7. apr, 2018

Historie, The Doors, og mentale dører som åpnet seg

 

"No one here gets out alive."

- Jim Morrison

 

 

 

 

 

"Jeg har kun ett album med The Doors," sa jeg. "Hvilket album da?" spurte Lars. "Et samlealbum. The Best Off The Doors heter det. Utgitt på WEA Records Ldt. i 1985. Jeg kjøpte albumet i 1987 rett etter at det var blitt slutt mellom meg og kjæresten," svarte jeg. "Vinyl?" spurte han. "Ja, dobbeltalbum," svarte jeg. "Vinyl er det beste, selv om cd sikkert har bedre tekniske egenskaper. Det ér likevel noe med lydgjengivelsen til vinyl som cd ikke matcher," sa han. "Jeg er enig i det," sa jeg og tok en slurk av teen. Jeg merket at den var iferd med å bli kald. "Et bra samlealbum, antar jeg? Med alle de store låtene?" spurte han. "Jeg synes det. Har hørt noe på albumet, men ikke så mye som jeg burde," svarte jeg. "Hvordan da, mener du?" spurte han og skjenket mer te i sin kopp. Han kikket på meg som for å spørre om jeg også ville ha mer te. Jeg nikket og han skjenket.

"Helt siden guttedagene har Beatles vært det store bandet for meg. Mitt forhold til Beatles er så sterkt at det i lang tid har overskygget andre band og artister. Selv om jeg har mange band og artister i min platesamling influerer Beatles min musikksmak veldig. Jeg lever meg derfor ikke godt nok inn i musikken til andre band og artister. Iallfall ikke så mye som jeg skulle ønske. Opplevelsen av musikken til band som The Stones, The Velvet Underground, Pink Floyd, Led Zeppelin, The Who og The Doors blir redusert fordi jeg hele tiden ubevisst sammenligner de med Beatles," svarte jeg. "Det du mener er at Beatles influerer din musikksmak såpass at du går glipp av mye innen musikk?" spurte han og kikket på meg. "Ja, det kan du godt si," svarte jeg. "Jeg vil gjerne lytte på andre band og artister og ha fullt utbytte av det, men vender stadig tilbake til å lytte på Beatles. Og når jeg lytter på andre band og artister tenker jeg hele tiden at Beatles er best," svarte jeg og kikket på ham.

Lars nikket og var stille i noen sekunder, så sa han: "Igrunnen litt trist det du forteller. Vi er jo begge studenter som tar historie mellomfag nå. Historie lærer oss å tenke de lange linjer, se andres perspektiver enn kun vårt eget, forstå vår egen kultur i en større global sammenheng, samt ikke stirre oss blinde på vår egen samtid. Kanskje faget vil åpne mentale dører for deg slik at du oppdager andre band og artister innen musikkens verden? Jeg vet ikke? Men historie er jo et fag som åpner nye perspektiver i måten å se ting på." "Nå følger jeg deg ikke helt? Hva mener du?" spurte jeg. "Det jeg mener er at musikk er en mental og følelsesmessig greie. Det er forsåvidt diktning, billedkunst og teater også," svarte han. "Ja? Og hva med det...?" spurte jeg videre. "Kanskje ditt forhold til Beatles har gjort at du har låst deg litt i ditt sinn? Det du forteller høres sånn ut," svarte han. "Det er godt mulig. Men hva har det med historie å gjøre?" spurte jeg.

Lars tok en slurk av teen, tenkte seg om, og sa så: "Vi har alle våre preferanser for hva vi liker og ikke liker. Jeg liker for eksempel The Doors, men ikke ABBA. Jeg opplever at The Doors gir meg noe som ABBA ikke gjør. ABBA synes jeg er kjedelig og intetsigende, rett ut sagt. Men kanskje har jeg låst meg i mitt sinn? Kanskje har jeg et snevert perspektiv på musikk? Fordi jeg tenker om musikk som jeg gjør lytter jeg i svært liten grad på pop. Det eneste jeg oppnår ved det er å begrense muligheten til å ha glede av mangfoldet innen musikkens verden. Historie lærer oss å se ting i et større perspektiv. Ikke sant? Slik åpner faget mentale dører for oss, så fremt vi er mottakelige for det." "Interessant det du sier. Jeg har ikke tenkt på den måten om musikk før," sa jeg. "Vil du har mer te?" spurte han. Jeg kikket på koppen min og så at den var blitt tom. Det Lars nettopp hadde sagt grep meg. "Ja, jeg tar gjerne en ny kopp," svarte jeg. Han nikket og skjenket i koppen. Mens han skjenket sa jeg: "Jeg kjenner meg igjen i måten du beskriver historie på; at faget åpner mentale dører. Det er som om min verden blir større med faget. Jeg opplever det som veldig fint." "Jeg opplever det på samme måten," sa han.

"Musikk påvirker sinnet og følelsene. Når vi lytter til musikk danner vi oss mentale bilder og blir beveget i følelsene. Det er det som er fantastisk med musikk," fortsatte jeg. "Ja, helt enig. Musikk er rett og slett fantastisk, slik de andre kunstartene også er det," sa han. "Når jeg leser historie lever jeg meg inn i en annen tid. I mitt sinn beveger jeg meg inn i et ubegrenset mentalt landskap med mennesker, steder, hendelser, lyder, lukter og farger. Det er å foreta en reise i sinnet," fortsatte jeg. "En fin måte å beskrive det på. Utdyp gjerne!" sa han og fikk et oppmerksomt uttrykk i ansiktet. "Da jeg begynte på historie tenkte jeg at dette er et fag som går ut på å huske en mengde hendelser og årstall, og så ramse de opp. Men faget er jo alt annet enn det! Faget er å se dypere sammenhenger og så forklare de, som på sin side igjen åpner nye perspektiver. Faktisk så åpner historie opp en hel verden for en. Slik opplever jeg iallfall faget," sa jeg. "Godt sagt. Jeg tenker det samme om historiefaget," sa han. "Også musikk åpner en hel verden for en, så fremt man er mottakelig. Musikk virker jo bevissthetsutvidende. Det vet vi. Historie gjør det også. Jeg har trolig ikke vært tilstrekkelig mottakelig i og med at Beatles har influert min musikksmak sterkt. Men historie kan gjøre at jeg blir mer mottakelig. I så fall vil det kunne gjøre min verden større," sa jeg.

"Jeg tror du er mottakelig, Morten. Du trenger bare et push for å frigjøre deg fra at Beatles influerer din musikksmak såpass. Godt mulig at historie vil gi deg det pushet," sa han. "Historie har allerede åpnet opp mye for meg. Jeg leser bøker, inkludert romaner, på en annen måte enn før og innlevelsen er sterkere når jeg leser nå. Min interesse for det å lese bøker er blitt større etter at jeg begynte på historie," sa jeg.

"Eksamen er på torsdag. Kun fire dager til. Er du nervøs?" spurte han og skiftet samtaleemne. "Nei, ikke akkurat nå. Men jeg kommer nok til å være det når jeg møter opp på torsdag," svarte jeg. "Hva vil du gjøre etter eksamen?" spurte han. "Jeg har allerde bestemt meg. Det blir noe bra," svarte jeg. Han kikket nysgjerrig på meg. Ventet på at jeg skulle fortsette. "Så snart jeg er ferdig med eksamen drar jeg rett ned til byen. Først stikker jeg innom ei musikksjappe og kjøper album av The Doors. Etterpå stikker jeg innom Polet og kjøper rødvin. Etter det igjen drar jeg hjem til min hybel på Sogn Studentby. Og så vil jeg bruke resten av ettermiddagen og kvelden til å drikke vin og lytte på The Doors," sa jeg. "Det høres fett ut! Får jeg være med?" spurte han. "Ja, hvis du vil må du gjerne det," svarte jeg. "Da kan vi lytte på The Doors sammen, drikke vin, og prate om musikk, diktning og billedkunst." "Det vil jeg veldig gjerne!" sa han og smilte bredt. "Jeg har ett par diktsamlinger som jeg kan ta med. Da kan vi lese dikt for hverandre også, hvis du skulle ha lyst til det." "Ja, det har jeg lyst til," sa jeg. "Fint! Da sier vi det. Men vi trenger tilstrekkelig vin. Helst to flasker, eller kanskje tre? Jeg er selvsagt med og spleiser," sa han. "Jeg kjøper tre flasker, så har vi nok," sa jeg. "Ypperlig!" sa han og smilte enda bredere.

"Har du album av The Doors som du kan anbefale meg? Jeg vil kjøpe studioalbum," sa jeg. "De har utgitt sterke album. Hvor mange har du tenkt å kjøpe?" spurte han. "For en hel kveld tenkte jeg tre-fire studioalbum. Jeg har samlealbumet fra før av, så det blir flere timer med musikk," svarte jeg. "Ok. Hvis du kjøper Strange Days, L.A. Woman og Waiting For The Sun vil de for eksempel være en god start. Jeg kan ta med noen av mine The Doors album, så har vi et rikt utvalg av musikk for hele ettermiddagen og kvelden," svarte han. "Ja, gjør det! Dette tegner seg til å bli en fet opplevelse," sa jeg.

Jeg kikket på klokka og reiste meg fra stolen. "Vi har pratet lenge sammen. På tide at jeg drar tilbake til hybelen nå," sa jeg. Han reiste seg og gikk rundt bordet. "Takk for at du kom! Vi sees i morgen på universitetet," sa han. "Takk for at jeg fikk komme! Vi sees i morgen," sa jeg. Jeg gikk ut i entreen og tok på meg jakka og skoene. Så sa vi hade og ga hverandre en klem. Han åpnet døra for meg og jeg gikk ut i oppgangen. Jeg ruslet nynnende mot trikkeholdeplassen. Praten som jeg hadde hatt med Lars gjorde at jeg hadde lyst til å lytte på The Doors når jeg kom tilbake til hybelen. Jeg hadde også lyst til å drikke rødvin og bestemte meg for å gjøre som jeg hadde lyst til. Trikken kom og jeg satte meg inn. Mens trikken kjørte ned mot byen tenkte jeg på praten mellom Lars og meg. Det var som om den hadde åpnet en dør i mitt sinn. Jeg vet ikke helt hvordan eller hva. Men uansett hadde jeg fått lyst til å lytte på The Doors og drikke vin, som en slags tjuvstart på sommeren.

Som tenkt så gjort. Jeg kjøpte de tre albumene Lars hadde anbefalt meg samt to flasker rødvin. Da jeg kom tilbake til hybelen åpnet jeg den ene flaska og skjenket i glasset. Så satte jeg Strange Days på anlegget. Deretter satte jeg meg ned i den tunge stolen. Jeg drakk rolig av vinen mens albumet spilte. Musikken fløt ut av høytalerne og beveget meg. Lyrikken på hver eneste låt var som et dikt. Jeg merket at jeg ble varm av vinen. Det likte jeg veldig godt. Og jeg tenkte at hvis The Doors åpnet dører i mitt sinn og gjorde min verden litt større ville det igrunnen være bare fint...

 

 

 

When The Music´s Over

Yeah, c'mon 

When the music's over 
When the music's over, yeah 
When the music's over 
Turn out the lights 
Turn out the lights 
Turn out the lights, yeah 

When the music's over 
When the music's over 
When the music's over 
Turn out the lights 
Turn out the lights 
Turn out the lights 

For the music is your special friend 
Dance on fire as it intends 
Music is your only friend 
Until the end 
Until the end 
Until the end 

Cancel my subscription to the Resurrection 
Send my credentials to the House of Detention 
I got some friends inside 

The face in the mirror won't stop 
The girl in the window won't drop 
A feast of friends 
"Alive!" she cried 
Waitin' for me 
Outside! 

Before I sink 
Into the big sleep 
I want to hear 
I want to hear 
The scream of the butterfly 

Come back, baby 
Back into my arm 
We're gettin' tired of hangin' around 
Waitin' around with our heads to the ground 

I hear a very gentle sound 
Very near yet very far 
Very soft, yeah, very clear 
Come today, come today 

What have they done to the earth? 
What have they done to our fair sister? 
Ravaged and plundered and ripped her and bit her 
Stuck her with knives in the side of the dawn 
And tied her with fences and dragged her down 

I hear a very gentle sound 
With your ear down to the ground 
We want the world and we want it... 
We want the world and we want it... 
Now 
Now? 
Now! 

Persian night, babe 
See the light, babe 
Save us! 
Jesus! 
Save us! 

So when the music's over 
When the music's over, yeah 
When the music's over 
Turn out the lights 
Turn out the lights 
Turn out the lights 

Well the music is your special friend 
Dance on fire as it intends 
Music is your only friend 
Until the end 
Until the end 
Until the end!

- Jim Morrison/Robby Krieger/Ray Manzarek/John Densmore