Islam og kultur

"Panorama of Constantinople" (1856) - maleri utført av den russiske kunstneren Ivan Aivazovsky. Med maleriets motiv - en moske i bakgrunnen og skip ved havnen - får kunstneren frem noe av essensen ved Det osmanske rike under rikets storhetstid. På det tidspunktet maleriet ble til var riket preget av forfall og nedgang. Tidligere i historien var riket ett av de største og mektigste verden noengang hadde sett. Det osmanske rike kan rent historisk sett fullt ut måle seg med Romerriket i betydning. Osmanerne drev med utstrakt handelsvirksomhet, samt at de bidro sterkt innen kunst, musikk, diktning, vitenskap, filosofi og teologi. Konstantinopel regnes av historikere som en av de vakreste og mest storslåtte byer som noengang har eksistert.

 

 

 

"Civilization is the race between disaster and education."

 

- H.G. Wells

 

 

Da jeg hadde tatt mellomfag i statsvitenskap og grunnfag i historie på Universitetet i Oslo begynte jeg på semesteremnet Midt-Østen/Nord-Afrika-kunnskap (MØNA - sjekk lenke nederst på siden). Grunnen til at jeg valgte dette faget var at jeg savnet kunnskap om andre kulturer enn vår egen vestlige.

Pensumet på historie grunnfag dengang var lagt opp slik at vi studenter i bunn og grunn lærte om vestens historie, og ikke særlig mye om andre kulturkrester. Av et pensum på rundt 6000 sider var kun ei bok om en annen kultur enn den vestlige ført opp. Vi kunne velge mellom to bøker dengang. Den ene omhandlet Amerika fra tiden før Colombus, den andre Midt-Østen/Nord-Afrika.

Jeg valgte boka om Midt-Østen/Nord-Afrika, og det gav meg mersmak...

Da jeg leste historie grunnfag og mellomfag deltok jeg i mange og lange diskusjoner om pensumet. Jeg hadde sterke synspunkter på hvor skeivt jeg syntes at pensumet var lagt opp, og dermed hvor begrenset kultur- og historieperspektivet var for det vi lærte. Mine medstudenter som jeg vanket sammen med delte mine synspunkter på at pensumet var meget skeivt og at kultur- og historieperspektivet vi måtte sette oss inn i ditto begrenset.

Vi savnet å lære om historien til andre kulturer enn kun vår egen, men hadde få muligheter annet enn å lese bøker på egenhånd. Lærerne på Universitetet vi tok dette opp med sa at det var nødvendig med en avgrensning av pensumet, derfor hadde de måttet gjøre et utvalg. Det var et forståelig synspunkt, i og med at det å skulle sette seg inn i hele verdens historie på grunnfagsnivå ville være en komplett umulig oppgave.

Det var slik dengang at pensumet på historie grunnfag og mellomfag omhandlet fint lite av Islams historie, hvis vi da ikke valgte dette som selvstudium. Det fikk jeg altså muligheten til i og med at jeg valgte MØNA.

Da jeg begynte på MØNA var mitt motiv å lære mer om Midt-Østen og Nord-Afrika, samt at jeg ville lære mer om Islam. Boka jeg hadde valgt som selvstudium på historie grunnfag hadde satt meg på et spor som jeg ønsket å fortsette videre på. Det skulle gå raskt opp for meg hvor uvitende og kunnskapsløs jeg faktisk var om Islam da jeg begynte på semesteremnet.

Jeg hadde i forveien lært noe om at renessansen ble utløst av kulturkontakten mellom Europa som på det tidspunktet var tilbakeliggende og araberne som hadde kommet langt. Men jeg hadde lært at renessansen i det store og hele var et vestlig fenomen som europeerne selv stod for utviklingen av. Videre hadde jeg lært at betydningen av arabernes kulturelle innsats nok var viktig, men kun i den innledende fasen.

På den bakgrunn hadde jeg dannet meg et bilde av at kulturkontakten mellom europeerne og araberne hadde utløst renessansen, men at den var - som sagt - kun viktig i den innledende fasen og derfor underordnet i det videre forløp. Utover på semesteret da jeg leste MØNA skulle jeg etterhvert få en klar forståelse av hvor feilaktig dette bildet var.

Jeg lærte blant annet om Det osmanske rike - rikets oppblomsting, storhetstid og fall - og ble forbløffet. Det gikk opp for meg at jeg manglet helt elementære kunnskaper om ett av historiens største og viktigste riker, slik jeg også manglet elementære kunnskaper om Islam. Det osmanske rike var høyt utviklet, både på det politiske, sosiale, religiøse, økonomiske og det kulturelle området. Årsaken til at osmanerne kom såpass langt som det de faktisk gjorde lå vesentlig i fire forhold; det ene var utstrakt og velorganisert handel, det andre muligheten til ekspansjon (noe Islam gav dem), det tredje et meget godt militærvesen, og det fjerde - kanskje det viktigste - den intellektuelle tradisjonen de utviklet.

Som så mange andre hadde jeg en oppfatning om at Islam var en noe streng og tilbakestående religion, iallfall klart underordnet Vesten og kristendommen i et rent historisk og kulturelt perspektiv. Men her hadde jeg altså tatt grundig feil. Bøkene som jeg leste ga meg godt innblikk i hvordan Islam fungerte med sine ulike filosofiske og teologiske retninger samt ulike skoler. Flere av retningene og skolene var sterkt etisk orienterte, som de også var formidlere av arkitektur, litteratur, kunst og musikk. Retningene og skolene la et fruktbart kulturgrunnlag som fostret mange tenkere og diktere som hver for seg ga vektige bidrag.

Videre lærte jeg på studiet at arabiske lærde sørget for å ta vare på arven fra antikkens Hellas innen filosofi og vitenskap, noe som gjorde at dette ikke gikk tapt med Romerrikets oppløsning og fall. På den måten bidro de arabiske lærde avgjørende til at renessansen ble utløst i Europa da europeerne kom i kontakt med dem gjennom handel. Jeg lærte videre at arabiske og osmanske tenkere videreutviklet arven fra antikkens Hellas med flere vektige bidrag, på samme måten som blant annet Thomas Aquinas gjorde med sin Summa Theologica.

Alt dette stod i klar kontrast til bildet jeg hadde dannet meg, etter hva jeg hadde lært tidligere. Jeg ble som sagt forbløffet, og ikke så rent lite frustert over at jeg ikke hadde fått lære dette før. Mitt verdensbilde var altså blitt sterkt forvrengt av det jeg før hadde lært, og det likte jeg dårlig. Alt i alt fikk jeg en klar forståelse av at uten kulturkontakten med araberne ville Europas historie høyst trolig ha utviklet seg annerledes enn hva som faktisk ble tilfelle.

Renessansen ville høyst trolig ikke ha blitt utløst som den ble. Og hadde ikke renessansen blitt utløst ville trolig heller ikke opplysningstiden ha funnet sted slik den gjorde. Det ville i tilfelle bety at vår vestlige verden hadde sett ganske annerldes ut i dag enn hva den faktisk gjør. Modernismen og humanismen, med alt vi forbinder med disse, ville neppe ha funnet sted, slik jeg tenker. 

Etter araberne fulgte så Osmanerne, som altså tok opp arven og bygget dette veldige imperiet, men det er en annen historie...

Det hører med til det jeg forteller her at jeg grunnet alvorlig sykdom brøt studiet, men også det er en annen historie...

 

 

Nettsider:

 

MØNA1000 - Universitetet i Oslo:

http://www.uio.no/studier/emner/hf/ikos/MONA1000/

 

Islamic philosophy (Wikipedia): 

http://en.wikipedia.org/wiki/Islamic_philosophy

 

Italian Renaissance:

http://www.italianrenaissance.org

 

TheOttomans.Org:

http://www.theottomans.org