Heavy leather

Marlon Brando fra kultfilmen "The Wild One" (1953). Sorte lærjakker ble populært i undergrunnsmiljøer i USA på slutten av 50-tallet da ungdomsopprøret og rock n´ roll bredte seg. Mange film- og rockestjerner kledde seg i sorte lærjakker dengang. Lærjakker forbindes også med mc-kulturen (såkalte biker jackets), og har siden fått ikonstatus. Lær står for mange som symbol på røff maskulinitet og rå sensualitet.

 

 

 

"I really can´t break away from wearing black and leather."

 

- Natalia Kills

 

 

I ungdomsåra gikk jeg for det meste med ola-jakker (eller dongeri-jakker som vi også kalte slike jakker dengang). Av og til gikk jeg med andre typer jakker, men det var sjelden. Ola-jakke var dengang selvsagt for ungdom, røffe, rimelige og slitesterke som de var. I tillegg representerte ola-jakke ungdomskultur, noe som var viktig for mange av oss unge. Det var ikke så mange voksne som gikk med ola-jakke, stort sett ungdom. De voksne som gikk med ola-jakke ble som regel oppfattet for å være opphengt i en eller annen drøm om tapt ungdom.

Det var først da jeg var blitt omtrent 30 år gammel at jeg begynte å gå med sorte lærjakker. Jeg hadde helt siden ungdomstida hatt lyst til å gå med sorte lærjakker, men av en eller annen grunn ble slike jakker uglesett i min familie. Hvorfor det var slik har jeg aldri funnet ut av. Min familie var ellers open-minded og liberal i kulturspørsmål, men når det kom til f.eks. lærjakker var den konservativ. Ingen av de øvrige familiemedlemmene gikk med lær, etter det jeg kan huske. Når jeg dengang ga uttrykk for at jeg kunne tenke meg å gå med sort lærjakke, ristet de på hodet og spurte meg om hvorfor det. Slike lærjakker ble av en eller annen grunn oppfattet for å være suspekte, mye fordi de dengang som nå symboliserer barsk maskulinitet og rå sensualitet.

Da rock n´ roll ble født i USA på slutten av 50-tallet brukte noen av rockestjernene sorte lærjakker, men slettes ikke alle. Det bandet som sørget for at rocken ikke ble kvalt i fødselen av den kommersielle musikkindustrien var The Beatles, og bandets medlemmer gikk med sorte lærjakker i starten. Som fenomener ble rock n´ roll og ungdomsopprøret oppfattet for å være litt for farlig av den etablerte foreldregenerasjonen. Musikkindustrien prøvde derfor å temme rocken med å dyrke frem glattpolerte artister som spilte ufarlig og intetsigende pop. Misjonen var klar; rocken og ungdomsopprøret skulle kveles i fødselen. Men! Som vi vet overlevde både rocken og ungdomsopprøret.

Og mye av dette kan vi takke The Beatles for...

I begynnelsen insisterte Beatles på å spille hard rock n´ roll da de aller fleste andre spilte ufarlig pop. Beatles ble derfor betraktet av mange som "The bottom group that nobody wanted". Så dro bandet til Hamburg, og Hamburg ble katalysatoren som skjøv bandet videre i dets karriere. På ulike klubber på Reeperbahn i Hamburg stod de på scenen iført jeans og sorte lærjakker, med langt fett hår og røkte sigaretter, mens de spilte det de likte og kunne best............hard rock n´ roll.

Dette gjorde Beatles inntil Brain Epstein ble bandets manager, og da ble ting raskt endret. Brain insisterte på at bandmedlemmene skulle gå med dresser istedet for jeans og lær, slutte med å røke på scenen, klippe håret ihvertfall noe, samt at bandet skulle spille lette og ufarlige poplåter som "Love Me Do", "Please Please Me" og "She Loves You", istedet for de låtene som hadde skaffet dem ry som røft rock n´ roll band i tida da de spilte i Hamburg.

Tross det Brian gjorde var noe likevel født...

For å gjøre en lang historie kort så har sorte lærjakker blitt forbundet med rock n´ roll fra dengang og helt opp til våre dager. Det har vekslet noe periodesvis i hvilken grad rockeband fremstår med slike jakker, men som fenomen er sorte lærjakker etablert som symbol på rock n´ roll. Og det er mye på grunn av Beatles at jeg fikk fascinasjon for sorte lærjakker.

Jeg har vært ihuga fan av Beatles siden guttedagene. Mang en gang har jeg ønsket å oppfinne en tidsmaskin slik at jeg kunne reise tilbake til slutten av 50-åra, da Beatles stod på scenen på ulike klubber i Hamburg og spilte låter som "Bad Boy", "She´s A Woman", "Slow Down", "Roll Over Beethoven", "Money" og andre kjente låter fra den tida, låter som på mange måter definerte tidsånden. Da Cliff Richard skrev og fremførte poplåta "Living Doll" stod Beatles på scenen i Hamburg iført jeans og sorte lærjakker og spilte hard rock n´ roll. Og med utilslørt hentydning til sex skrek John fra scenen: "The best little woman I ever had....!"

Men! Det som skulle forårsake at jeg begynte å gå med sorte lærjakker kom fra uventet hold. Det kom fra en av byens kinoer, og en bestemt kultfilm som jeg så...

Da jeg vanket på Cinemateket så jeg mange gode filmer. En av filmene jeg så skulle gi meg nødvendig inspirasjon til å begynne å gå med sorte lærjakker. Filmen var "The Wild One" (1958) med Marlon Brando i hovedrollen. I filmen bruker Marlon en sort mc-jakke, og jeg syntes dengang da jeg så filmen første gangen at det så råstilig ut. Fortsatt i dag, etter å ha gjensett filmen noen ganger, synes jeg at Marlon ser råstilig ut med sin sorte mc-jakke. Filmen ga meg nødvendig inspirasjon til å skaffe meg min første lærjakke, og siden er det blitt flere.

I sum har alt dette, både ungsomsopprøret, rock n´ roll, The Beatles, samt Marlon Brando i "The Wild One", gjort at jeg i dag identifiserer meg med sorte lærjakker. Nå har jeg syv lærjakker, og det vil sikkert bli flere. Jeg bruker ikke alle jakkene like mye, men de jeg bruker er blitt en uløselig del av min hverdag. Jeg bruker lettere jakker om våren og høsten, og tyngre jakker om vinteren. Og når jeg skal på klubber og/eller konserter har jeg alltid min sorte mc-jakke på. Denne mc-jakka kostet flesk da jeg kjøpte den for noen år siden. Den har så tykt lær at den nærmest står av seg selv på gulvet, og på ryggen er det et fargerikt bilde av en ørn.

Om sommeren bruker jeg sorte blazere, men det er en annen historie... 

Idag, når jeg tar på meg en av mine sorte lærjakker tenker jeg tilbake på min ungdom da jeg gikk med olajakker. Og jeg tenker når jeg drar på meg jakka og kjenner lukten av lær............"It´s only rock and roll."

 

 

 

My Leather Jacket

My leather jacket has sentimental value
Passed down from mother to daugher
She says here baby-gurl from me to you
Treat it with precious care
This leather jacket has taking me everywhere
She tells me of the journies they've shared
From ridin til the sky is dark camping beneath the twinkling stars
To romancing on the back of the bike reaching down to pick daisies
to place in her hair
My leather jacket is stiched with patches
Each one embedded with memories
One says 'Ride the Wind'
That is exactly what she did
On the back of his bike life is without care
All while this leather jacket bearing witness
All her memories I'm privledged to wear
Now my leather jacket means protection and
is there when times need correction
When I need a new direction
It'll be there for me through my journies
Whole heartedly thanking my mother for passing down her leather jacket
of her time so I can create and add new ones in my time
Now can't you see, this leather jacket means more to me than a
million pretty dimes?

- Ashley Dowdy 

 

 

 

Nettside:

 

"Rebel rebel - The biker jacket" (BBC Culture):

http://www.bbc.com/culture/story/20140424-rebel-rebel-the-biker-jacket

 

 

 

"The Wild One" - Trailer