Da jeg kom meg ut av min ensomhet ved Twitter...

Paula Robles Nettel - som jeg ble kjent med på Twitter. Først var vi bekjente, så var vi gode venner en periode, så var vi kjærester en periode, og nå fortsetter vi som nære venner. Allerede første julen jeg var hos Paula i Stavanger introduserte hun meg for sin familie samt flere av sine venner. Vi har også reist til Mexico sammen der jeg ble introdusert for hele hennes familie. Å bli kjent med Paula var avgjørende for at jeg kom meg ut av min ensomhet. Det visste jeg selvsagt ikke dengang at ville skje. I dag er hun en god og nær venn, støtte og fortrolig.

 

 

 

"Only in the darkness you can see the stars."

 

- Martin Luther King Jr.

 

 

Jeg begynte på Twitter i oktober 2010.

I begynnelsen var jeg noe usikker på hva jeg skulle bruke Twitter til, men allikevel hadde jeg en formening om at dette kunne gi meg en mulighet til å bli kjent med nye mennesker. Jeg var på denne tiden dypt ensom og sleit en god del med livet på grunn av det, og ønsket selvsagt sterkt å komme meg ut av min ensomhet.

I starten tvitret jeg på engelsk, og jeg hadde ingen uttenkt strategi for hvordan jeg skulle gå frem. Dette endret seg raskt. Jeg fikk kontakt med folk fra flere ulike land verden over, men de store fysiske avstandene gjorde at jeg ikke så mulighet til at det kunne utvikle seg til noe mer. Jeg følte derfor at jeg var på en "stand still", og fant så ut av at jeg ville begynne å tvitre på norsk.

Effekten av at jeg begynte å tvitre på norsk lot ikke vente på seg. Meget raskt kom jeg i kontakt med folk i Norge som viste seg å være positivt innstilte til mine tweets. Jeg hadde tenkt litt over hva som skulle være grunnplanken for min tvitring, og fant ut av at den måtte være basert på noe jeg behersket godt. Fordi jeg ønsket å være en original på twitter ble det slik at jeg begynte å tvitre om nytelse.

Noe av det aller første jeg tvitret om var krydret kaffe, og mine tweets fikk raskt respons fra flere som viste sin interesse. Jeg begynte også raskt å tvitre om mat og drikke, noe som siden skulle komme til å dominere min tvitring. Meget tidlig (da jeg var igang med å tvitre på norsk) kom jeg i kontakt med flere hyggelige folk i Norge, og jeg håpet at noen av de kunne utvikle seg til å bli bekjentskaper. Det ble noen bekjentskaper, men ingen av de utviklet seg til noe varig.

Så! Etter at jeg hadde holdt på slik omtrent ett års tid hendte det noe som jeg slettes ikke hadde forutsett...

En kveld jeg satt i min stue med et glass portvin og pipa var jeg på twitter. Jeg sendte noen tweets som beskrev aromabildet i både pipetobakken og portvinen, og fikk raskt en reply der det stod: "Enjoy that port! :)" Jeg syntes det var en hyggelig og positiv reply og svarte. Så kom flere replys, som jeg også svarte på, og vi var godt igang med en liten twitter-samtale.

Vedkommende som hadde sendt meg tweeten "Enjoy that port! :)" viste seg å være en voksen kvinne i Stavanger. Jeg sjekket hennes profil og likte det jeg så der. I tillegg syntes jeg at hun virket uvanlig vakker på profilbildet, noe som selvsagt gjorde at jeg ble enda mer nysgjerrig.

Kvinnen var Paula...

Vi begynte å sende hverandre DM samme kvelden, etter noen dager skrev vi så mail, og da tre-fire uker hadde gått utvekslet vi så våre telefonummere til hverandre.

Noe senere ut på høsten 2011 inviterte Paula meg til seg for å feire julen hos henne, noe jeg takket ja til etter å ha tenkt litt. På bakgrunn av Paulas mail følte meg trygg på at hun var en klok, stabil og nøktern kvinne som jeg kunne bli bedre kjent med. Da julen kom satte jeg meg på flyet til Stavanger, og mitt liv skulle nå dreie i en helt ny retning.

Jeg ankom Sola Lufthavn sent på kvelden ett par dager før julaften, og Paula møtte meg i ankomsthallen med et bredt smil. Hun gav meg en god klem og ønsket velkommen. Hennes naturlige og uanstrengte vesen slo meg der og da, og hun virket uvanlig oppriktig og åpenhjertig på meg (noe som siden er blitt bekreftet). Paula introduserte meg de neste dagene for flere av sine venner, og de tok alle varmt imot meg.

Så kom selve julaften, og jeg skulle lage maten. Vi var omtrent 15 stykker den kvelden - både Paulas familie i Stavanger og flere av hennes venner - og jeg har aldri opplevd en lignende jul. Å si at det var en hyggelig opplevelse er en underdrivelse. Denne julaften hos Paula overveldet meg, og jeg innså at jeg stod overfor et unikt og genuint varmt sosialt miljø. I dagene som fulgte opplevde jeg også mye fint, og det var med vemod at jeg måtte ta flyet tilbake til Oslo igjen da jula var over.

Å bli kjent med Paula er det beste som har hendt meg på flere tiår. Hun har vist seg å være en kvinne med uvanlig sterk karakter, og avgjørende støtte for at jeg skulle komme meg ut av min ensomhet. Det var ikke intendert slik i begynnelsen, hverken fra hennes side eller min, men det bare ble på den måten. Hun hjalp meg med problemene jeg sleit med, og har støttet meg i alt jeg har foretatt meg.

Etter at jeg ble kjent med Paula har det også blitt andre fine bekjentskaper, som siden har utviklet seg til vennskap. En meget god venn jeg har idag er Espen Madsen, som også har vært en solid støtte for at jeg skulle komme meg ut av min ensomhet. En annen fyr som jeg er iferd med å etablere vennskap til er Rune Olstad, som feiret julen 2014 sammen med oss i Stavanger.

Forholdet med Paula varte frem til januar 2015. På grunn av den lange avstanden mellom Oslo og Stavanger så vi hverandre for sjelden til å holde flammen ved like. Den døde gradvis ut og kokte bort i kålen. Det var uaktuelt for Paula å flytte til Oslo. Hennes sønn har alle sine venner i Stavanger. Videre bor faren rett i nærheten av Paula og sønnen, og sønnen har et sterkt forhold til sin far.

Det var også uaktuelt for meg å flytte til Stavanger. Stavanger er en fin by og har mye å by på, men den er rett og slett for ordentlig og pen for meg. Det er ingen bydeler i Stavanger a la Kampen, Vålerenga, Grünerløkka, Grønland, Sagene og Torshov, for å nevne noen. Det er også få brune klubber i Stavanger, noe Oslo har flere av. Stavanger har også lite av teatre og kunstgallerier. Dessuten har Stavanger et skralt mc-miljø. Og det er i sånne bydeler, klubber og miljøer jeg trives.

Paula og jeg innså dette og hadde en søndag ettermiddag og kveld en rolig og fin samtale der vi ble enige om å fortsette som nære venner. Det ble altså ikke noe vondt brudd mellom oss, noe vi begge sørget for å unngå. Og det fine er at vi har klart å videreføre vårt forhold som venner på en særs god måte. Vi holder kontakten ved å ringe hverandre regelmessig. Jeg har vært på høstferie på Vestlandet sammen med Paula, hennes sønn, faren til sønnen, og deres venner. Vi har besøkt hverandre i Stavanger og Oslo. Og nå fornylig kom hun til Oslo for å feire min 50 årsdag sammen med meg og noen av mine venner.

Twitter viste seg å være det jeg hadde forhåpninger om da jeg begynte med å tvitre, og i dag har jeg både en meget god og nær venn i Paula, noen andre gode og nære venner, samt flere bekjenskaper...

 

 

"The Silence of the eloquent" (video av Paula Robles Nettel):

http://vimeo.com/56191462

 

Twitter profil @MortChr:

https://twitter.com/MortChr