En ubegrenset verden av forestillinger...

"Tilsynekomst av ansikt og fruktskall på en strandbredd" (1938) - maleri utført av den spanske kunstneren, skulptøren, forfatteren og filmskaperen Salvador Dali. Dali tilhørte surrealistene, og i sine malerier skildret han det irrasjonelle. Hans kunst blir oppfattet for å være grenseoverskridende og full av transcendentale symboler som nærmer seg hallusinasjoner. Surrealismen var en retning innen kunst, litteratur og film på 20- og 30-tallet. Retningen ble utløst av Guillaume Apollinaires skuespill "Les Mamelles de Tirésias" (oppført første gang i 1917). Surrealistene søkte i sine verker å skape en enhet av drøm og virkelighet, intellektet og fantasien. Deres program var at kunsten, som samfunnet og moralen forøvrig, skulle være ledet av kreative impulser og drifter, samt uhemmet inspirasjon.

 

 

 

"Everything you can imagine is real."

 

- Pablo Picasso

 

 

For endel år siden, i den tida da jeg så på TV (noe jeg ikke gjør lenger) abonnerte jeg på en kanalpakke fra GET. I kanalpakken var blant annet kanalen BBC World. Det var denne kanalen som jeg stort sett pleide å se på. BBC World hadde mange gode programmer, syntes jeg. I tillegg likte jeg nyhetssendingene.

Ett av de programmene som jeg likte best var "Dateline London", et debattprogram om aktuelle hendelser innen internasjonal og Britisk politikk/samfunnsspørsmål, men også littertur og kunst kunne bli tatt opp. Debattdeltakerne var korrespondenter fra store anerkjente aviser, magasiner, og andre media. De hadde full anledning til å fremføre lengre resonnementer uten å bli avbrutt av programlederen.

Fordi debattdeltakerne i programmet kunne fremføre lengre sammenhengende resonnementer opplevde jeg at mine forestillinger og refleksjoner ble sterkt stimulert, både mens jeg så på programmet og etterpå når jeg tenkte over hva de hadde diskutert. Nivået på diskusjonene i "Dateline London" var alltid meget bra, og jeg syntes det var givende å se på. Jeg fant diskusjonene intellektuelt befriende, især når litteratur og kunst stod på plakaten.

Jeg har tenkt mye over dette siden; at hvordan vi bruker språket i høy grad betinger hva vi kan danne oss av forestillinger. Jeg opplever at mitt sinn blir stimulert når jeg hører andre fremføre lengre sammenhengende resonnementer. Hva årsaken er vet jeg ikke, jeg er hverken psykolog eller lingvist (språkforsker), men jeg antar at det må være en nær sammenheng mellom hvilke ord som brukes, hvordan ordene brukes, og de forestillinger vi danner oss. For meg er det iallfall slik. Jeg tror, inntil det motsatte er bevist, at språket er alfa og omega for vår forestillingsverden. Språket bærer idéene i seg, og idéene gjør at vi kan danne oss abstrakte forestillinger og begreper. Språket er knyttet til (nesten all) mental aktivitet, som da også får innvirkning på fantasien.

Mellom programmene på BBC World var det reklameinnslag. Reklameinnslagene var ofte artige å følge med på da de var relatert til temaene til programmene. Jeg husker spesielt ett reklameinnslag som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det var et innslag av den amerikanske flyprodusenten Boeing. Jeg så innslaget på et tidspunkt da jeg var veldig opptatt av kunstens vesen, samt fantasien som grunnlag for denne.

Det var ett par år tidligere at jeg var blitt veldig opptatt av kunst. Min interesse medførte at jeg leste bøker og artikler om kunsthistorie, samt om ulike kunstnere. Jeg reflekterte mye rundt spørsmål som "Hva er kunst?", "Hva er kunstens grunnlag?", "Hva er fantasien?", "Hvilken funksjon har fantasien?" og "Finnes det noen grenser for fantasien?"

Reklameinnslaget til Boeing skulle få stor innvirkning på hvordan jeg reflekterte over fantasien og kunst. På slutten av reklameinnslaget var det et slogan, og da jeg leste det ble jeg fjetret. Sloganet var: "The final frontier is not outer space, it is the human imagination." Da jeg leste det slo det meg som sant, sant i den forstand at vår mentale verden rommer hele universet, både på det indre og det ytre plan. 

Dette sloganet skulle komme til å utløse langvarige tankeprosesser i meg. I lang tid etter at jeg hadde sett reklameinnslaget (jeg så innslaget kun én gang) tenkte jeg mye over meningsinnholdet i sloganet. Jeg prøve å danne meg begrep om vår forestillingsevne, men greide det selvsagt ikke. Noe av det som slo meg med sloganet var at dets meningsinnhold lå meget nær Platons hulelignelse. På den bakgrunn opplevde jeg sloganet som sterkt mentalt stimulerende og intellektuelt befriende.

For å gi en bakgrunn må jeg gå noen år tilbake i tid.

Jeg har helt siden guttedagene vært fan av The Beatles. Helt siden jeg fikk mitt første Beatles-album har jeg lyttet mye til bandet. Albumet som jeg setter høyest (i den grad det er mulig, fordi alle albumene er unike) er "Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band". Jeg hadde en vinyl av dette albumet da jeg var ungdom. Men tidlig på 90-tallet anskaffet jeg meg min første cd-spiller, det ble da til at jeg kjøpte "Sgt. Pepper" på cd.

Med cd-utgaven av "Sgt. Pepper" fulgte det vedlagt en liten brosjyre der produceren George Martin beskrev bakgrunnen for albumet, hvordan det ble til, og betydningen av det. Jeg visste fra før at "Sgt. Pepper" blir regnet som kunst, samt at albumet blir vurdert som det ypperste innen psykedelisk rock. Teksten til George Martin i brosjyren bekreftet dette, men det stod også ting i teksten som var nytt for meg, ting som gjorde at jeg tenkte lenge over forholdet mellom musikk og fantasien.

På forhånd visste jeg altså at "Sgt. Pepper" blir regnet som psykedelisk rock, men jeg visste lite om hva begrepet psykedelisk betød. Jeg slo da opp i ulike definisjonsordbøker og leksika for å finne det ut. I oppslagsverkene ble begrepet psykedelisk defineret som "bevissthetsutvidende". Bevissthetsutvidende syntes jeg hørtes spennende ut, og jeg var satt på et spor. Mine forestillinger om hva "bevissthetsutvidende" innebar var vage, men da jeg leste George Martins beskrivelse av musikken på "Sgt. Pepper" fikk jeg en aha-opplevelse.

George Martin beskrev musikken på albumet som "imaginativ". Jeg forstod ikke begrepet imaginativ, så igjen slo jeg opp i definisjonsordbøker og leksika. I oppslagsverkene ble begrepet imaginativ definert som "sterk stimulering av fantasien". Da jeg leste definisjonen(e) slo det meg at albumet dermed måtte ha en annen funksjon enn kun underholdning. I lang tid etterpå skulle jeg så lytte mye til "Sgt. Pepper". Og i denne perioden reflekterte jeg over hva "bevissthetsutvidende" og "sterk stimulering av fantasien" innebar.

På denne tiden så jeg filmen "Neverending Story" (lansert 1984 - regi Wolfgang Petersen). Filmen omhandler en gutt som leser eventyrbøker og drømmer seg bort i eventyrfortellingene han leser. Hans største ønske er å få en venn. I en bokhandel kommer han over en spesiell bok som han blir advart mot å lese. Når han leser boka blir han dratt inn i fortellingen som en av karakterene. Han dras inn i en fanatsiverden - Fantasia - som trues med tilintetgjørelse. Han klarer å redde Fantasia fra tilintetgjørelse, og på slutten av filmen får han vite at Fantasia er uten grenser fordi Fantasia er........menneskenes fantasiverden.

På samme tid så jeg Disney-filmen "Fantasia", som jeg syntes var en makeløs filmopplevelse. Temaet i "Fantasia" er fantasien. I filmen beskriver blant annet kunstnere hvordan musikk påvirker og stimulerer mennesker til å danne bilder og forestillinger i fantasien. En meget godt laget film som har gitt meg fine stunder, og som har fått meg til å tenke endel.

Den viktigste og beste filmen jeg så i denne perioden - som omhandler menneskets mentale verden - var en science fiction-film. Filmen er en reise i det ytre rom, men også i sinnet. Den omhandler blant annet grensen for hva vi mennesker kan forestille oss, grunnlaget for vår intelligens og tenkeevne, samt vår søken etter å finne svar på livets gåte. Filmen var "2001 - En romodyssé" av Stanley Kubrick (lansert 1968). Filmen har en scene der en ape kaster en knokkel høyt opp i luften, så skifter knokkelen om til et romskip i ett klipp. Scenen skildrer da hele menneskehetens utvikling i ett klipp (regnes som ett av filmhistoriens viktigste klipp sådan). "2001" er en av de viktigste filmer jeg noengang har sett, og jeg setter den svært høyt.

I disse åra begynte jeg å gå regelmessig på kunstutstillinger i byen. Alt jeg hadde lest om psykedelisk og imaginativ musikk, samt filmene jeg hadde sett, gjorde at jeg opplevde kunst på en ny måte. Jeg så kunst med nye, friske øyne. Kunst ble plutselig meget spennende. Det førte til at jeg gjerne ville vite mer om og utforske kunst. Jeg leste mye om kunst i denne perioden, både bøker og tidsskrifter, og gikk på mange utstillinger. Og jeg opplevde ofte at kunsten jeg betraktet påvirket og stimulerte min fantasi.

Jeg gikk også regelmessig til messe i Oslo Domkirke og leste mye i Bibelen i disse åra. På bakgrunn av det jeg hadde lest om psykedelisk- og imaginativ kunst og musikk, og fordi jeg relaterte dette til liturgien, korsangen, bønnen og prekenen, opplevde jeg messene som spennende. I tillegg opplevde jeg at Bibelen ble spennende å lese i. Når jeg leste profetene og de øvrige bøkene var det som om et fantastisk mentalt og åndelig landskap åpnet seg for meg, et landskap som virket uendelig.

I tillegg vanket jeg i et miljø med kunstnerspirer i disse åra. Det var unge mennesker som studerte kunst eller var i ferd med å bli utøvende kunstnere. Jeg husker at vi førte mange gode og fruktbare samtaler om kunst og fantasien. Spesielt godt husker jeg en lengre samtalte om diktning og diktningens grunnlag. Samtalen fant sted en kveld da vi var samlet hjemme hos en av kunstnerspirene. Vi drakk mengder med te, lyttet til musikk, og samtalte. Under samtalen kom vi inn på Homers "Illiaden" og "Odysseen". Jeg visste i forkant at "Illiaden" og "Odysseen" regnes som starten på diktning innen den vestlige kulturkrets, men fint lite mer.

"Les bøkene da vel! De er faktisk veldig gode! Du kan få rikt utbytte av de," sa en av de som var tilstede. ""Illiaden" handler om krigen mellom grekerne og trojanerne, mens "Odysseen" er en skildring av grekernes mytiske verden på den tiden," sa en annen. "Ja, det stemmer. "Odysseen" er en fantastisk nøkkel til grekernes mytiske verden. Samtidig er fortellingen meget spennende," sa så en tredje.

Noen uker etter denne kvelden kjøpte jeg "Illiaden" og "Odysseen" og gikk så igang med å lese. Det ble mange fine kvelder der jeg satt i min stue med et glass vin eller to, leste, og beveget meg inn i grekernes mytiske verden. Jeg opplevde "Illiaden" som bra, men især ble jeg grepet av "Odysseen". Under lesingen av "Odysseen" dannet jeg meg forestillinger om dødsriket Hades, nymfen Kalypso, trollkvinnen Kirke, gudene Athene, Hermes og Poseidon, kyklopen Polyfemos, monstrene Skylla og Kharybdis, de kannibalske laistrygonerne... Min fantasi ble sterkt stimulert under lesingen, og det opplevde jeg som berikende.

Ett par år senere skulle jeg så komme over en roman som ga anstøt til videre refleksjon over fantasien. Romanen var "Dr. Faustus" av Thomas Mann...

Jeg kom over "Dr. Faustus" på slump i bokhandelen Akademika på Blindern. Thomas Mann, hans liv og diktning, visste jeg noe om fra før, så jeg tok opp "Dr. Faustus" og leste vaskeseddelen på baksiden av boka. Der leste jeg at romanen omhandler en kunstners liv og tragedie. Komponisten Adrian Leverkühn slutter pakt med Djevelen for at hans geni skal bli forløst. I skildringen av Adrians tragedie er "Dr. Faustus" en analyse av geniets utvikling mot vanvidd, samtidig er romanen en beretning om Tysklands storhetstid og fremveksten av nasjonalsosialismen.

Jeg kjøpte romanen og dro hjem. I de følgende to ukene leste jeg "Dr. Faustus" og romanen slo meg som en slegge. Aldri før hadde jeg lest en roman som grep meg så sterkt. Jeg opplevde at min fantasi ble meget sterkt stimulert av romanen. "Dr. Faustus" er både velskrevet og estetisk nytelse, men det var først og fremst romanens tema som grep meg dengang. Jeg leste "Dr. Faustus" på den tida da jeg var sterkt opptatt av kunst og fantasien, samt at jeg reflekterte mye rundt eksistensielle spørsmål. Det gjorde at tankeprosesser ble utløst, og de skulle komme til å vare i flere år.

Jeg opplevde "Dr. Faustus" som en nøkkel til å forstå kunstens og fantasiens vesen, og på bakgrunn av romanen så jeg Bibelen i et nytt perspektiv. I stor grad fungerte "Dr. Faustus" som en katalysator fordi jeg opplevde at min forståelse av fantasien, kunst og Bibelen ble sterkt endret. Det er ikke ueffent å si at romanen virket psykedelisk og imaginativ på meg.

I kjølvannet av "Dr. Faustus", og virkningen romanen hadde på meg, var jeg ivrig etter å diskutere fantasien og eksistensielle spørsmål med andre mennesker. Jeg oppsøkte blant annet menigheten til Oslo Domkirke for å se om det var mulig å få til fruktbare diskusjoner om fantasien i det miljøet.

Jeg deltok på flere seminarer som omhandlet Europas åndshistorie, men opplevde at det var lite grobunn for frie og åpne diskusjoner om fantasien. På meg virket det som om fantasien var et ikke-tema på de seminarene der jeg deltok. Og det undret meg endel da etablerte kunstnere deltok på flere av seminarene.

Jeg husker spesielt godt ett av seminarene der en kunstner sa noe om hvordan hun brukte farger i sine malerier. Hun sa at hun ikke brukte farger som pynt, men at de skulle ha en funksjon ut over det. Jeg svarte henne med å si at Paul McCartney skildrer hvordan han opplever at farger påvirker hans sinn i låta "Fixing a Hole". De andre kikket på meg og jeg siterte strofen i låta: "I´m painting my room in the colorful way, and when my mind is wandering there I will go..."

Hun nikket og sa at det var en meget god beskrivelse av hvordan farger kan påvirke og stimulere sinnet. De andre samtykket, men noen videre diskusjon ble det dessverre ikke. Jeg gikk derfor noe skuffet hjem, grublet på hvorfor det var så vanskelig å få til gode og fruktbare diskusjoner om fantasien i Domkirkens menighet.

Når jeg ser tilbake på dette nå, alt jeg leste og alt jeg tenkte, min sterke interesse for fantasien og kunst, slår det meg at Paul McCarteny sier det samme i "Fixing a Hole" som flyprodusenten Boeing gjorde i sitt reklameinnslag, bare at Paul bruker andre ord. Paul sier noe om at farger påvirker ham mentalt, og det gjør at han legger ut på en (uendelig) reise i sitt sinn. Etter min oppfatning var det også poenget i reklameinnslaget til Boeing...

"The final frontier is not outer space, it is the human imagination."

 

 

Nettsider:

 

Psychedelic Artists:

http://www.psychedelicartists.org

 

Art of Imagination:

http://artofimagination.org