Skjønnhet

Skjønnhet er noe av det viktigste for oss mennesker for at vi skal kunne oppleve at livet er godt. Den russiske dikteren Fjodor Dostojevskij hevder i sin roman "De bestatte" at det er skjønnheten som gir livet mening, og at mennesket ikke kan leve uten mening. Jeg er langt på vei enig med ham. Vi finner skjønnhet i naturen, som vi også finner det i mennesket. Videre finner vi skjønnhet i de ulike kunstarter. Idealet om skjønnhet har endret seg opp igjennom historien, og det er vesentlig kristendommen som har forårsaket at vi oppfatter at skjønnhet befinner seg på det indre plan, mer enn det ytre plan.

 

 

 

"Everything has beauty, but not everyone sees it."

 

- Confucius

 

 

"Å! Hun er så pen!" utbrøt Ivar mens han fulgte fascinert med på TV programmet som vi så på. Det var en vinterkveld der jeg var på en hjemme alene fest sammen med noen av mine venner. Jeg var 15 år gammel dengang og gikk i åttende klasse på Hokksund Ungdomsskole. Ett par uker før festen var jeg blitt sammen med ei nydelig jente. Hun var så nydelig at jeg knapt kunne tro at jeg hadde fått henne, men det hadde jeg altså. På festen var TV´en blitt satt på og programmet viste en konsert der blant annet ABBA opptrådte. Det var Agnetha Fältskog - ei av ABBA jentene - som fikk Ivar til å komme med sitt utbrudd.

Hun jeg var blitt sammen med ble med meg på festen. På festen klinte vi innimellom og jeg var ikke så rent lite stolt over at hun var min. Å ha ei pen kjæreste betydde svært mye for oss gutta dengang. Det ga høy status i gjengen som blant de øvrige gutta på skolen. Min kjæreste hadde langt svart hår, meget vakre øyne, var litt lavere enn jeg, slank og velskapt. Og hun nølte ikke med å kline, noe mange andre jenter på samme alder gjorde. Så for meg var det to fluer i en smekk, både det at hun var veldig pen og at hun torde å kline.

Vi var sammen bare noen uker før hun fant en annen gutt. Han var eldre og langt sterkere enn jeg, så jeg torde ikke sloss for henne. Det var et veldig tap da hun slo opp og jeg tok det tungt. Ennå i dag tenker jeg på henne. De ukene vi var sammen står for meg som ett av de fineste minnene jeg har fra ungdomstida. Hun kom ofte over til der jeg bodde hos min mor og vi satt på mitt gutteværelse og klinte. Jeg var også flere ganger hos henne der vi satt på hennes rom og klinte.

Ung som jeg var dengang hadde jeg selvsagt et umodent og enkelt syn på hva det vil si å være pen. Utseendet betydde så og si alt for meg, og jeg hadde ikke begrep om annet om hva skjønnhet ér. Det var først da jeg var kommet i 20-årene at jeg fikk et mer modent syn på hva det vil si å være pen. Jeg hadde hatt noen kjærester, alle med hvert sitt utseende og tiltrekning. Den viktigste kjæresten jeg hadde da jeg var i begynnelsen av 20-årene var ei jente fra Drammen. Hun var normalt pen men hadde en personlighet som slo meg. Vi var sammen omtrent ett års tid før jeg slo opp for å dra til Nord-Trøndelag og gå på Sund Folkehøgskole.

Hun var tre år eldre enn jeg, hadde fullført høgskoleutdannelse og var leder for en liten bedrift i Drammen. Jeg jobba på AASS Bryggeri og hadde ikke særlige planer om min fremtid. Vi møttes på et diskotek i Drammen en lørdagskveld og jeg ble med henne hjem som en one night stand. Dagen etter gikk vi på Peppes Pizza og det ble starten på vårt forhold. Hun hadde vært sammen med noen gutter der alle var eldre enn henne, så jeg var den første hun ble sammen med som var yngre. Det sier seg selv at balansen mellom oss var skjev. Hun var langt mer moden og reflektert enn jeg, og hun visste mer enn jeg om hva hun ville. Det var derfor hennes modenhet som gjorde at jeg likte henne så godt, i mindre grad hennes fysiske utseende. Hun var skjønn, men hennes skjønnhet lå på det indre plan.

Det å være sammen med henne ga meg svært mye. Gjennom samtaler vi hadde fikk hun meg til å tenke over hva jeg ville med min fremtid. Hun sa rett ut at om jeg ville fortsette å være sammen med henne måtte jeg ta meg sammen og finne på noe bedre enn bare henge sammen med gjengen og drikke meg full i helgene. Det hadde hun helt rett i, og det at hun i det hele tatt vurderte et langvarig forhold med meg, tross at jeg bare soste rundt, traff en nerve i meg. Vi var sammen dette året og det ble noen konflikter mellom oss fordi hun mente at jeg rotet bort min fremtid. I ettertid ser jeg at hun fikk meg inn på et meget bra spor. Hun fikk meg til å tenke over hva jeg ville med min fremtid, og hun var den vesentlige årsaken til at jeg bestemte meg for å gå ett år på Sund Folkehøgskole.

Noen år senere da jeg hadde begynt på Blindern skulle mitt syn på hva skjønnhet er utvikles videre. Jeg var selvsagt opptatt av studinene og mange av de fascinerte meg. Noen av de var vakre, andre hadde et mer normalt utseende.  De første årene på Blindern var jeg sammen med to studiner, begge kortvarige forhold. De to studinene jeg var sammen med var både beleste og kunnskapsrike, og det fascinerte meg veldig. De var begge normalt pene, men det var først og fremst deres intellekt som fascinerte meg. De var både intelligente og artikulerte, noe jeg ble sterkt grepet av.

Så ble jeg innlagt til psykiatrisk behandling. Årene jeg var i psykiatrien skulle videreutvikle mitt syn på hva skjønnhet er. Jeg ble kjent med flere jenter på institusjonene der jeg var innlagt, samt på ettervernshjemmene der jeg bodde. Alle jentene jeg ble kjent med sleit tungt, og to av dem tok livet sitt. Det å bli kjent med disse jentene åpnet mine øyne for at menneskelig skjønnhet ikke ligger på det ytre plan, men på det indre sjelelige plan, og jeg lærte å bli glad i dem på det grunnlaget. Jeg tror at om jeg ikke hadde blitt kjent med disse jentene ville jeg ha mistet noe vesentlig. Det jeg ville ha mistet er innsikt i at et menneske er vakkert ikke på grunn av utseende eller ytre tiltrekning, heller ikke på grunn av modenhet eller intellektet, men på grunn av sjelen.

Noen år senere ble jeg sammen med ei jente som skulle få overordentlig stor betydning for meg. Vi var sammen i tre år, og forholdet til henne står for meg som noe av det fineste jeg har opplevd i mitt liv. Selv om forholdet nå er slutt er vi fortsatt gode venner. Vi ble kjent med hverandre på Twitter og jeg ble veldig glad i henne. Hun er det skjønneste mennesket jeg noengang er blitt kjent med. Jeg har aldri tidligere møtt et menneske som har grepet meg så veldig. Hun er meget vakker, men hennes skjønnhet ligger på det sjelelige plan. Hennes navn er Paula Robles Nettel.

Årene jeg var sammen med Paula lærte meg svært mye. Selvsagt kranglet vi innimellom, men det var konstruktive krangler. For hver krangel vi hadde kom vi et stykke videre. Paula har en unik evne til å lytte, noe jeg dessverre ikke har. Videre er hun det mest lojale og uselviske menneske jeg noengang har møtt. Hun stiller opp for sine venner i tykt og tynt, og jeg har lært at jeg kan stole på henne i alt. Hun er forførende og sensuell som få, noe jeg likte veldig godt da vi var sammen. Og joda, selvsagt har hun sine irriterende sider, men det er småtterier sett mot alle hennes sterke sider. Vi er altså ennå gode venner, og venneskapet med henne er en av de viktigste plattformene jeg bygger mitt liv på i dag.

 

 

 

She Walks In Beauty

 

She walks in Beauty, like the night
Of cloudless climes and starry skies;
And all that's best of dark and bright
Meet in her aspect and her eyes:
Thus mellowed to that tender light
Which Heaven to gaudy day denies.

One shade the more, one ray the less,
Had half impaired the nameless grace
Which waves in every raven tress,
Or softly lightens o'er her face;
Where thoughts serenely sweet express,
How pure, how dear their dwelling-place.

And on that cheek, and o'er that brow,
So soft, so calm, yet eloquent,
The smiles that win, the tints that glow,
But tell of days in goodness spent,
A mind at peace with all below,
A heart whose love is innocent!

 

- Lord Byron

 

 

 

Nettsider:

 

"The Ugly Truth" (anmeldelse av Umberto Ecos bok "On Beauty" i avisen The Guardian):

https://www.theguardian.com/books/2005/jan/29/history.highereducation

 

"The European Ideal Beauty" (The Art History Archive - European Art):

http://www.arthistoryarchive.com/arthistory/european/European-Ideal-Beauty-of-the-Human-Body-in-Art.html

 

"Gud lige i synet" (anmeldelse av Dorte Jørgensens bok "Skønhedens metamorfose - De æstetiske ideers historie" i avisen Information):

https://www.information.dk/2001/08/gud-lige-synet