Troen på fremskrittet

"The Fighting Temerarie tugged to her last Berth to be broken up." (1838) - maleri utført av den engelske kunstneren J.M.W. Turner. Maleriets motiv symboliserer at en stolt epoke er over, og at en ny og ukjent ligger foran. Den engang mektige og vakre seilskuta blir hjelpeløst slept av en dampbåt for å hugges opp. Mange tar maleriet til uttrykk for indikasjon over at teknologien og industrialiseringen forsimpler livet og slik gjør verden uskjønn.

 

 

 

"Those who don´t know history are doomed to repeat it."

 

- Edmund Burke

 

 

Da jeg var ungdom så jeg Spartacus (amerikansk spillefilm 1960 - regissert av Stanley Kubrick) sammen med min far og min noe eldre fetter. Det var en lørdag kveld på begynnelsen av 80-tallet. Vi var hjemme hos min far og så filmen på TV etter å ha spist pizza. Jeg syntes filmen både var vellaget og spennende, og som ofte var når vi tre hadde sett en god film sammen snakket vi om den etterpå.

"Så bra at slaveriet er avskaffet i våre dager!" utbrøt jeg da far slo av TV´en. "Slaveriet er ennå ikke avskaffet," repliserte min fetter, "Det er kanskje mer utbredt i dag enn hva det var dengang om enn i andre former." Far nikket mens han skjenket kaffe til ham og seg og Cola til meg. "Hvordan da, mener du?" spurte jeg, "Hvor finnes det slaveri i dag?" "Overalt i verden, egentlig. Du finner det i Midt-Østen, Afrika, Asia, Latin-Amerika, samt i skjulte former i Europa og USA," svarte far mens han stappet pipa med tobakk.

"Men er det ikke ulovlig i dag?" spurte jeg undrende, "Hvordan kan slaveri finnes i USA etter at den amerikanske borgerkrigen hadde avskaffet det?" "Selv om slaveriet formelt er forbudt i USA og i mange øvrige land finnes det ennå i skjulte former," svarte far mens han strøk en fyrstikk og fyrte opp pipa, "Menneskehandel for eksempel er et omfattende fenomen." Min fetter nikket: "Eksempler er kriger i Afrika der barn tvinges til å være soldater, samt trafficking der kvinner tvinges til prostitusjon. Videre de mange kvinner som er husslaver i land i Midt-Østen. Flere eksempler kunne vært nevnt."

"Men gjør ikke myndighetene i de landene noe?" spurte jeg fremdeles undrende. "Myndighetene i mange land er korrupte, og korrupsjon oppstår på grunn av fattigdom. Med korrupte myndigheter er det vanskelig å håndheve loven, om enn hvor bra den måtte se ut på papiret," svarte min fetter mens han rullet seg en rullings. "Hva med Sovjetunionen og Øst-Europa? Finnes det slaveri der?" spurte jeg ham. "Det gjør det nok, men de landene er så lukket at vi vet lite om det. Dessuten forfalsker myndighetene der statistikk og samfunnsmessig data slik at vi ikke kan stole på dem," utdypet min fetter mens han tente rullingsen med lighteren.

"Jeg vil mene at befolkningen der generelt er slaver av totalitære regimer," la min far til. Jeg ble forbløffet over det han sa og spurte: "Er det mulig? At en hel befolkning kan gjøres til slaver?" "Ja, det er mulig, og det finnes utallige historiske eksempler på slikt," svarte far mens han tok ett par drag av pipa, "Det er mulig å gjøre en hel befolkning til slaver ved totalitær ideologi i et brutalt diktatur." Jeg tenkte litt på det far hadde sagt og spurte så: "Men gjør ikke russerne selv motstand? Ingen ønsker jo å være slaver?" "Det finnes dissidenter og enkelte grupper, men det politiske systemet i Sovjetunionen er såpass undertrykkende og overvåkningen utføres så effektivt at befolkningen holdes i sjakk av regimet. De har ingen organisasjons- og pressefrihet, ei heller sivile rettigheter. Da blir motstand vanskelig." 

Vi fortsatte samtalen utover kvelden. Det var vesentlig jeg som spurte, og min fetter og far svarte. Før kvelden var omme sa far: "En film som vi burde se sammen, på bakgrunn av samtalen vi har hatt i kveld, er Metropolis av Fritz Lang. Spesielt du Morten ville ha godt av å se den. Kort sagt omhandler filmen frihet versus slaveri. Selv om filmen er gammel viser den at slaveri kan finne sted i kapitalistiske samfunn også i våre dager, selv om vi ikke liker å måtte innrømme det. Det beror på hvordan vi tolker filmen. Alle samfunn har til alle tider vært hierarkiske, og med hierarki følger uunngåelig undertrykkelse og tvang, av ulik art."

Samtalen denne kvelden skulle få meg til å reflektere mye i ettertid. Jeg reflekterte over hva frihet ér og ikke ér, hva tvang ér og ikke ér, og om det kan sies at forholdene i samfunnet er blitt bedre nå enn hva de var før. Slik dannet jeg meg for første gang begrep om historisk utvikling. Jeg hadde selvsagt lært om utvikling på skolen, men jeg hadde ikke dannet meg noe begrep om dette. Og fordi jeg inntil da ikke hadde hatt noe begrep om utvikling hadde jeg heller ikke hatt noe begrep om fremskritt, tross det jeg hadde lært på skolen.

For første gang opplevde jeg at utvikling og fremskritt var begreper med innhold, noe som skulle sette meg på nye spor. Etterhvert ble jeg ferdig med videregående, hadde jobbet og reist litt, og skulle begynne på universitetet. Det var en oppløftende tid og fremtiden så bra ut. Det påvirket selvsagt meg og min måte å tenke på, noe annet ville vært rart. Jeg ble grepet av tanken om fremskritt og at verden beveger seg fremover. Det var som en slags drøm, i den forstand at jeg fikk romantiske forestillinger om en bedre fremtid. 

Noen år senere skulle dette så endre seg...

Reformene som Mikhail Gorbatsjov innledet i Sovjetunionen på 80-tallet for å myke opp regimet skapte håp, både for meg som for så mange andre. Og da Berlinmuren falt en novembernatt i 1989 var det en enorm lettelse. Endelig var den kalde krigen over og Europa så ut til å ha en bra fremtid. Ved det som skjedde dengang fikk jeg bekreftet min tro på fremskrittet, og jeg var overbevist om at vi stod foran en ny epoke. Men det skulle ikke bli slik som jeg og mange andre trodde.

Jeg var student på Universitetet i Oslo og engasjert i blant annet i Europeisk Ungdom der jeg satt i redaksjonen til tidsskriftet Eureka. Jeg husker de mange lange diskusjonene som vi hadde dengang, om liberale reformer, om nedbygging av det militære, om gjenforening av Europa, om menneskerettigheter, om frihet. Men fremtiden utviklet seg altså annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg. Fremskrittet, som jeg hadde trodd så sterkt på, inntraff ikke og det var en enorm skuffelse. Noen år senere da angrepene på World Trade Center i New York fant sted fikk min tro på en bedre fremtid en alvorlig knekk. Radikal Islam vokste frem og ble et fenomen, og verden var igjen inne i en alvorlig konflikt som virket uoverskuelig.

I denne perioden leste jeg bøker som Empires av Michael W. Doyle der han skriver at alle kriger i Europa etter Romerrikets fall kan forklares med imperiebygging, The Great Transformation av Karen Armstrong der hun trekker opp linjene om hvordan store religioner og filosofien ble født i omtrent samme tidsrom, og Reinventing Knowledge av Ian F. McNeely og Lisa Wolverton der de skildrer kunnskapsinstitusjoner fra biblioteket i Aleksandria til internett som har skapt og formet den vestlige verden. 

Mitt hode var fullt av tanker og jeg prøvde å sette verden på grep, en verden som virket ubegripelig og uoversiktelig med alt det som skjedde. Likevel bevarte jeg troen på fremskrittet om enn at den begynte å fortone seg som ulogisk.

Da jeg leste historie på universitetet - grunnfag og mellomfag - lærte jeg om de vitenskapelige og teknologiske nyvinningene som hadde funnet sted på 1800-tallet og om fremskrittstroen og optimismen som rådde dengang. Det var borgerskapets glansperiode der verden så ut til å være i stadig fremgang. Juvelen i kronen på alle de vitenskapelige og teknolgiske nyvinningene var Titanic - skipet som ikke kunne synke. Titanic var "The Ship Of Dreams" som symboliserte at mennesket endelig behersket naturen. Da Titanic traff isfjellet og sank natten 14. april 1912 forsvant også fremskrittstroen og optimismen som hadde rådet ned i dypet.

Titanics forlis markerte at borgerskapets glansperiode var over, og to år senere ble verden kastet inn i en omfattende krig som blant annet forårsaket revolusjon og diktatur i Russland. Tiden som fulgte ble ekstremismens tid med fascisme, nazisme, kommunisme, krakket på Wall Street som medførte massearbeidsledighet og sosial nød i mange land, og så en ny omfattende krig. Deretter fulgte den kalde krigen med trusslen om en atomkrig som ville utslette alt liv på jorden...

For noen år siden kjøpte jeg boka Myten om fremskrittet skrevet av filosofen Georg Henrik von Wright. Og da jeg leste boka var det som en forløsning. Jeg hadde ikke tenkt tidligere at troen på fremskrittet kunne være en myte på linje med andre myter. Jeg leste boka og reflekterte mye over den etterpå. Det jeg hadde tenkt tidligere om moderniteten og at alle ting beveger seg fremover fikk en brå slutt. Alt jeg hadde lært om oppfinnelsen av boktrykkerkunsten, reformasjonen, renessansen, opplysningstiden og det som fulgte i kjølvannet, stod nå for meg som en illusjon i den forstand at verden ikke beveger seg fremover men er konstant. Det jeg tenkte var at våre forestillinger om fremskrittet er basert på en drøm som ikke lar seg innfri.

I Romerrikets dager mente romerne selv at de hadde kommet så langt det var mulig å komme. De så ikke for seg at verden ville endre seg vesentlig, de hadde heller ikke noe begrep om fremskritt dengang. Nå i ettertid er det selvsagt lett å påpeke at de tok feil. Likevel, på tross av alle nyvinninger og fremgang som er gjort opp gjennom historien, er jeg i tvil om fremskritt er noe reelt. Vi sliter ennå med mye av de samme problemene som romerne slet med, om enn i andre former. 

Å bygge et velfungerende samfunn er noe alle folk til alle tider har forsøkt, med mer eller midre hell. Slaveriet er ennå ikke avskaffet, og bare fremtiden kan vise om troen på fremskrittet har noe for seg eller ikke. Så lenge vi bygger samfunn som er hierarkiske antar jeg at vi vil fortsette å slite med de samme problemene som folkene i oldtiden og antikken slet med.

Og engang i fremtiden vil folk muligens begynne å tenke at troen på fremskrittet er.............en myte.

 

 

Nettsider:

 

Empires av Michael W. Doyle (Wikisummary):

http://wikisum.com/w/Doyle:_Empires

 

The Great Transformation av Karen Armstrong (BookBrowse):

https://www.bookbrowse.com/reviews/index.cfm/book_number/1791/the-great-transformation

 

Reinventing Knowledge av Ian F. McNeely og Lisa Wolverton (Salon):

http://www.salon.com/2008/08/28/knowledge/

 

Myten om fremskrittet av Georg Henrik von Wright (Akademika):

http://www.akademika.no/myten-om-fremskrittet/wright-georg-henrik-von/9788202142681