Piker, vin og sang...

Mata Hari (1876 - 1917). Hennes opprinnelige navn var Margaretha Geertruida Zelle. Hun var sirkusartist, eksotisk danser, nakenmodell for kunstnere, stripperske, kurtisane, samt femme fatale. Pleide omgang med mange høytstående offiserer og politikere fra begge sider under den første verdenskrig. Ble av franske myndigheter anklaget for å være spion for tysk etterretningsvesen, og henrettet ved skyting 15. oktober 1917. For ettertiden er Mata Hari blitt et symbol på sterk og frigjort kvinne som ikke danset etter menns pipe, men levde nøyaktig som hun selv ønsket. Dette gjorde henne selvsagt farlig i mange menns øyne dengang.

 

 

 

"There are no good girls gone wrong - just bad girls found out."

 

- Mae West

 

 

Jeg har alltid hatt sansen for jenter som er rå og utfordrende, uskyldige og veloppdragne jenter har aldri interessert meg. I ungdomstida brukte vi i guttegjengen betegnelsen "bad girls" om de jentene som vi mente var spesielt tiltrekkende. En "bad girl" var alt annet enn uskyldig og veloppdragen, men tøff og rampete. Det var de jentene som kledde seg i jeans og lær, brukte makeup og parfyme, lytta til rock n´ roll, røkte sigaretter, drakk øl, og ikke gikk av veien for tungekyss med mer.

Jeg hadde det klart for meg da at skulle jeg bli sammen med ei jente, så måtte det være en "bad girl"...

Det var da jeg gikk på ungdomsskolen at jeg begynte å interessere meg for jenter. Da var jeg iferd med å bli kjønnsmoden, så det var naturlig. Jeg husker godt den første jenta jeg forelska meg i da jeg gikk i syvende klasse. Hun vanka på ungdomsklubben i bygda som jeg også jeg vanka på. Hun var den peneste jenta jeg noengang hadde sett, og hun var både rå og utfordrende slik at jeg ønsket å være sammen med henne.

Jeg prøvde meg og fikk draget, og vi "rotet" (kysset og klinte og sånn), men jeg mistet henne etter en kort stund til en annen gutt. Han var ett par år eldre enn meg og gikk for å være meget sterk, så jeg turte ikke å by ham opp til slåsskamp for hennes skyld. At jeg mistet henne opplevde jeg selvsagt som kjipt, men sånt skjer jo ofte i den alderen. Siden skulle det bli flere jenter jeg kom til å forelske meg i, mange flere...

Å være sammen med en "bad girl" innebar at man fikk status i guttegjengen. Etter det jeg husker ønsket samtlige av gutta i gjengen å være sammen med ei slik jente, og praten mellom oss gikk stadig om jenter. Vi kikka på jentene og drømte om dem. Når vi prata om jenter brukte vi ofte uttrykk som: "Fy faen! Hun er rå!", eller "Dæven! For et støkke!", eller "Hun er jævla pen!"

Det var altså utseendet og tiltrekningen som betydde mest, men det betydde ikke alt. For oss gutta dengang måtte ei jente selvsagt være pen, men hun måtte også ha andre egenskaper for at vi skulle fatte interesse. Vi likte altså jenter som var rå og utfordrende, jenter like rampete som oss. Pene og uskyldige jenter interesserte oss ikke. En av gutta i gjengen var sammen med en slik "bad girl", og vi andre var selvsagt grønne av misunnelse. Hun var litt av et drag, og han fikk selvsagt meget høy status fordi han var sammen med henne.

Da jeg gikk på videregående hadde jeg i tur og orden flere jenter i kikkerten, men det var først i tredje klasse at jeg ble sammen med ei jente "på ordentlig". Hun var meget pen og litt tøff, men ikke en "bad girl", til det var hun for skikkelig. Jeg husker ennå hennes lange blonde hår, som jeg likte veldig godt. Hun var den første jeg hadde sex med, og jeg var veldig nervøs og usikker. Hun hadde hatt sex flere ganger og var følgelig langt mer sikker enn jeg. Det sies at man aldri glemmer første gangen man har sex, og for mitt vedkommende er det korrekt. Jeg var både spent og ivrig første gangen, gjorde alle de klassiske nybegynnerfeilene, og det ble deretter.

Sommeren jeg var ferdig med videregående dro jeg og en kamerat til København med danskebåten. På turen møtte jeg ei jente som fikk meg til å sveve i en slags rus lenge etterpå. Hun var den aller peneste jenta jeg noengang hadde sett, og jeg fikk kontakt med henne. Vi møttes på danskebåten og hadde flere kvelder sammen etterpå før jeg skulle i militæret. Til meg fortalte hun at hun var fotomodell, og jeg fikk se endel av bildene der hun poserte. Fordi hun var såpass pen og attraktiv mistet jeg bakkekontakten, men hun var ingen "bad girl".

Jeg ble aldri sammen med henne, men jeg tror hun må ha vurdert meg fordi det var hun som tok initiativet til at vi skulle treffes (de helgene jeg var i Oslo før jeg skulle i militæret). Det første halve året jeg var i militæret skrev vi lange brev til hverandre. Jeg hadde fått et bilde av henne som jeg hengte opp over sengen på rommet i kaserna. De andre gutta måpte da de så bildet, og jeg var aldri så lite stolt. Så kom det et brev der hun fortalte at hun var blitt sammen med en fyr, og dermed tok også kontakten slutt.

Da jeg etter noen uker hadde kommet meg over tapet fikk jeg den første av mine tre kjærester mens jeg var i militæret. Jeg møtte henne på nyttårsaften (om dette, klikk på "I kongens klær" ved menyvalget "Militæret") og vi var sammen noen uker. Etter henne møtte jeg ei ny jente, og vi var sammen frem til sommeren. Før jeg ble sammen med jentene gjorde jeg det klart at jeg var soldat, at vi kunne ha det gøy inntil jeg skulle dimitere, men så var det også over. Det syntes jeg var fair for jeg lurte ingen. Men hun jeg var sammen med frem til sommeren forelsket seg, og da jeg skjønte det gjorde jeg det slutt med en gang.

Etter henne ble jeg sammen med den tredje jenta. Hun var i slutten av tyveårene og meget attraktiv. På mange måter var hun en "bad girl". For meg var det meget fett å være sammen med henne, både på grunn av hennes (seksuelle) erfaring og modenhet, men også fordi hun tok meg mye ut på byen i Bodø. Som soldat hadde jeg ikke allverdens med penger, så jeg syntes det var stas at hun tok meg med på restauranter, barer, kino, diskoteker, og spanderte på meg. Siste kvelden jeg var hos henne (rett før jeg skulle dimitere) spurte hun: "Da ser jeg deg ikke noe mer, da?" "Nei, du gjør ikke det," svarte jeg, omfavnet henne og gikk. Jeg har i ettertid angret endel på at jeg ga henne dette svaret, fordi det var tydelig at hun ville vi skulle holde kontakten.

Da jeg var kommet hjem igjen fikk jeg jobb på AASS Bryggeri, og det tok det ikke lang tid før jeg ble sammen med ei jente. Forholdet med henne regner jeg som det første egentlige forholdet jeg har hatt. Hun var tre år eldre enn jeg og følgelig langt mer moden og reflektert enn det jeg var. Hennes sosiale nettverk var omfattende, så ved henne ble jeg introdusert for mange folk. Hun hadde fullført høgskoleutdanning, hadde en bra jobb som leder i en liten bedrift i Drammen, var sterk og målbevisst, hadde konkrete planer om å ta en lengre reise til Østen, samt reise jorda rundt ett år (hvilket hun også gjorde).

Jeg lærte mye av det å være sammen med henne, og hun ga meg mange viktige impulser. Det var litt frem og tilbake mellom oss to, og den neste sommeren gjorde jeg det slutt fordi hun hadde rotet med en annen fyr. Jeg hadde allerede fått opptak på Sund Folkehøgskole, gledet meg til å komme meg vekk fra hjembygda, møte nye mennesker og få nye impulser.

På Sund Folkehøgskole fikk jeg en kjæreste. Hun var skolens eldste og peneste jente. Fin å være sammen med, men ingen "bad girl" i mine øyne. Jeg syntes hun var for veloppdragen, såpass veloppdragen at det til slutt gikk meg på nervene. Vi var sammen dette året, og hadde kontakt en stund etterpå før vi gikk hvert til vårt. I åra som fulgte hadde jeg noen jobber, bla. som pleiervikar på sykehjem og lærervikar på en ungdomsskole, før jeg begynte på universitetet.

Og da jeg begynte på universitetet var som en åpenbaring når det gjaldt jenter...

Jentene jeg møtte på universitetet var meget spennende i mine øyne. Dette var jenter som både var attraktive og intelligente, men også utfordrende og rå. Altså "bad girls". Det var på denne tida at jeg begynte å danne meg begrep om "femme fatale", et begrep som har fulgt meg siden. Jeg opplevde de jentene jeg møtte på universitetet som sensuelt attraktive på grunn av utstrålingen de hadde. De virket sterke og selvbevisste, var veltalende og kunnskapsrike, og lot seg ikke kimse av. Disse jentene fascinerte meg veldig. men det ble slik at jeg kun var sammen med noen få.

Den tida jeg var student ble jeg innlagt til psykiatrisk behandlig etter en psykose (om dette, klikk på "Sykdom og arbeid" ved menyvalget "Arbeid"). Det sier seg selv at når man sliter med ettervirkningene av psykose, samt tung depresjon, er jenter utelukket. I åra som fulgte var jeg derfor mye ensom, og det opplvde jeg som meget smertefullt. Jeg vanka sammen med ulike folk og opplevde mye bra, men følte meg likevel ensom i perioder.

Det skulle gå mange år før jeg påny ble sammen med ei jente.

Jeg møtte ei fantastisk jente for noen år tilbake, og da jeg ble sammen med henne var det som en forløsning. Hun fanget min interesse og vi ble sammen. Forholdet med henne er noe av det fineste jeg har opplevd i mitt liv. Hun ga meg tre meget fine og rike år, og jeg vil alltid være glad i henne. Nå er forholdet dessverre slutt, men vi holder kontakten som gode venner.

Hva som skjer videre fremover vet jeg selvsagt ikke nå, men jeg vet at jeg fortsatt liker "bad girls"...

 

 

 

Flesh and Blood

My friend's flesh and blood
She lies overtime
You'd nail her if you could
But she says
Love me for my mind
In my time
I'm not that kind

My friend's flesh and blood
Night size - perfect ten
So rude - she's no good
But as she says
It pays to win
Play to win
She plays to win

My friend's flesh and blood
Street wise for her time
You'd nail her if you could
But she says
Love me for my mind
In my time

- Richards/Hardy

 

 

 

Nettside:

 

"Becoming a Woman: Simone de Beauvoir on Female Embodiment" (Philosophy Now - a magazine of ideas):

https://philosophynow.org/issues/69/Becoming_A_Woman_Simone_de_Beauvoir_on_Female_Embodiment