"Olé! Olé! Samba´n er løs...!" (første del)

Karneval i Venezia - berømt og høyt ansett for sine flotte kostymer og masker (bildet tatt 2010). Karneval har sin opprinnelse i den katolske kirkens feiring av livet. Akkurat når karneval oppstod i Europas historie er uvisst, men røttene går helt tilbake til antikkens Hellas og Romerriket. Karneval finner ofte sted før jul og/eller påske i en rekke land og kulturer verden over, og er blitt en institusjon i byer som Venezia og Rio de Janeiro. I Norge hadde vi karneval på 80-tallet i flere av våre byer, men på grunn av overdreven fyll og bråk ble det stoppet av myndighetene.

 

 

 

"Everything being a constant carnival, there is no carnival left."

 

- Victor Hugo

 

 

"Har du alt klart, Morten?" Geir stod i døra og viftet med bilnøklene. Jeg kom opp trappa bærende på en pose med kostyme, sminkesaker, toalettaske og kassetter med musikk. "Nesten," svarte jeg, "Må bare kopiere Fugazi ferdig på kassetten." "Lenge igjen til den er ferdig kopiert?" spurte Geir utålmodig. "Siste låta nå, bare en liten stund til så er den klar," svarte jeg. "Ja, vi må ha med oss kassetten slik at vi kan spille Fugazi mens vi kjører til Oslo," svarte Geir, "Et rått album. Jeg hørte det hos Trygve for ett par uker siden, noe av det beste jeg har hørt på lenge."

Jeg gikk ned på mitt gutteværelse igjen. Fugazi var nå ferdig kopiert. Jeg tok kassetten ut av spilleren, la den i jakkelomma, slo av stereoanlegget og gikk opp til Geir igjen. "Nå er jeg klar," sa jeg. Geir smilte fornøyd: "Ok! Da er det rett inn til Oslo!" Jeg sa hade til min mor og ga henne en klem, så gikk jeg ut til bilen sammen med Geir. I bilen satt Harald og Tom og ventet. De hadde hver sin øl og gliste da de så oss. Jeg satte meg inn i forsetet. Siden det var jeg som skulle styre musikken var det min plass.

"Der er jo gutta!" utbrøt Harald og Tom da Geir og jeg satte oss inn, "Nå skal vi ha det gøy! Hele helga!" "Jepp!" svarte Geir og startet bilen. "Sett på noe bra musikk, Morten!" sa Tom da vi kjørte ut på veien, "Vi må fyre opp underveis." Jeg puttet kassetten med Fugazi i bilstereoen, trykket på play og første låta på albumet Assassing flommet ut av høytalerne. "Marillion er solide saker!" stemte Geir, Harald og Tom i. "Her har du en øl, Morten!" sa Tom og rakte meg ei flaske. Jeg tok imot ølen, åpnet flaska, tok en slurk og følte meg meget bra.

Vi suste inn mot Oslo denne fredags ettermiddagen. Lufta var meget varm, og sola skinte fra knall blå himmel. Da vi var kommet frem parkerte vi bilen og gikk ut, tok med oss posene med tingene våres og gikk opp til rekkehuset der vi skulle være denne helga. I døra stod Knut og tok imot oss. "Heisann, gutter! Velkommen!" sa han og vi ga hverandre klemmer. Vi fikk av oss jakkene og skoene i gangen og gikk så inn i huset. I stua satt Kristoffer og Jon og prata. De reiste seg og hilste på oss med brede glis. Nå var vi alle samlet og klare for helga som lå foran oss.

Vi slo oss ned i stua, øl ble åpnet og vi skålte. Jeg rulla meg en rullings og fyrte opp. På anlegget spilte det fete albumet Let It Bleed med The Stones. Vi prata om hvordan vi ville bruke kvelden og hvor i byen vi skulle begynne. Da vi hadde prata ferdig gikk vi igang med å kle oss ut. Jeg gikk ut på badet og farget håret sort, da det var gjort la jeg hvit teatersminke på ansiktet, så farget jeg øyenbrynene sorte med en liten stift, til slutt malte jeg leppene med sort leppestift. Da jeg var ferdig tok jeg på meg en sort kostymedrakt med hette, så gikk jeg ut i stua.

"Dæven!" utbrøt Harald, Tom og Kristoffer som satt der ferdig utkledde, "Du ser jammen kul ut!" Jeg satte meg i sofaen og åpnet en øl. Vi skålte og drakk. Etter en liten stund kom Geir, Knut og Jon ut i stua, ferdig sminka og kledd i kostymer. Etter at vi hadde prata en liten stund dro vi ned til byen med T-banen. Vi gikk av på Jernbanetorget stasjon og kom ut på gata. Gata var full av folk som hadde kledd seg ut. Heftige sambarytmer dundret fra svære høytalere som var plassert midt på Jernbanetorget. Folk danset overalt og vibbene var meget gode.

Kvelden var i emning og vi begynte å vandre oppover Karl Johan, følte byens puls og gledet oss til kvelden. Vi hadde tatt med oss ei pose med to flasker hvitvin som vi bar på omgang. Da vi kom til Spikersuppa satte vi oss ved fontenen, åpna ei vinflaske og delte den mellom oss. Det var tett med folk og et øredøvende liv. Sambarytmer dundret løs fra digre høytalere ved Wergelandstatuen og mange danset foran statuen. Vi drakk av vinen og hadde det fint. Overalt krydde det av pene jenter, og vi var selvsagt på jakt.

Da vinflaskene var tømt gikk vi videre. Vi vandret gatelangs, stoppet flere ganger underveis og prata med folk vi møtte, flørtet med jenter og danset sammen med noen av dem. Alle vi møtte var i meget lystig humør, noe vi også var. Tida fløy avgårde og snart var det blitt kveld. Vi vandret gatelangs og havna til slutt på en klubb. Klubben var fullpakka med folk i ulike kostymer. Siden det var mange jenter der bestemte vi oss for å bli.

Jeg gikk bort til baren sammen med Harald og kjøpte en øl. Mens vi stod der kom to jenter bort og stilte seg opp i køen. De skulle også ha drikke. "Hei!" sa den ene av jentene til meg og smilte, "Unnskyld!" Jeg vek plassen slik at hun kunne komme helt frem til bardisken. Da hun hadde fått ølen snudde hun seg mot meg: "Takk for at du ga meg plass!" sa hun og smilte igjen. "Skulle bare mangle!" svarte jeg, "Skål, forresten!" Vi skålte og drakk.

"Hva heter du?" spurte hun. "Morten," svarte jeg, "Og du?" "Jeg heter Anne," svarte hun og rakte meg hånden. Jeg så at Harald stod og prata med hennes venninne og lurte på om vi var iferd med å få napp. Anne og jeg vekslet noen ord, så sa hun: "Vi er en gjeng med venninner. Vi sitter ved det bordet der borte." Hun pekte med hånden mot et bord i det ene hjørnet av lokalet. "Vi er også en gjeng," svarte jeg, "Vi har faktisk bordet ved siden av dere." "Så bra!" svarte hun. "Vi kunne slå oss sammen," sa jeg og ventet spent på hennes svar. Jeg hadde kastet loddet. Det var nå eller aldri.

"Det ville vært fint, men jeg må spørre de andre først om det er greit for dem," svarte hun. "Selvsagt!" svarte jeg. Anne tok med seg sin venninne og de gikk bort til bordet der de andre jentene satt. Jeg ventet utålmodig på at Anne skulle komme tilbake. "Det er greit for de andre, dere kan slå dere sammen med oss," sa Anne da hun kom tilbake. Jeg var lettet. Nå ville det bli enda mer gøy. Harald og jeg gikk bort til de andre av gutta og sa at vi kunne slå oss sammen med jentene ved bordet ved siden av. De gliste alle bredt og reiste seg. Vi dro bordet vårt bort til jentenes bord, satte oss ned og hilste på dem.

Jeg hadde satt meg ved siden av Anne og vi prata sammen. Hun var ei nydelig jente, høy og slank, hadde langt blondt hår og blå øyne, utkledd og sminket som en katt. Og hun var alle tiders å prate med. Vi prata om mye og det begynte etterhvert å bli intimt mellom oss. Hun la hånden på meg og sa: "Vi skal også ut i morgen, alle vi som sitter her. Og dere?" Jeg stumpet rullingsen i askebegeret og svarte: "Det skal vi også." "Så bra! Kanskje vi møtes i morgen," sa hun. Jeg tok dette som et signal og spurte om et kyss. Hun så forskende på meg og svarte med å spørre: "Kan jeg stole på deg, da? Du virker alright, men jeg kysser ikke hvem som helst." "Du behøver ikke kysse meg om du er i tvil, men du kan stole på meg," svarte jeg. Hun smilte og bøyde seg frem. Så kysset hun meg på kinnet. "Du får dette nå," sa hun, "Kanskje mer siden, hvis jeg føler for det." Jeg gliste og svarte at det holdt i lange baner. Det var selvsagt blank løgn. Egentlig hadde jeg håpet på et tungekyss. Men alt til sin tid, og jeg følte at noe var på gang mellom oss.

Da klubben skulle stenge gikk vi alle ut på gata. Det var iferd med å lysne av morgen. Vi gikk sammen bort til drosjeholdeplassen som lå et steinkast unna, leende og støyende, opprømte og glade som vi var. Mens vi ventet på drosje prata vi sammen. Knut fortalte jentene at vi skulle ha vorspiel hos ham på ettermiddagen i morgen og spurte om de ville være med. Jentene svarte at det hørtes gøy ut, men at de måtte tenke på det litt først. Etter å ha prata videre om dette en liten stund ga Knut den ene av jentene sitt telefonnummer og sa at hun kunne ringe ham. "Hvis dere vil komme skal vi ordne med pizza, snacks og øl," sa han. "Høres veldig bra ut," svarte jentene. Hun som hadde fått telefonnummeret av Knut sa: "Jeg ringer når vi har stått opp og fått pratet sammen." "Fint! Vi gleder oss til å høre fra dere!" svarte Knut. Jeg og de andre gutta samtykket.

Drosje kom og fire av jentene satte seg inn. Enda en drosje kom og resten av jentene satte seg inn. Da Anne skulle sette seg inn snudde hun seg mot meg, bøyde hodet sitt mot mitt og ga meg et lett kyss på munnen. "Jeg liker deg," sa hun, "Du får dette nå, kanskje mer siden. Og kanskje vi sees i morgen." Jeg smilte mot henne og svarte: "Det ville vært alle tiders! Håper du får sovet bra og at vi sees igjen i morgen." "Takk!" svarte hun smilende og satte seg inn i den ventende bilen.

Drosjen kjørte avgårde og vi gutta stod igjen. "Dæsken!" sa Kristoffer, "Håper virkelig de kommer i morgen. Og om de ikke kommer på vorspielet at vi får møte dem på byen." Vi andre nikket og ga uttrykk for det samme. "Veldig fine jenter," sa Jon, "Det er ikke noe tull med dem. De virker tvers igjennom stødige." Etter noen minutter kom to drosjer i rask rekkefølge. Vi satte oss inn i bilene og de kjørte oss til der Knut bodde.

Da vi var kommet inn i huset slo vi oss ned i stua. "Sett noe bra musikk!" sa Geir. Knut gikk bort til stereoanlegget. "Hva vil dere at jeg skal sette på?" spurte Knut oss mens han bladde i platesamlingen. "Morten har Fugazi på kassett. Gjennomført rått album! Sett på det!" svarte Tom. Jeg gikk bort til Knut og ga ham kassetten. Han kikket på den og sa: "Marillion? Ikke værst!" Så puttet han kassetten inn i spilleren og musikken fløt ut fra høytalerne. Vi satt der i stua og prata om jentene mens vi drakk øl og røyka rullings. Da albumet hadde spilt ferdig var vi blitt så trøtte at vi ville legge oss.

"I morgen må vi se en bra film sammen, før vi går igang med vorspielet," sa Knut. "Hvilken film hadde du tenkt deg?" spurte Kristoffer. "Jeg tenkte på Chinatown av Roman Polanski. Jeg har sett filmen og den er knallbra. Den er med Jack Nicholson og Faye Dunaway i hovedrollene. En meget bra film noir. Jeg ser den gjerne om igjen," svarte Knut. "Ok," sa Kristoffer, "Da ser vi Chinatown i morgen." Vi andre nikket og sa at vi også ville se den.

På veien mot badet sa Harald til meg: "Og du var altså Mefisto i kveld. Det skal du også være i morgen?" "Jepp!" svarte jeg. "Hvor har du Mefisto fra?" spurte han. "Noe med en tysk legende," svarte jeg, "Gamle greier, men det virker fett." "Tysk legende?" spurte han. "Ja, flere hundre år gammel, visstnok. Den handler om en mann som selger sin sjel til djevelen," svarte jeg. "Jøss!" utbrøt Harald forundret, "Du må fortelle meg mer om dette i morgen." "Klart det!" sa jeg.

Jeg gikk ut på badet og vasket av meg sminken. Da det var gjort gikk jeg opp trappa til rommet jeg var blitt tildelt av Knut. Jeg lukket døra stille etter meg og kledde av meg kostymet, så la meg ned på senga. Jeg slukket sengelampen og lå der i mørket og tenkte på Anne. Det var som om jeg kunne se hennes ansikt for meg, som om jeg kunne føle hennes pust mot mitt kinn. Det føltes meget bra. Og jeg ba en stille bønn om at jeg ville få treffe henne igjen. Etter en liten stund sovnet jeg, trøtt som jeg var.

Neste dag spiste vi sen frokost sammen. Mens vi satt på kjøkkenet og spiste ringte telefonen. Det ble musestille mellom oss. Knut reiste seg og gikk ut i stua for å ta telefonen. Vi ventet spent og lytta intenst, prøvde å få med oss hva han sa. Den korte tida som gikk mens han prata i telefonen virket som en evighet. Da han endelig kom tilbake hadde han et bredt glis om munnen. "Bankers!" sa han og satte seg, "Jentene kommer! De vil være her sånn ved seks-tida." Vi brølte et høyt seiersbrøl og dultet hverandre i skuldrene.

Nå var alt i emning... 

 

 

Nettsider:

 

Marillion Fugazi (AllMusic):

http://www.allmusic.com/album/fugazi-mw0000194759 

 

Mephistopheles (Faust - offisiell nettside):

http://www.faust.com/legend/mephistopheles/ 

 

"Nytt karneval forsøk i byen" (Aftenposten - OsloBy):

http://www.osloby.no/oslopuls/kunst_og_scene/Nytt-karneval-forsok-i-byen-7476429.html

 

 

 

"Olé! Olé! Samba´n er løs...!" (andre del)

 

 

 

"Tomorrow, when the masks shall fall that dizen nature´s carnival, the pure shall see, by their own will, which owerflowing love shall fill."

 

- Ralph Waldo Emerson

 

 

"Vi må rydde huset, støvsuge og vaske det som trengs," sa Knut, "Jentene kommer jo i ettermiddag, og da kan vi ikke ha det såpass rotete her. Sånt liker bare ikke jenter." "Nå med en gang?" spurte Jon, "Kan vi ikke slappe av litt først? Vi behøver vel ikke å stresse?" "Best å få det unnagjort nå," sa Kristoffer. "Enig!" la Tom til, "Vi skulle jo også se film? Hvis vi rydder nå har vi tid til filmen etterpå, før jentene kommer." "Hvis vi fordeler jobben mellom oss trenger det ikke ta så lang tid. Like greit å få det gjort først som sist," sa jeg. De andre nikket. "Ja, vi fordeler jobben mellom oss og går igang nå," konkluderte Knut. "Okey, da!" sa Jon, "Jeg tar selvsagt min del av jobben."

Vi reiste oss fra kjøkkenbordet og ryddet unna tallerkener, glass, bestikk, brød, pålegg og melkekartonger. Jon og Geir gikk igang med oppvasken, de hadde fått ansvaret for kjøkkenet og inngangen. De andre begynte på de rommene de var tildelt. Jeg fant plastposer og begynte å samle tomflasker i stua sammen med Tom. Stua var gitt meg og ham. Den måtte ryddes, støvsuges og vaskes, samt luftes godt. Da vi hadde samlet alle tomflaskene tømte jeg de overfylte askebegerene. Tom ryddet resten av det som fløt på salongbordet og hentet så en fuktig klut på kjøkkenet for å tørke det av. Vi ryddet hele stua og ordnet platesamlingen til Knut. Da vi hadde gjort det hentet Tom støvsugeren og begynte å støvsuge teppene, de dype stolene og sofaen.

Alle vinduene i husets første etasje var satt på vid gap slik at frisk luft strømmet inn. Den stramme lukten av tobakksrøk samt den sursøte lukten av øl måtte vi lufte skikkelig ut. Jeg hentet langkost, vaskeklut og ei plastbøtte. Så gikk jeg igang med å vaske stuegulvet med varmt vann og grønnsåpe. Da vi var ferdige med å støvsuge og vaske var både Tom og jeg fornøyde. Luften i hele første etasje var nå frisk og god, og det luktet svakt furunål av grønnsåpen som jeg hadde brukt.

Etter omtrent halvannen times tid var vi fornøyde med hvordan stua så ut. De andre ble også ferdige og kom ned i stua i tur og orden. "Ok. Nå er det ryddig og reint i hele huset. Godt jobba!" sa Knut, "Men vi må i butikken og handle det vi trenger. Og skal vi se Chinatown i ettermiddag må jeg leie filmen i videosjappa." Harald, Jon og Kristoffer fikk jobben med å handle i butikken. Knut hentet penn og papir på kjøkkenet og ga det til Harald. Vi lista opp alt vi trengte; øl, brus, potetgull, penøtter, sjokolade, brød, pålegg, melk, kaffe, samt det vi måtte ha til pizzaen vi skulle lage.

Harald noterte på handlelista. Da den var ferdig skrevet gikk han, Jon og Kristoffer i butikken for å handle. Butikken lå like ved, så de kunne fint gå dit. Geir tok bilen og kjørte Knut ned til videosjappa som lå ett stykke unna. Tom og jeg ble igjen i huset. Vi hadde fått jobben med å lage pizzaen. Mens de andre var borte satt han og jeg på kjøkkenet med en kopp kaffe og prata.

Da de andre var kommet tilbake ble vi enige om å se Chinatown først. Tom og jeg kunne lage pizzaen etter filmen. Pizzaen skulle være varm når jentene kom, så det var en enkel beslutning. Vi slo oss ned i stua og Knut puttet videoen i spilleren. Jeg syntes det var en meget god film med spennende story og godt plot. Især likte jeg rolleprestasjonen til Jack Nicholson, men jeg likte også Faye Dunaway. Filmen varte i litt over to timer, men det var ikke noe problem. Vi hadde god nok tid.

Da vi hadde sett Chinatown ferdig gikk Tom og jeg ut på kjøkkenet for å lage pizzaen. Jeg lagde bunnen mens Tom lagde fyllet. Da pizzaen var klar til å settes i ovnen var klokka blitt nærmere fem. "Skal si vi er presise!" utbrøt Tom, "Alt er unnagjort. Vi har fått sett filmen, pizzaen er klar til å stekes, og jentene vil først være her om en drøy time." "Jepp!" sa jeg, "Og vi har tid til å ta på oss kostymene før de kommer."

De andre var igang med å kle seg ut, Tom og jeg gikk også igang. Da alle var ferdig kledd ut og sminket samlet vi oss i stua. Harald satt ved siden av meg i sofaen. Han kikket på mitt kostyme og mitt malte ansikt og sa: "Nå må du fortelle mer om dette med Mefisto." "Ja, jeg vil også vite hva dette er," sa Jon. "Jeg også," sa Knut. De andre nikket. Jeg tok en slurk av ølen og fortalte om det jeg hadde lært om Faust-legenden og Mefisto i idéhistorie på skolen. Da jeg var ferdig med å fortelle sa Geir: "Hm! Godt å ikke være den gamle mannen, da! Å ville vite absolutt alt og sånn. Kan bli sprø av mindre. Å selge sin sjel til djevelen høres meget tvilsomt ut." Alle lo og vi skålte med hverandre.

"Hei! Pizzaen! Bør ikke den settes i ovnen?" utbrøt Kristoffer plutselig. "Ja, jøss! Den har vi helt glemt," sa Knut, "Og jentene er her snart." Tom og jeg gikk raskt ut på kjøkkenet, flaue over å ha glemt å sette pizzaen i ovnen. Vi skrudde på varmen. For å spare tid forvarmet vi ikke ovnen først men satte den rett inn. Vi håpet at pizzaen ville være ferdig innen jentene kom, men klokka var allerede blitt noen minutter over seks.

Akkurat da ringte det på døra. Jeg jublet inne i meg, glad over å få se Anne igjen. Knut åpnet døra og slapp jentene inn. De fikk av seg skoene og gikk inn i stua der vi andre var. "Hei alle sammen!" sa hun som hadde ringt på formiddagen, "Hyggelig å se dere! Og takk for at vi fikk komme!" Vi hilste på hverandre, ga klemmer og lo. Stemningen var meget bra. Jeg så Anne og ble varm inne i meg. Hun så meg også og kom bort til der jeg stod. "Hei!" sa hun, "Har jeg sett deg før?" "Ja, kanskje det," svarte jeg. "Fint å se deg igjen," sa hun og ga meg en klem. Det var godt å kjenne hennes kinn mot mitt. "Fint å se deg også," svarte jeg.

Ekstra stoler ble hentet fra kjøkkenet slik at alle fikk sitte. "Her lukter det godt!" sa en av jentene. "Har dere pizza i ovnen?" spurte hun. "Ja, hjemmelaget til og med," svarte Tom. "Hjemmelaget pizza! Det er mye bedre enn Peppes. Så bra!" utbrøt hun. De andre jentene nikket. "Den er snart ferdigstekt, og så stor at det burde være nok til alle. I tillegg har vi plenty snacks og øl," sa Tom . "Og vi har tatt med vin!" sa en av jentene og satte tre flasker hvitvin på salongbordet.

"Nå må vi ha bra musikk. Morten! Setter du på Fugazi? Ikke noe annet duger," sa Geir. Jeg gikk bort til det digre stereoanlegget og puttet kassetten inn i spilleren, trykket på play og musikken fløt ut i stua. Vibbene var meget gode. Ei av jentene spurte om hvilket album som var satt på anlegget. "Fugazi av Marillion", svarte Harald, "Solid album!" Hun nikket og svarte at hun likte det hun hørte. Alle slo seg ned, både i sofaen, i de dype stolene, og på stolene som var hentet fra kjøkkenet. Flasker med øl og vin ble åpnet, tre av jentene fyrte opp sigaretter, Geir og Kristoffer fant frem tobakkspakkene sine og rullet seg rullings, og praten kom igang.

Tom og jeg gikk ut på kjøkkenet og tok pizzaen ut av ovnen. Osten hadde smeltet og fått en fin gyllen farge. Vi delte opp pizzaen og la stykkene på papptallerkener, så ropte vi at nå var det pizza til de som ville ha. Alle reiste seg, kom bort til kjøkkenet og fikk hver sitt pizzastykke, en etter en. Hele pizzaen ble utdelt, Tom og jeg var godt fornøyde med det. Da alle hadde fått hvert sitt stykke gikk han og jeg tilbake til stua og satte oss. Vi spiste pizza og drakk øl, noen av jentene drakk vin. Praten var meget livlig og vi hadde det fint.

Tiden gikk veldig fort, og vi ble enige om at vi skulle dra ned til byen måtte vi gjøre det snart. Siden det var såpass varmt behøvde ingen av oss ikke jakker. Vi gikk ut i gangen, tok på oss skotøy og ruslet så sammen ned til T-banestasjonen. Anne kom opp på siden av meg og smøyg sin hånd i min. Hennes hånd kjentes varm og var god å holde i. Jeg følte meg meget bra der jeg gikk hånd i hånd med henne, nydelig som hun var.

Vi gikk av på Grønland stasjon og kom ut på gata. Det var mye folk og fullt trøkk overalt, akkurat som på Jernbanetorget kvelden i forveien. Anne og jeg gikk bakerst i flokken. Mens vi ruslet spurte Anne meg: "Har du tenkt å spørre meg om å få et kyss i kveld også?" "Kanskje det? Ville du hatt noe imot det?" svarte jeg med å spørre, og prøvde å være så uanfektet som mulig. "Nei, egentlig ikke," svarte hun. Jeg jublet inne i meg. "Okey!" sa jeg og stoppet. Anne stoppet også og kikket meg inn i øynene.

"Kan jeg få et kyss?" spurte jeg henne. Hun kikket lurt på meg: "Hvor hen da? På kinnet eller munnen?" "Hvor som helst, bare det er ektefølt," svarte jeg. Hun kom nærmere og jeg kunne tydelig lukte hennes parfyme. "Jeg kan altså stole på deg?" spurte hun og smilte, "Helt og fullt?" "Ja, det kan du," svarte jeg. "Du er jammen litt av en luring!" sa hun med et varmt glimt i øyet. Vi kom enda nærmere hverandre, og så fikk jeg et kyss på munnen. Det varte lengre enn kysset jeg fikk kvelden i forveien, men fremdeles ikke noe tungekyss.

Hun rev seg plutselig løs og utbrøt: "Vi må ikke miste de andre! De er allerede langt fra oss!" Vi småløp nedover gata. Da vi hadde tatt dem igjen flirte de. "Nåååååååå...? Er det turtelduer som er ute på byen i kveld?" sa Geir flirende. Alle kikket på oss og lo. Jeg kjente at jeg ble varm inne i meg og klarte ikke annet enn å le. Anne lo også og ble blussende rød i ansiktet. Jeg så at Harald holdt hånden til Annes venninne. Det var hun som han hadde prata med i baren på klubben i går kveld. Harald møtte mitt blikk, og jeg og han smilte lurt til hverandre.

Vi vandret videre gatelangs. Byen var full av herlig liv. Heftige sambarytmer dundret overalt og folk danset i gatene. Også vi danset. Det var sabla gøy, og jeg var i en nærmest euforisk rus på grunn av Anne. Da vi hadde vandret slik en stund spurte jentene om hvilket sted vi skulle gå på. Vi stoppa og Jon sa: "Hva med klubben vi var på i går? Det er en bra klubb, og den ligger ikke langt unna her." Vi andre var enige og nikket. Klubben vi hadde vært på i går var opplagt det beste alternativet. Vi ruslet de få hundre metrene bort til der klubben lå. Da vi kom frem stilte oss ved inngangen og ventet på at vakta skulle slippe oss inn. Det var heldigvis nesten ikke kø, så det tok ikke lang tid før vi slapp inn.

Da vi var inne i lokalet fant vi ledige bord. Jeg gikk bort til baren for å kjøpe meg en øl. Harald ble med meg. Mens vi stod i baren og ventet på vår tur sa Harald: "Anne er ei suveren jente! Du er veldig heldig, Morten!" "Du også!" svarte jeg, "Inger, som du tydeligvis har fått draget på, er også suveren." Han dultet meg i skulderen og sa: "Vi er heldige begge to." Vi fikk hver vår øl og stod der og prata. Etter en liten stund kom Anne og Inger bort. "Hei! Unnskyld!" sa Anne, akkurat som i går. Jeg vek plassen slik at hun kunne komme bort til bardisken.

Da hun hadde fått ølen snudde hun seg mot meg og spurte: "Hva heter du?" "Morten," svarte jeg, "Og du?" "Jeg heter Anne," sa hun og rakte meg hånden. Da jeg tok hennes hånd begynte jeg å le. Også Anne lo. Harald og Inger kikket nysjerrige på oss, og Inger sa lattermild: "Hva ér det med dere to? Dere er noen ordentlige turtelduer!" "Ser sånn ut!" svarte jeg. Vi lo alle fire. Jeg så Anne inn i øynene og spurte: "Får jeg et kyss?" Hun smilte og spurte akkurat som i går: "Kan jeg stole på deg, da?" "Ja, det kan du," svarte jeg. "Helt sikkert?" spurte hun og kom helt inntil meg slik at jeg kjente hennes kropp mot min. "Absolutt!" svarte jeg. "Vel, jeg får gi deg et kyss, da. Siden du spør så pent og er til å stole på," sa hun.

Og så ga hun meg et dypt tungekyss...

Hun var god til å kysse, og hun smakte av aprikos. Vi ble stående å kysse helt til Inger og Harald kremtet. "Kanskje vi skulle gå tilbake til de andre? De lurer sikkert, så lenge som vi har vært borte fra dem," sa Harald. "Ja, la oss gå til de andre og være sosiale," sa Inger. Vi gikk tilbake til bordene der de andre satt. De smilte og gjorde plass til oss. Vi satte oss ned.

Geir dultet meg vennskapelig i skulderen og sa: "Skål, Morten! Du og Harald er to heldiggriser!" "Ser sånn ut," svarte jeg. Vi smilte begge to og skålte. "Det er deg vel unt, gamle ørn!" sa Geir, "Men! Du må love meg en ting!" "Ja? Og det er...?" spurte jeg. "Det er at når vi en eller annen gang kommer hjem i natt setter du Fugazi på anlegget. Det er Fugazi og ikke noe annet album som skal spilles på nachspielet. Greit?" "Greit!" svarte jeg, "Det er en deal!" "Flott! Da sier vi det," sa Geir. Og vi gliste begge to...

 

 

Carnival.

Liquid colours in the sun.

Music on the run.

With a smile.

The perfect day of fun.

Just our style.

Amid the beautiful noise we kissed.

Resist, if you can, the beat.

Our bodies gyrate in the heat.

To the rythm of love in the street.

We skip, like teenage lovers under the scented covers of exotic fare.

Wafting through the air.

Our carnival extraordinaire.

That afternoon I would serande you.

Across the esplanade we threw flowers in the air.

Such a happy pair of souls.

Strolls, as music fades with the sun.

Our moonlight has just begun.

We toasted our carnival of love in a street cafe.

I held your hand.

No words to say.

Just listen to love´s symphony play.

No small talk.

Contended lovers walk captured by starlight array.

On our carnival day.

 

- Kevin East

 

 

Nettsider:

 

Chinatown (AllMovie):

http://www.allmovie.com/movie/chinatown-v9362 

 

Carnival of Venice 2015 (offisiell nettside):

http://www.carnevale.venezia.it/en/