Nachspiel hos MC-klubben på Ensjø

Peter Fonda og Dennis Hopper fra road movie klassikeren "Easy Rider" (1969). Harley-Davidson syklene har i årtier hatt kultstatus blant bikere verden over. Kultstatusen samt den høye prestisjen skyldes bla. at syklene er uvanlig slitesterke og har høy kjørekomfort. For innbitte Harley-bikere finnes det kun én sykkel, alt annet er "plastic".

 

 

 

"Love is the feeling you get when you like something as much as your motorcycle."

 

- Hunter S. Thompson

 

 

Jeg har vært på nachspiel sammen med bikere - medlemmer av mc-klubben på Ensjø (klubben heter offisielt MCoslo) - ved ett par anledninger. Det var meget, meget fete nachspiel, for å si det sånn.

I denne mc-klubben vanket det dengang også folk fra byens hardrock miljø, og flere av dem var tilstede på nachspielene som jeg var med på. Ved en anledning var også Bjørn Müller, vokalisten i rockebandet Backstreet Girls, med. Nachspielene ble holdt i klubbens kjellerlokale på Ensjø. Rader med tunge sykler stod lina opp i garasjen, og hard rockemusikk dundret løs fra anlegget inne i selve kjelleren rett innenfor der vi festa. 

Fy, faen! Så moro det var å oppleve! Vi rocka, festa, prata, rota med damene og drakk til langt utpå morgenkvisten...

Her kommer storyen om ett av disse nachspielene.

 

Det var en lørdagskveld sommeren 2013. Jeg hadde tatt en tur på byen og vært innom noen klubber og barer. Som det ofte var på denne tida endte jeg opp på rockepuben De-Villes. Puben lå dengang i Kirkegata rett ved Domkirken. De-Villes var en av byen beste rockepuber. Et populært sted for mange av byens rockere, men dessverre eksisterer ikke puben lenger.

Da De-Villes skulle stenge ved 03 tida hang noen av oss utenfor på gata. Vi røyka, drakk øl og prata. Praten mellom oss gikk om musikk, damer og fete opplevelser som vi hadde vært med på. Og selvsagt dreide praten seg om hvordan vi skulle fortsette natten da ingen av oss hadde lyst til å dra hjem.

Endel folk som vanka i miljøet til mc-klubben på Ensjø var også på De-Villes denne kvelden og natten. Ett par av klubbens medlemmer kom bort til oss og spurte om vi ville være med på nachspiel. Jeg hadde blitt invitert med på klubbens nachspiel ved ett par tidligere anledninger, så jeg gliste bredt da jeg visste at dette ville bli moro. Ett par av de andre som jeg prata med der på gata hadde også vært med på klubbens nachspiel før, de også gliste bredt.

Så kom Bjørn ruslende ut fra De-Villes. Jeg hadde sett ham inne i lokalet før på kvelden og vekslet noen ord ham. Gutta i Backstreet Girls er røffe, barske og hyggelige. De hilser alltid vennlig på meg enda vi ikke er personlig kjente. De gangene jeg har møtt dem på barer og klubber i byen hilser de, og de går ikke av veien for en prat. 

Bjørn kom bort til oss og spurte om hva som var på gang. "Nachspiel hos mc-klubben på Ensjø," svarte vi. Bjørn lot seg selvsagt ikke be to ganger. Vi stod der og venta på at resten av de som skulle være med på nachspielet skulle få somla seg til å komme ut av puben. Da alle endelig var samlet gikk vi bort til drosjeholdeplassen ved Domkirken og fikk tak i drosjer. I drosjen jeg tok satt jeg i forsetet, mens Bjørn satt i baksetet sammen med ei dame og en annen fyr. Drosjen kjørte oss raskt til Ensjø. På veien opp dit gikk praten mellom oss om rock n´ roll og levd liv.

Da vi kom frem ramla vi ut av drosjen og ruslet mot inngangen til mc-klubben. Det var en lys og lun sommernatt. Vi var småfulle alle sammen, lo og prata høylytt, og stemningen var meget lystig. Utenfor lokalet hang noen rockere og bikere som røyka og drakk pils. Vi stoppa opp, hilste på dem og vekslet noen ord. Så gikk vi inn i garasjen. Jeg betraktet de svære syklene, både japanske og Harley som stod lina opp på rekke og rad, mens vi gikk innover. Tre flotte rockedamer med heavy make up, blå jeans, sorte jakker i heavy leather samt sorte lærstøvletter var der og kikket på syklene. Vi nikket til disse flotte damene mens vi passerte, de kikket på oss og nikket tilbake.

Vi beveget oss videre innover i garasjen. Dundrende musikk av Deep Purple kunne høres fra selve kjellerlokalet der nachspielet foregikk...

Vi entret kjellerlokalet. Jeg tok et raskt overblikk og så at det allerede var begynt å bli bra fullt med bikere og rockere. Ved bardisken hang det flere folk, mens andre var spredt rundt i lokalet ved småbordene. Jeg gikk bort til baren og kom i prat med de som hang der. Den langhåra og tatoverte fyren i baren spurte meg om hva jeg ville ha. Jeg svarte at jeg hadde ei lerke med whisky på innerlomma. Han nikket og gliste bredt.

Det var et herlig driv i hele lokalet. Musikken til Deep Purple gira opp stemningen maksimalt og alle så ut til å ha det fett. Fire-fem rockedamer dansa heftig til den tunge musikken som ble spilt på full guffe. Trøkket var upåklagelig og folk var i meget godt humør. Jeg hang i baren med min whisky og kom i prat med de som stod ved siden av meg der. Jeg så at Bjørn hadde satt seg ved et bord innerst i lokalet og var opptatt med mobilen sin.

I baren hang jeg sammen med både klubbmedlemmer og rockere. Praten gikk livlig mellom oss og klubbmedlemmene fortalte meg om klubbens historie. De avsluttet med å si at jeg var velkommen til å feste sammen med dem når som helst. Jeg takket, men sa at jeg ikke kjørte sykkel. De svarte at det spilte ingen rolle så lenge jeg var den jeg var. 

Folk var blitt meget fine i formen. Tung, blodig rock n´ roll knallet løs fra høytalerne og det var blitt svært så lystig. Folka jeg prata med i baren spurte meg om whiskymerker da de visste at jeg jobba på Polet. De ville vite hva jeg syntes om merkene de nevnte og om hva jeg selv likte. Jeg sa hva jeg syntes om merkene de hadde nevnt. De lyttet interessert, og de nikket når jeg nevnte merkene jeg selv normalt foretrakk.

Jeg røkte selvsagt pipe. Stappet pipa der jeg hang i baren og gikk så ut for å røke ved inngangen. Hver gang jeg tok frem den ene av pipene (jeg hadde med meg to) og begynte å stappe kikket de andre som hang i baren nysgjerrig på meg. Ei dame kom bort og ville lukte på tobakken. Jeg rakte henne boksen. Hun kom så tett inntil meg at jeg tydelig kunne kjenne lukten av parfymen hennes, samt lukten av den tunge lærjakka hun hadde på seg. Mens hun stod der tett inntil meg luktet hun på tobakken. "Herregud!" utbrøt hun, og kikket storøyd på meg. "Denne tobakken lukter jo inmari godt, da! Jeg har aldri luktet sånn tobakk før? Visste ikke at det fantes engang?" Jeg svarte henne at pipetobakk er noe ganske annet enn vanlige sigaretter, og beskrev tobakken hun hadde luktet på i korte trekk.

Bjørn kom bort og spurte meg om hvordan jeg hadde det. Jeg svarte ham at jeg hadde det fint og spurte så om hvordan han hadde det. Vi prata litt sammen. Han lurte på hvordan jeg klarte å drikke såpass mye og enda ikke være synlig full. Jeg svarte ham at jeg hadde spist en diger entrecote med en feit bearnaise saus og stekte poteter før jeg dro på byen, at jeg veide det og det, og at jeg var vant med å drikke. Han lyttet og sa at han skulle prøve entrecote med bearnaise og stekte poterer neste gang han skulle drikke. Jeg satte tommelen opp og svarte: "Gjør det!" Han gliste.

Jeg gikk så ut til inngangen og fyrte opp pipa. Stod der ute og pattet rolig på pipa, prata med de andre folka som også tok seg en blås. De kommenterte lukten av tobakken som jeg røkte, sa at den luktet veldig godt. Vi skålte og drakk, og praten kom etterhvert inn på sykler. Da jeg ikke veit så mye om tunge motorsykler lytta jeg for det meste. Men de skjerpet ører da jeg fortalte om da jeg var på Sri-Lanka i 1988 mens det var borgerkrig der og hadde leid en Yamaha 350 og kjørte med den en hel dag uten førerkort, pass eller annen legitimasjon.

Jeg var begynt å bli bra sigen etter denne lange natten. Kikket på klokka og noterte meg at T-banen snart ville begynne å gå. Da pipa var røkt ferdig gikk jeg inn igjen og tok en ny slurk av whiskyen. Flere damer dansa nå og de hadde kastet de tunge lærjakkene sine. Jeg hang i baren og kikket på rockedamene som danset heftig til den rå musikken. De så meget lekre ut, og jeg kunne ikke la være med å fantasere om at ei av dem ble med meg hjem. I lokalet luktet det av øl, gammel murvegg, jord, lær, motorsykkelolje, svette og parfyme. Trøkket var meget høyt, musikken dundret og alle var i storform. Natten var rett og slett herlig. 

Etter at jeg hadde hengt i baren en stund og tømt lerka med whiskyen merket jeg at gulvet gynget under meg. Det var på tide at jeg kom meg hjem. Jeg takket vertskapet. De smilte og sa at jeg var velkommen igjen når det måtte være. Så ruslet jeg hikkende og ustø mot utgangen. Mens jeg ruslet langs veien bort til Ensjø T-banestasjon merket jeg hvor sliten jeg var blitt. Hikkingen ville ikke gi seg og jeg sjanglet noe. Jeg stoppet ett par ganger og drakk den friske morgenluften grådig. Sjanglet så hikkende videre, sliten og glad.

Jeg kom endelig frem til blokka der jeg bor. Da jeg satt på banen hadde jeg sovna og holdt på å kjøre for langt, men heldigvis ble jeg vekket av en som kjenner meg og vet hvor jeg bor. Jeg fomlet med nøklene da jeg skulle åpne ytterdøra. Nøkkelen ville bare ikke inn i nøkkelhullet, og jeg strevde og strevde. Til slutt lyktes det meg å låse opp døra. Jeg gikk inn i oppgangen og opp trappa til min leilighet. Igjen fomlet jeg endel med nøklene, men fikk til slutt låst opp døra til leiligheten. Jeg gikk sjanglende inn i entréen der jeg hengte fra meg den tunge lærjakka på stumtjeneren og tok av meg skoene. Så ruslet jeg inn på kjøkkenet. Jeg var blitt veldig tørst og hadde lyst på kaldt vann. Tok ned et glass fra kjøkkenhylla, tappet frisk kaldt vann fra springen og drakk tre-fire glass. Da jeg hadde drukket vannet gikk jeg ut på badet og hadde kaldt vann i ansiktet. Det kvikket meg litt opp. Så gikk jeg inn i stua igjen og bort til stereoanlegget der jeg satte på albumet med Steppenwolf som jeg hadde spilt før jeg dro på byen.

Fullstendig utslitt la jeg meg ned på sofaen. Og før jeg slokna kunne jeg høre Born To Be Wild flyte ut i stua...

 

 

 

Born To Be Wild

Get your motor runnin'
Head out on the highway
Lookin' for adventure
And whatever comes our way
Yeah Darlin' go make it happen
Take the world in a love embrace
Fire all of your guns at once
And explode into space

I like smoke and lightning
Heavy metal thunder
Racin' with the wind
And the feelin' that I'm under
Yeah Darlin' go make it happen
Take the world in a love embrace
Fire all of your guns at once
And explode into space

Like a true nature's child
We were born, born to be wild
We can climb so high
I never wanna die

Born to be wild
Born to be wild

- Mars Bonfire

 

 

 

Nettsider:

 

Harley Davidson Norge:

http://www.harley-davidson.com/content/h-d/no_NO/home.html

 

"The history of motorcycle culture" (Motorbiketimes):

http://www.motorbiketimes.com/feature/the-history-of-motorcycle-culture-$21384141.htm

 

 

 

På fester hos Asian Nomad MC Norway

En av verdens første mc-klubber var The New York MC-Club. Klubben slo seg sammen med Alpha Motorcycle Club of Brooklyn i 1903. De to klubbene dannet så tilsammen Federation of American Motorcyclists.

 

 

"The place to improve the world is first in one's own heart and head and hands, and then work outward from there."

 

- Robert M. Pirsig

 

 

 

Turn The Page

On a long and lonesome highway, east of Omaha
You can listen to the engine moanin' out its one-note song
You can think about the woman, or the girl you knew the night before

But your thoughts will soon be wandering the way they always do
When you're riding sixteen hours and there's nothing there to do
And you don't feel much like riding, you just wish the trip was through

Here I am, on a road again
There I am, on the stage
Here I go, playing star again
There I go, turn the page

Well, you walk into a restaurant all strung-out from the road
And you feel the eyes upon you as you're shaking off the cold
You pretend it doesn't bother you but you just want to explode

Most times you can't hear 'em talk, other times you can
All the same old clichés: "Is it woman? Is it man?"
And you always seem outnumbered, so you don't dare make a stand

Here I am, on a road again
There I am, on the stage
Here I go, playing star again
There I go, turn the page

Out there in the spotlight you're a million miles away
Every ounce of energy you try to give away
As the sweat pours out your body like the music that you play

Later in the evening as you lie awake in bed
With the echoes from the amplifiers ringin' in your head
You smoke the day's last cigarette, remembering what she said

Here I am, on a road again
There I am, up on the stage
Here I go, playing star again
There I go, turn the page

Here I am, on a road again
There I am, on the stage, yeah
Here I go, playing star again
There I go, there I go

- Bob Seger

 

 

 

Nettside:

 

Harley-Davidson Museum:

http://www.harley-davidson.com/content/h-d/en_US/home/museum.html

 

Zen and The Art of Motorcycle Maintenance av Robert M. Pirsig (anamorphic): 

http://anamorphic.in/book/zen-and-the-art-of-motorcycle-maintenance/