Troen på utvikling

Charles Darwin (1809 - 1892). Britisk naturvitenskapsmann og evolusjonsteoriens far. Regnes som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. Ga med sitt banebrytende verk "Artenes opprinnelse" (første gang utgitt i 1859) anstøt til en voldsom diskusjon om livets opphav og utvikling, en diskusjon som har pågått siden. Hans teorier om utvikling fikk etterhvert avgjørende innflytelse på historietenkning og historiesyn. Teoriene har sin forutsetning i blant annet idéen om at historien er lineær (et Bibelsk perspektiv og arv etter kristendommen). Har fått en nærmest udiskutabel posisjon i dag og hans teorier tas av svært mange for gitt.

 

"Study the past if you would define the future."

 

- Confucius

 

 

For noen år tilbake kjøpte jeg boka Darwin - Verden ble aldri den samme (utgitt på Gyldedal forlag 2009). Foranledningen til at jeg kjøpte boka var at jeg dengang leste mye i Bibelen grunnet min sterke interesse for kristendommen. Kristendommen er en bokens religion i den forstand at det er ei bok, eller bøker om man vil (Bibelen er som kjent satt sammen av mange bøker), som danner grunnlaget for religionen. Jeg ville da lese ei bok som presenterte et annet perspektiv på livet og livets opphav enn det Bibelen gjør.

Darwin- Verden ble aldri den samme er inndelt i essays skrevet av ulike forskere. Den første delen av boka er en skildring av Charles Darwins liv og virke som vitenskapsmann. I den følgende delen skildres og drøftes hvordan hans teorier kan brukes og blir brukt innen ulike fagområder og hvordan vi forstår oss selv som mennesker. Den siste delen av boka handler om hvilke konsekvenser hans teorier har hatt og ennå har for menneskesyn, livsoppfatning og tro. Jeg syntes dengang at det var ei spennende bok å lese selv om den har noen skjønnhetsfeil.

Da jeg leste boka slo tanken meg at mange i dag tar Darwins teorier for gitt, i den forstand at de ukristisk slutter opp om teoriene uten å ha tenkt igjennom hva de innebærer og hva de er basert på. En teori er kun det den ér; en teori. Dens holdbarhet kan etterprøves og testes ved vitenskapelig forskning, noe som enten vil svekke eller styrke den. Men likevel ér en teori altså kun en teori. Og som teori er den ikke grepet ut av løse luften, men har sine helt klare forutsetninger innen både historien og idéhistorien samt i psyken og mentaliteten til vedkommende som har utarbeidet teorien.

Banebrytende teorier er i de fleste tilfeller utarbeidet av enkeltindivider. Noen ganger kan flere tenkere ha utarbeidet en banebrytende teori sammen, men det forekommer sjelden. Gjennom hele idéhistorien innen vår kulturkrets er stort sett samtlige banebrytende teorier basert på enkeltindivider og deres tenkning, iallfall slik jeg kjenner idéhistorien. Teoriene til Darwin - den såkalte utviklingslæren -  var noe han selv stod for. Han var alene om å tenke de ut. At hans teorier i ettertid har vunnet stor oppslutning og blitt bredt anerkjent endrer ikke dette faktum. Jeg tar da utviklingslæren for det den faktisk ér; en teori. Og som teori har den sine muligheter og begrensninger.

Utviklingslæren til Darwin er basert på idéer og perspektiver som har sitt opphav langt tilbake i tid. Han måtte basere seg på noe som gjorde det mulig for ham å skrive boka Artenes opprinnelse. Om han selv var klar over hva han baserte seg på eller ikke er uten betydning. Idéene og perspektivene var der, og de gjorde det mulig for ham å komme med sine teorier om artenes opphav og utvikling. Og det Darwin baserte seg på var i hovedsak tre sentrale idéer eller perspektiver innen idéhistorien. De var Herodots idé om historie, kristendommens lineære tidsoppfatning og opplysningstiden.

Herodot regnes som historiens far og hans bok Historie som den første historiebok innen den vestlige kulturkrets. Men han var ikke historiker i moderne forstand. I sin Historie blander han sagn, myter og eventyr med det vi kan kalle historiske fakta og seriøs refleksjon. Det unike med Herodot er selve idéen om historie. Han er den første forfatter vi kjenner til som tenkte historisk. I sin Historie skildrer han krigen mellom perserne og grekerne. Det spesielle med boka er at den refererer til flere kilder, noe som var helt nytt innen litteraturen dengang. Herodot skapte altså idéen om historie, noe som skulle få vidtrekkende konsekvenser helt frem til vår tid.

Med kristendommen kom den lineære tidsoppfatning (fra skapelsen til dommedag), som var et banebrytende nytt perpektiv på hva tiden ér som sådan. Inntil kristendommen var tidsoppfatningen syklisk eller sirkulær, altså at alle ting vender tilbake til utgangspunktet og slik gjentar seg om og om igjen. Med Herodots idé om historie og kristendommens lineære tidsoppfatning var to viktige grunnstener lagt for at vi i dag har muligheten til å ha begrep om fortid og fremtid, som gjør det mulig for oss å tenke historie. Uten Herodot og kristendommen ville vi ikke hatt denne muligheten, etter min oppfatning.

En tredje viktig grunnsten for Darwin og hans utviklingslære var opplysningstiden. Opplysningstidens tenkere erstattet Gud med mennesket som tilværelsens omdreiningspunkt, en plass mennesket har beholdt i sin selvforståelse siden. Ved å erstatte Gud med mennesket skjøt den vitenskapelige revolusjon (som var innledet under renessansen) ytterligere fart. Dette gjorde at veien ble åpnet for Charles Darwin og hans teorier om artenes opprinnelse og utvikling.

Men idéer er ikke ufeilbarlige eller ubegrenset, uansett hvor suverene de kan virke som på oss. Som alt annet menneskeskapt er idéer feilbarlige og har en begrenset levetid. Samtlige idéer fødes, lever en periode, og dør så til slutt. De blir ertattet av nye idéer og det samme gjentar seg så. Dette gjelder selvsagt også for Darwins idéer som han baserer sine teorier på. En eller annen gang i fremtiden vil hans teorier dø, eller gå over i en annen form og bli til noe nytt. Når og hvordan er umulig å si nå, men at det vil skje er utvilsomt.

Dette er viktig å ha i mente når vi tenker historie. Historie er læren om fortiden, og all historie baserer seg på kilder. Kildene som historikere benytter seg av er i de fleste tilfeller basert på idéer og oppfatninger, og de er alltid i endring. En historiker må alltid tolke sine kilder, slik også en leser må tolke det historikeren har skrevet. Og tolkning er noe dynamisk, aldri statisk. Slik sett er historie noe dynamisk og ikke statisk fordi vår oppfatting av hva historie er stadig endres. Årsaken til dette er at menneskets måte å tenke på hele tiden er i bevegelse og endres over tid samt at nye kilder blir oppdaget. Av den grunn blir historien skrevet om fra tid til annen. Fortiden er derfor aldri hva den var. Fortiden er i stadig endring.

Menneskets oppfatning om historie og utvikling vil bli endret en eller annen gang i fremtiden fordi oppfatningen er basert på idéer som har et begrenset livsløp. Kanskje vil oppfatningen dø. Det er ikke umulig. Kanskje vil den gå over i en ny og ukjent form. Det er heller ikke umulig. Det som trygt kan sies er at man i fremtiden vil tenke annerledes om historie og utvikling enn hva vi gjør i dag, slik vi i dag tenker annerledes om historie og utvikling enn hva man gjorde på 1800-tallet. Det er derfor ikke ueffent å hevde at teoriene til Darwin vil bli forkastet en eller annen gang i fremtiden. Det behøver ikke å skje. Det kan være at hans teorier vil bli stående for all fremtid. I så fall er han helt unik innen verdenshistorien, fordi noe slikt har aldri skjedd før.

Fremtiden er alltid åpen. Det er kun spåkoner som mener at de kan se inn i fremtiden. Vi andre dødelige som baserer oss på lesing og tenkning må bare erkjenne at vårt intellekt er for begrenset til å kunne forutsi fremtiden. Uansett er det interessant å spekulere over fremtiden, det synes iallfall jeg. Og selv om vi vet at det kun er spekulasjon er det greit å vite at mange av de største tenkerne gjorde akkurat det. De spekulerte med et åpent sinn. Og slik spekulasjon skal man ikke kimse av fordi den har gitt oss frukter som vi nyter godt av i dag, innen både filosofi, vitenskap, litteratur, musikk og kunst.

Men det er der vi til slutt ender; at utvikling er en idé, som vi er overbevist om er sannsynlig og korrekt. En idé om historisk utvikling kan kun understøttes så lenge man henviser til andre idéer og/eller teorier samt bruker etterrettelige kilder. Og selv om idéen virker solid og troverdig vil den alltid ha en iboende svakhet. Svakheten er, som nevnt ovenfor, at samtlige idéer før eller siden dør. Så det vi står tilbake med her er en tro, som jeg vil kalle for "troen på utvikling".

Og blant våre største guruer i dag er.............Charles Darwin.

 

 

 

Blind er dagen

 

Knupp i øyde li -

Å deg,

ventande fåfengt

i ditt gråe skal

for ein pust frå oss venleikshungrande

for å kunne bli blom.

 

Kjelde bak di tunne hinne -

Å deg,

så nær at du bårar tett

av trampen av dei tyrste,

dei med leppene hovne av sakn

etter dine djup.

 

Busk med eld i -

Å deg,

som vi har stunda etter

meir enn nokon ting,

dine tornetagg som vi vik for dagleg

utan å sjå din glo.

 

- Tarjei Vesaas

 

 

 

Nettsider:

 

Darwin - Verden ble aldri helt den samme (Tanum bokhandel):

https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/historie/darwin-9788205390348

 

Herodots historie (Norli bokhandel):

http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=2346944&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051#

 

"Age of Enlightenment" (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Age_of_Enlightenment

 

"Philosophy of history" (Internet Encyclopedia of Philosophy):

http://www.iep.utm.edu/history/