Å være fortapt i fremtiden...

Romfergen Colombia skytes opp 12. april 1981 fra Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Florida. Colombia gikk to døgn i bane rundt jorden før den returnerte. Under sin siste ferd i 2003 forulykket Colombia på sin vei tilbake til jorden. Få minutter før romfergen skulle lande løste den seg opp da varmeskjoldet var skadet. Hele mannskapet omkom. Etter Colombia-katastrofen fikk romfergene flyforbud. De resterende romfergene ble oppgradert og forbedret. To år senere ble så romfergen Discovery skutt opp.

 

 

 

"Life can only been understood backwards, but it must be lived forwards."

 

- Søren Kierkegaard

 

 

I guttedagene leste jeg mye tegneserier. Jeg fikk Donald Duck & Co hver tirsdag av min mor da jeg barn, og det å lese Donald gjørde at jeg utviklet pasjon for tegneserier. Etterhvert begynte jeg å lese andre tegneserier, som Fantomet, Tarzan, Helgenen, Supermann, Tin Tin, Asterix & Obelix, Sprint, Gigant, De Fantastiske Fire, Hulken, bare for å nevne noen.

Det var gjenneom tegneseriene at jeg fattet interesse for science fiction. Jeg fulgte med på TV-serier, og da "Star Wars" kom på plakaten i 1977 var filmen et must. Det var min far som tok meg med på "Star Wars" (jeg har skrevet om dette på siden "Filmens Verden"). Men dengang hadde jeg ikke særlig begrep om hva science fiction er.

Kort før vi skulle se "Star Wars" spurte jeg min far om hva science fiction er, og ba ham om å forklare. Han svarte meg at science fiction er "vitenskapelig eventyr", og forklarte meg konseptet. Jeg syntes vitenskapelig eventyr hørtes både kult og snålt ut på samme tid, men jeg skjønte ikke så mye av det fordi jeg dengang ikke hadde begrep om hva vitenskap er.

"Star Wars" ble filmen som for alvor satte igang en prosess der jeg orienterte meg innen science fiction. Jeg leste om science fiction i leksikon og oppslagsverk, og det gjorde at jeg fikk stimulans til å lese mer. Flere filmer fulgte, som "Krigsplaneten Galaxia", "Star Trek", "Alien", "Lyn Gordon", og andre. Jeg ble sterkt fascinert av alle disse filmene jeg så, der romskip var på ferd i verdensrommet og mennesker bebodde andre planeter. Et avgjørende vendepunkt skulle så inntreffe da jeg var kommet i begynnelsen av 20-årene.

Vendepunktet var at jeg så "2001 - A Space Odyssey" av Stanley Kubrick...

"2001 - A Space Odyssey" innledet en fase der jeg begynte å lese science fiction romaner, samt romaner som omhandlet fremtiden. En av romanene jeg leste var "2001 - A Space Odyssey" av Arthur C. Clarke, som jeg syntes var spennende men dog banalt eventyr. En dag kom jeg over "Brave New World" av Aldous Huxley i bokhandelen. Jeg hadde allerede lest om "Brave New World" i forkant, så jeg kjøpte romanen og dro rett hjem for å lese den. Det var første gangen jeg leste en seriøs roman som omhandlet fremtiden, og jeg ble grepet av den. "Brave New World" ledet meg så til å lese "1984" av George Orwell, en alvorlig og dyster roman som fikk meg til å tenke mye.

Dette var tida da jeg leste på universitetet, og jeg fornemmet at det var en forbindelseslinje mellom fremtidsromanene jeg leste og fagene jeg tok. Ett av fagene jeg tok var historie. Underveis i studiet dannet jeg meg et bilde av at flere viktige historiske hendelser kunne forklares ut fra en gitt forestilling eller drøm om fremtiden.

Med kristendommens fødsel, dens forkynnelse om endetiden, samt dens utbredelse, ble forestillingen om fremtiden et massefenomen. Da jeg leste i Bibelen oppdaget jeg at profetene også dreide seg mye om en gitt fremtid, og jeg så en klar forbindelse mellom Daniels bok og Johannes Åpenbaring. Med kristendommen ble den lineære tidsforståelsen etablert (den tidligere tidsforståelsen var at alle ting vender tilbake til utgangspunktet = holisme), og den lineære tidsforståelsen gjorde det mulig å ha forestillinger om fremtiden. Det fikk, slik jeg tenker, avgjørende konsekvenser for den videre utviklingen av historien.

Middelalderen var på flere måter en stand still, men ikke fullt ut. Perioden la grunnlaget for det som skulle bli moderne tid. Med renessansen og opplysningstiden fikk forestillingen om fremtiden vind i seilene, noe som skulle utløse flere svære hendelser og prosesser. Et vannskille var den franske revolusjon, som bla. ble utløst av et ønske om å bygge et nytt samfunn basert på idealene om frihet, likhet og brorskap. Den industrielle revolusjon var en vitamininnsprøytning i forestillingen om fremtiden, og på 1800-tallet fant så den vitenskapelige revolusjon sted.

I samme tidsrom kom Karl Marx og Charles Darwin på banen, og Marxs teorier om fremtiden samt Darwins lære om utvikling fikk enorme konsekvenser. Med Marx ble troen på det fullkomne fremtidssamfunn etablert, og med Darwin troen på utvikling. Fremveksten av arbeiderbevegelsen og borgerskapet, samt utviklingen innen littertur, kunst og musikk, ville neppe ha funnet sted uten at forestillingen om fremtiden hadde grepet om seg.

Einsteins relativitetsteori gjorde at den vitenskapelige revolusjon skjøt ytterligere fart. Videre kan fascismens og nasjonalsosialismens fremvekst forstås i lys av en utbredt forestilling om fremtiden. Den akselererende teknologiske utviklingen bidro til at mange begynte å se for seg at det var mulig å reise i verdensrommet. Tysklands V1 og V2 raketter gjorde at USA kunne starte sitt rakettprogram. I denne perioden bygget amerikanerne også den første computeren.

Kulminasjonen var da Nail Armstrong satte benene på månen med de berømte ordene "That´s one small step for a man, a giant leap for mankind", og Apollo-ferdene som fulgte utløste tro på at mennesket en dag ville kunne reise til andre planeter. Mars-ekspedisjonene samt Voyager-programmet (romsonder som utforsker den ytre del av solsystemet) satte ytterligere fart på forestillingen om fremtiden.

Da jeg leste på universitetet, samt årene som fulgte, så jeg filmen "2001 - A Space Odyssey" flere ganger, og det slo meg hvor presist filmen skildrer vår drøm om fremtiden. Det slo meg også at filmen skildrer presist vår søken etter å finne svar på livets gåte. En dag leste jeg så en kronikk skrevet av Anders Heger som stod på trykk i Dagsavisen. I kronikken kom Anders Heger bla. inn på "2001 - A Space Odyssey". Han påpekte at "2001 - A Space Odyssey" er en av historien beste og viktigste filmer fordi den handler om...........å være fortapt i fremtiden.