I sporene etter Daniel...

"Het feestmaal van Belzasar" (Belsasars gjestebud) - maleri utført av den nederlandske kunstneren Harmenszoon van Rijn Rembrandt ca. 1635 -38. Motivet er hentet fra Daniels bok i Det gamle testamente. Kong Belsasar og hans hoff holder et overdådig og utsvevende gjestebud når en hånd plutselig kommer til syne og skriver en kryptisk skrift på veggen. Bare profeten Daniel er istand til å tyde skriften og dets mening.

 

 

 

"Everyone can perform magic, everyone can reach his goals, if he is able to think, if he is able to wait, if he is able to fast."

 

- Hermann Hesse

 

 

Jeg har gjennomført faste noen ganger nå og virkningen har vært merkbar positiv hver gang. Faste er ikke en måte å slanke seg på, som mange feilaktig tror, men en metode for å rense kroppens indre organer for avfalls- og giftstoffer, fornye vevet, samt gi kroppens indre nødvendig hvile.

Faste bidrar til at sinnet og følelsene avbalanseres, og ved å kombinere faste med meditasjon opplever jeg at mitt fokus skjerpes i høy grad. Videre er det også vanlig at jeg opplever at sansene stimuleres og skjerpes.

Fasten er på 10 dager. Den gjennomføres med kun rå grønnsaker, frisk frukt, friskt kildevann, grønn og/eller rød te, usaltede nøtter og frø, samt usukret tørket frukt. Jeg kombinerer da alltid fasten med å lese klassisk poesi, samt (som nevnt ovenfor) meditasjon.

Inspirasjonen til dette har jeg bla. fra Det gamle testamente. I Daniels bok oppgis det at profeten Daniel og hans venner ikke ville spise den fine maten ei heller drikke vinen de ble tilbudt av kongen av Babylonia. Istedet ba de om å få kun grønnsaker og vann i ti dager. Etter ti dager skulle kongen vurdere hvordan de så ut.

Fortellingen i Det gamle testamente skildrer at Daniel og hans venner så langt mer opplagte ut og var i bedre hold etter at de ti dagene var gått, og kongen bestemte derfor at de skulle få fortsette med grønnsaker og vann.

Men sporene går lengre tilbake i tid, til da jeg var i begynnelsen av 20-årene...

Første gangen jeg hørte noen snakke alvorlig om at de ville gjennomføre faste var da jeg gikk på Sund Folkehøgskole. Tre-fire jenter snakket om at de ville faste, ansporet av hun som jeg dengang var sammen med. Det er mange år siden nå, men likevel husker jeg tydelig hvordan jeg reagerte. Jeg var jo en helt vanlig ungdom fra bygda. Jeg røkte rullings, var vant til å kjøre moped, være med på fester der hjemmebrent sirkulerte, opptatt av bøker, musikk og film, samt interessert i jenter.

"Faste? Jøsses! Hva i alle dager er det for noe rart?" tenkte jeg, da jeg hørte disse jentene snakke om at de ville gjennomføre en faste. Men jeg måtte selvsagt ikke vise at jeg syntes at det hørtes altfor snålt ut, i og med at det var min kjæreste som hadde ansporet de andre jentene til å ville gjennomføre en faste. Hun fortalte at hun hadde fastet flere ganger, og det tvilte jeg ikke på. Ei alternativ, radikal og belest jente, som hadde rukket å være i flere land i Afrika og Asia (foreldrene hennes var engasjert i Redd Barna, og hun hadde vært med på flere reiser), land som jeg bare hadde hørt eller lest om.

Og alt ved henne passet inn i hvordan hun fortalte om faste. Hun var opptatt av spirituell musikk, hadde gått på kunstskole (utdannet seg seinere til å bli kunstner), leste alternativ litteratur, gikk med "rare" klær (som hun hadde kjøpt i Amsterdam), brant røkelse i stua (der vi elevene oppholdt oss om kveldene), var meget bevisst på kosthold, orientert innen indisk mytologi, og drakk økologisk grønn te. Så, joda! Det overrasket ikke de andre på kullet så veldig når hun begynte å snakke om faste. Andre enn meg da, bygdegutt som jeg var.

Hun fikk med seg to-tre andre jenter på fasten. Og mens jeg skriver dette nå kan jeg se henne for meg, der hun sitter i den store stua på skolen, spiser frukt og grønnsaker, drikker te, og leser en bok. Det var ei vidunderlig jente! Og jeg bannet på at jeg ville lære å faste som henne. Hun beskrev faste på en slik måte at vi andre ble fascinert, og vi snakket oss imellom om at vi også kanskje skulle prøve dette. Vi ønsket jo alle å oppleve det hun beskrev; økt fysisk og psykisk velvære og letthet, bedret konsentrasjon, at alle sansene ble skjerpet. Og til meg fortalte hun at den erotiske nytelsen økte betraktelig...

Det skulle likevel ta flere år før jeg prøvde meg på faste.

I tida da jeg studerte på Blindern, og litt seinere da jeg vanket i miljøet ved Oslo Domkirke, leste jeg i Bibelen. I Det gamle testamente leste jeg om profeten Daniel som ba om å få kun grønnsaker og vann i ti dager. Det jeg leste om Daniel brakte frem gode minner i meg, minner fra tida på folkehøgskolen og det min kjæreste dengang hadde fortalt meg om indisk mytologi og faste. Og jeg opplevde at det var en forbindelse mellom fortellingen om Daniel og det hun hadde fortalt meg om indisk mytologi og faste. For meg var dette visdom fra oldtiden (i oldtiden skilte man ikke mellom religion og filosofi, slik vi ofte gjør i dag), og jeg ble inspirert til å prøve faste.

Jeg ville gjøre likedan som Daniel; kun grønnsaker og vann i ti dager. Full av inspirasjon og pågangsmot satte jeg igang, men det var selvsagt altfor tøft. Sterke abstinenser meldte seg, og etter to-tre dager avbrøt jeg mitt første forsøk. Men jeg ville ikke gi opp, så etter ett halvt års tid prøvde jeg å faste igjen med kun grønnsaker og vann i ti dager. Og nok en gang måtte jeg gi opp på grunn av meget sterke abstinenser.

Jeg tenkte litt over hva jeg hadde gjort galt ved mine første forsøk, og forhørte meg så med folk som fastet regelmessig. De fortalte meg at det finnes flere ulike måter å faste på, at det ikke er kun én måte, og de la til at opplegget jeg hadde forsøkt med kun grønnsaker og vann i ti dager hørtes brutalt ut.

Jeg fikk vite at for å faste må man først og fremst ha det godt med seg selv i utgangspunktet, og man må ha motivasjon. Videre fikk jeg vite at man bør forberede seg ved gradvis å legge om det man spiser og drikker noen dager i forveien, slik at kroppen og psyken blir tilvendt. Så fikk jeg vite at abstinenser er noe som kommer i starten, og at de vil gi seg etterhvert. Til slutt fikk jeg vite at når fasten er over bør man gradvis legge om til vanlig kosthold igjen over noen dager.

Full av ny inspirasjon og nytt pågangsmot forsøkte jeg meg på faste igjen, og gjorde alt etter hva jeg hadde fått vite. Det gikk også langt bedre nå, men jeg fikk likevel såpass med abstinenser at jeg avbrøt fasten etter fem-seks dager. "Disiplin!" tenkte jeg. "Det jeg trenger er mer disiplin til å kunne gjennomføre det!" Men, jeg skulle få erfare at hverken livet eller faste er så enkelt som det jeg trodde, så etter ett par nye mislykkede forsøk var jeg nær ved å gi opp hele greia.

Så var det at jeg ble kjent med en fyr som fortalte meg om faste. Dette var to-tre år seinere. Vi satt hjemme hos ham, og han fortalte meg at grønnsaker og vann var vel og bra, men at jeg burde kombinere det med annet i tillegg for å kunne holde bedre ut. Jeg lyttet oppmerksomt til det han sa. Han fortalte at jeg fint kunne spise frukt (både frisk og tørket), usaltede nøtter og frø, samt drikke mye (grønn) te.

Det han fortalte gav meg ny inspirasjon, så jeg prøvde faste på nytt. Nå prøvde jeg med frukt, nøtter, frø og grønn te, i tillegg til grønnsaker og vann. Og denne gangen lyktes jeg. Jeg klarte å gjennomføre ti dagers faste, selv om det var en prøvelse. Og jeg var meget tilfreds. Nå har jeg altså begynt på en ny faste som skal gjennomføres på denne måten, med grønnsaker, frukt, nøtter, frø, kildevann og grønn te.

Og minnene fra tida da jeg gikk på Sund Folkehøgskole, og det min kjæreste dengang fortalte meg om indisk mytologi og faste, bringes frem i mitt sinn...    

 

 

Nettsider:

 

All About Fasting:

http://www.allaboutfasting.com

 

Meditation Oasis:

http://www.meditationoasis.com

 

Classical Literature:

http://www.ancient-literature.com