric Circus fordi sjappa dengang var den eneste virkelig gode musikksjappa i byen. De andre musikksjappene var mer eller mindre streite, med stort sett streit (les: ordinær og kjedelig) utvalg av musikk i sine hyller.  

Så Electric Circus var altså annerledes. Sjappa fungerte som et pusterom innen byens musikk- og kulturliv, som eller holdt på å bli kvalt av kommersialisme og forflatning. Begynnelsen av 80-tallet var også tida da norsk rock var inne i den første perioden av sin gullalder, med rå band som bla. Babij Jar, Kjøtt, Stavangerensemblet, TNT, Hærverk, De Press og The Cut.

Og det var ei sabla bra tid! Det var tida da mange av oss gjorde opprør mot den kvalme discoen og grelle popmusikken som ble spilt overalt. Vi gikk på klubber der vi lytta til råe band, band som nekta å være kommersielle. Vi gikk med slitte jeans (både bukse og jakke), palestinaskjerf, røyka rullings, og forakta den glattpolerte "sossen".

Alt som vi oppfatta var en knebling av fri ungdomskultur gjorde vi opprør mot. Vi leste musikkblekka Puls og lot den guide oss gjennom musikkens verden. Noen ungdommer (Ung Mob - seinere Blitz) okkuperte forfalne bygninger i byen og erklærte bygningene som fri-sone for alt borgerlig. Andre - som jeg - var aktive i ungdomsorganisasjoner der vi diskuterte borgerkrigen i Nicaragua, den voksende arbeidsledigheten, den kalde krigen, Palestina-konflikten, m.m. Vi demonstrerte mot rustningskappløpet, erklærte skolene som atomvåpenfrie soner, var med på allmøter der politi-vold ble diskutert. Og! Vi planla til og med okkukasjon av NRKs kontor på Børsen, der vi ville lese opp tallene for arbeidsledigheten på direkten.

Og midt i vår verden var altså musikksjappa Electric Circus - der vi vanka alle sammen. På Electric Circus fikk vi tak i fete skiver som ellers ikke var å oppdrive. Vi kjøpte skivene, og lytta, lytta, lytta...

Å vanke på Electric Circus var nødvendig for meg, som for så mange andre, for å kunne skape og opprettholde en identitet av å være fri ungdom. Vi ville være ungdom som definerte vår egen identitet og kultur, og vi nekta å la oss bli kneblet av den kommersielle popkulturen. Electric Circus fungerte som en katalysator innen ungdomsmiljøet i byen - der det som var bra innen musikk ble tatt vare på. Solide band som Backstreet Girls, Dum Dum Boys, Raga Rockers, Jokke og Valentinerne, Madrugada, Motorpsycho og Turbonegro, skulle alle komme til å profittere på kulturen ved og rundt Electric Circus, som på hele denne perioden forøvrig.

Jeg likte å tilhøre denne perioden, som jeg likte å tilhøre denne delen av ungdomskulturen sentrert rundt Electric Circus. På Electric Circus kunne vi være akkurat som vi ville. Det var ingen koder, annet enn at man måtte være ekte. Vi gikk med de klærne som passa oss til enhver tid, røyka rullings og drakk øl, gikk på slitne klubber, festet og herjet, rota med jentene, og hadde det stort sett fint.

Så Electric Circus var på mange måter et sentrum og en katalysator for mange av oss. Det var på Electric Circus vi møttes på dagen og planla hvilke band vi skulle høre på - på en av byens klubber senere om kvelden. Vi fulgte hele tiden med på nyheter innen musikkverdenen, både band og skiver, i hyllene i sjappa.

Og vi stod der inne i sjappa - med store sorte hodetelefoner på hodet og en rullings i handa - og lytta, lytta, lytta... 

 

 

Nettside:

 

"Elm Street Rock Cafe i 20 år - Intervju med Petter Hafstad" (Rock And Roll Central):

http://rockandrollcentral.net/Interviews/ElmStreet20Years/index.htm