Politikk og samfunn

"Eidsvoll 1814" (1882-85) - maleri av kunstneren Oscar Arnold Wergeland. Maleriets motiv er velkjent. Det viser riksforsamlingen som var samlet på Eidsvoll våren 1814 for å utforme Norges grunnlov. Da Kongeriget Norges Grundlov var ferdig utformet ble den regnet som den mest radikale og demokratiske av alle grunnlover i hele Europa. Grunnloven gjorde det mulig for nordmenn å forme en nasjonal bevissthet etter danskeperioden. Da Norge kom i union med Sverige ble Grunnloven desto enda viktigere for nasjonal selvhevdelse.

 

 

 

"Vi er alle sosialdemokrater."

 

- John Lyng

 

 

Politikk og samfunnsspørsmål har jeg vært opptatt av siden min tidlige ungdom.

I kameratgjengen som jeg vanka i var jeg den eneste som var opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. De andre av mine kamerater var det forsåvidt også, men ikke i den grad som jeg. Og det var bra tror jeg, fordi det å vanke sammen med dem virket som en sunn motvekt mot min sterke hang til å diskutere politikk og samfunnsspørsmål til enhver tid. Selvsagt diskuterte vi, men sjelden politikk og samfunnsspørsmål. Vi diskuterte mer om det å kjøre moped, musikk, biler, jenter, filmer, skolen, ting som skjedde i bygda, etc. Så jeg fikk nødvendig avkobling fra å diskutere poltikk og samfunnsspørsmål hele tiden.

Min sterke interesse for politikk og samfunnsspørsmål ga seg likevel utslag når jeg var sammen med mine kamerater. Jeg husker at en av dem engang sa: "Når du møter jenter, så vil de gjerne prate med deg, og noen av dem er også interessert i å bli sammen med deg. Men! Når du åpner munnen og begynner å prate, rygger de unna. Det du snakker om er så ekstremt og så merkelig at de ser på deg som rar."

Og han hadde rett.

Det jeg hadde tendens til å prate om var selvsagt ting som surret rundt i mitt hode. Jeg var selvsagt påvirket av mine foreldre og resten av familien, og de var sterkt opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Mange av familiemedlemmene leste mye bøker, og de diskuterte mye. Så gjennom dem lærte jeg at det er viktig å være opptatt av politikk og samfunnsspørsmål, og at det er viktig og ha gjort seg opp en mening.

Mange av familiemedlemmene dengang var venstreorienterte, men det var også medlemmer i familien som var sosialliberalt og konservativt orienterte. Både min far og mor soknet til Arbeiderpartiet, og jeg ble påvirket av deres oppfatninger. Begge mine foreldre var kunnskapsrike og veltalende, slik at det å lytte til dem under de mange diskusjonene var for meg både spennende og lærerikt.

Min mor var opptatt av feminismen og fredsbevegelsen, men dog i en moderat form. Hun meldte seg f.eks. aldri inn i Kvinnefronten eller andre ytterliggående organisasjoner, noe flere av de andre kvinnene i familien gjorde. Hun abonnerte bla. på tidsskriftet Sirene og leste jevnlig bladet til fredsorganisasjonen NEI til atomvåpen, og det hun snappet opp i disse publikasjonene referte hun ofte til under diskusjoner. Videre leste hun bøker av forfattere som Sigrid Undset og Nini Roll Anker, noe som selvsagt påvirket henne.

Min far leste generelt mye historie og seriøse romaner, samt utallige politiske biografier. Han hadde et noe mer konservativt perspektiv enn min tildels radikale mor. Jeg kan huske at han ofte satt i stua, pattende på pipa og leste i en eller annen bok. Og han snakket gjerne om det han leste, om arbeiderbevegelsen og sosialdemokratiet, historiske perioder og hendelser, om ulike personer som hadde markert seg, om tenkere som Eduard Bernstein og hans idéer. Jeg lyttet gjerne til ham. For meg var han et vandrende leksikon.

Så de to utfylte hverandre, og jeg hadde stort utbytte av å lytte til dem når de diskuterte.

Gjennom min mor og far lærte jeg mye om historie og samfunnsspørsmål, og jeg lærte å forstå det norske samfunnet som et grunnleggende kapitalistisk samfunn. De var begge opptatt av å reformere Norge i retning av et sosialistisk samfunn, men de hadde forskjellig utgangspunkt. Ingen av de to ønsket noen rendyrket form for sosialisme, men en form for sosialisme/sosialdemokrati som de oppfattet at Arbeiderpartiet stod for.

Andre medlemmer av familien, som hadde langt mer radikale synspunkter, var villige til å gå mye lengre enn de to (i å omforme Norge til et sosialistisk samfunn), noe som ga seg utslag i mange, lange og tildels harde diskusjoner i familien.

Når jeg ser tilbake på alt dette nå, ser jeg at min mors og fars moderate og balanserte tenkemåte ble et viktig korrektiv for meg, noe som gjorde at jeg også utviklet sans for sosialliberale og konservative idéer.

Så jeg ble en slags nerd i kameratgjengen. Jeg var den som prata om politikk og samfunnsspørsmål, og den som jentene syntes var "rar". Jeg ser tilbake på alt dette nå med varme. Det var ei fin tid. Jeg er nå - i voksen alder - glad for at jeg utviklet tidlig interesse for politikk og samfunnsspørsmål, noe som jeg har nytte og glede av i dag.

Og! Det hører med til historien at jeg etterhvert engasjerte meg i politikk, med mye rabalder og moro... 

 

 

Nettsider:

 

Stortinget:

https://www.stortinget.no

 

nei til atomvåpen:

http://www.neitilatomvapen.no

 

Sirene:

http://www.forlagsliv.no/blog/2013/08/30/vi-vet-at-alle-kvinner-er-undertrykte/

 

Sosialdemokrati (Store norske leksikon):

https://snl.no/sosialdemokrati

 

Eduard Bernstein:

http://spartacus-educational.com/GERbernstein.htm