8. jan, 2015

Krzysztof Kieslowski

 

"You have to want to make a film for other reasons - to say something, to tell a story, to show somebody´s fate - but you can´t want to make a film simply for the sake of it."

 

- Krzysztof Kieslowski

 

 

Påsken 2016 var Paula og Aleksander på besøk hos meg, og andre kvelden de var her så Paula og jeg filmen Veronikas to liv av den polsk/franske regissøren Krzysztof Kieslowski sammen. Jeg hadde lenge ønsket å se denne filmen sammen med Paula og etterpå få høre hva hun synes om den. Mens vi var kjærester så vi trilogien Tre farger sammen, og jeg ønsket å følge dette opp med Veronikas to liv. Jeg har disse filmene av Kieslowski i min dvd-samling samt serien Dekalog.

Etter at vi hadde sett Veroikas to liv ferdig spurte jeg Paula om hva hun syntes om filmen. Hun tenkte seg litt om før hun svarte: "Litt rar, men fin." Jeg sa da noe om at filmen ikke har en vanlig logisk utvikling i handlingen, men at den er satt sammen av uilke scener og at alle scenene likevel gjør filmen logisk sammenhengende. Paula nikket og sa at det hadde hun fått med seg. Videre sa jeg noe om hvordan jeg tolket filmen; at den viser og tolker hvordan hverdagslivet i Polen og Frankrike var dengang da filmen ble laget. Og jeg sa noe om at filmen viser hvordan Kieslowski oppfattet at Europa var delt på den tiden.

Veronikas to liv er en dyp og vakker film som har mange lag med tolkninger i seg. Filmen er mer poetisk enn filosofisk, slik jeg opplever den. Den er meget godt laget og filmkunst av ypperste klasse. Dens handling er to unge kvinner som lever henholdsvis i Polen og Frankrike. De har nøyaktig samme utseende (begge spilles av Irène Jacob) og den samme mentaliteten. Selv om disse kvinnene ikke er klar over hverandre føler begge likevel den andres eksistens eller tilstedeværelse. Slik sett kan filmen tolkes som uttrykk for behovet vi alle har for gjenkjennelse og identifisering; at vi kan kjenne oss igjen i andre mennesker og deres liv, og slik oppleve at vi ikke er alene. Jeg har sett Veronikas to liv flere ganger og synes fremdeles at filmen har noe å gi meg.

Måten filmen er laget på - ved selve filmingen, dialogene, scenene, musikken og grunntonen - er meget godt utført. Stemingen den skaper i meg som seer er både øm, var, dvelende og melankolsk. Og filmen gjør meg tankefull, noe alle av Kieslowskis filmer som jeg har sett gjør. Det er en rolig og tildels langsom film, men den er ikke treig eller langtekkelig. Flere scener er filmet så vakkert at de griper meg meget sterkt. Måten Kieslowski konstruerer scenene på - ved bruken av kamera, farger, lys og musikk - er unik for ham. Han evnet å skape en nærmest magisk eller overnaturlig stemning i sine filmer som jeg opplever som veldig fin. De gangene jeg har sett Veronikas to liv har den fremkalt både bevegede følelser og kontemplasjon i meg.

Første gangen jeg så filmen var på begynnelsen av 90-tallet da den gikk på kinoene i Oslo. Det var like etter Berlin-murens fall og Europas fremtid virket åpen dengang. Med sine filmer tolket Kieslowski tidsånden og satte den inn i en større eksistensiell sammenheng. Det gjorde hans filmer særs interessante i mine øyne. Da jeg så Veronikas to liv første gangen var jeg drittlei av alle de kommersielle amerikanske mainstream filmene som ble vist på vanlig kino. Jeg ville ha noe med dybde og substans, og jeg opplevde at filmene til Kieslowski ga meg det.

Men Veronikas to liv var ikke den første filmen av Kieslowski som jeg så. Den første filmen, eller rettere de første filmene, av ham som jeg så var Dekalog. Siden fulgte det slag i slag...

Jeg så Dekalog på Klingenberg kino i Oslo omtrent et halvannet års tid før Veronikas to liv kom på plakaten på byens kinoer. Dekalog er en serie på i alt ti filmer der hver film tematisk bygger på de ti bud. Hver film er på omlag en time, og de ble vist to og to på Klingenberg kino dengang. Da jeg så serien ble jeg sterkt grepet. Filmene traff en nerve i meg, og uten at jeg var klar over det skulle de bidra til å innlede min religiøse orientering, som kom noe senere. De enkelte filmene i serien tar for seg hvert sitt bud og setter disse inn i hverdagslivet til ulike mennesker i Polen på slutten av 80-tallet. Dekalog gir innblikk i både hverdagsliv og samfunnsforhold i Polen, samt tilfører en åndelig eller filosofisk dimensjon. Alle filmene i serien er filosofiske som tar opp eksistensielle spørsmål om liv og død, tilværelsens mening, rett og galt, og hvordan vi mennesker kan eller bør leve. I tillegg er filmene poetiske med en tydelig sår undertone.

Dekalog skulle bli starten på mitt forhold til Kieslowski. Jeg oppfattet ham for å være en av Europas mest spennende regissører som lagde filmer av høy kunsterisk kvalitet, og jeg har hatt stort utbytte av dette forholdet siden. Så da Veronikas to liv ble satt opp på Filmteatret var jeg ikke sen om å se filmen. De neste filmene av Kieslowski som jeg så var Amatør, Skjebenens luner og En liten film om kjærlighet som ble vist på Cinemateket. Jeg opplevde disse filmene som gode og at de klart viste modningen av Kieslowski som regissør. Hans tidlige filmer - av de jeg har sett - virker noe uferdige, som om Kieslowski ennå ikke har funnet sin egen form eller blitt tilstrekkelig sikker på seg selv som regissør. Men etterhvert utover i hans karriere blir filmene mer og mer kunstnerisk og filmatisk sikre og komplette.

De neste filmene som jeg så var trilogien Tre farger. Tre farger kom på plakaten på midten av 90-tallet og står ennå for meg som noen av de fineste filmene jeg noengang har opplevd på kino. Trilogiens tre filmer Blå, Hvit og Rød henspiller på fargene i det franske flagget. Tematisk bygger filmene på idealene fra den franske revolusjon; frihet, likhet og brorskap. Den første av de tre filmene som kom på kinoene var Blå , som omhandler frihet. Filmen er både vakker og dyp, og kanskje den sterkeste av alle de tre. Den andre som kom var Hvit, som omhandler likhet. Også den er vakker og dyp, men har i tillegg en markant homoristisk undertone. Den siste som kom på kinoene var Rød, som omhandler brorskap. Rød følger tematisk opp de to forrige filmene, er vel så vakker og dyp, og fullender trilogien på en måte som bare en stor filmkunstner makter å få til. Tre farger kan sees hver for seg, men filmene utfyller hverandre slik at man får større utbytte av de om man ser alle tre. Teamtisk kretser trilogiens tre filmer rundt frihet versus isolasjon, likhet versus underdanig avhengighet, vennskap versus fremmedhet, samtale versus taushet, for å nevne noe. Musikken i filmene er både særegen og vakker, som i alle filmene av Kieslowski jeg har sett.

Kieslowski var en mester i det å komponere scener med svært vakre bilder som fremkalte/fremkaller en beveget stemning i seeren, især hvordan kameraet zoomer og fokuserer på en gjenstand, et menneske, eller perspektivet i et landskap. Videre var Kieslowski en mester i hvordan han brukte farger og lys i filmenes bildekomposisjon. Han var en suveren estetiker på mange filmatiske plan. Filmene han skapte er så vakre at man ikke kan unngå å bli beveget av de, om man da ikke er immun mot det som er vakkert. Helt siden jeg oppdaget Kieslowski på begynnelsen av 90-tallet har han vært en av mine favoritt regissører. Han skiller seg ut i mylderet av regissører som lagde/lager mainstram og intetsigende underholdningsfilmer, og således utgjør et klart alternativ til disse. Ingen av hans filmer - av de jeg har sett - kan sies å være mainstram eller intetsigende underholdning. Tvert imot er de alle av uvanlig kunstnerisk kaliber.

Kieslowski er en regissør man ikke kan være likegyldig til. Heller ikke kan man være likegyldig til hans filmer. Filmene han lagde og måten han lagde de på innbyr til å reflektere over eksistensielle spørsmål. Hans filmer er videre så mesterlig regissert og komponert at man ikke kan unngå å bli påvirket. Filmene opererer både på det dypt følelsemessige og det dypt intellektuelle planet, og det som særmerker filmene er den nærmest magiske eller åndelige stemningen som fremkalles når man ser de.

 

 

 

Nettside:

 

Krzysztof Kieslowski (Senses of Cinema):

http://sensesofcinema.com/2003/great-directors/kieslowski/