Kunsten å røke vannpipe

Vannpipe har sitt opphav i India. De første vannpiper var meget primitive og man røkte en substans utviklet av kokosnøtt. Vannpipe ble populært og bredte seg raskt til Iran, siden til den arabiske verden. Tyrkerne tok kunsten å røke vannpipe til seg og videreutviklet selve pipa, samt at de innførte frukttobakk (shisha). Overalt i den arabiske verden og i mange europeiske byer finner man i dag såkalte hookah-barer der man kan røke vannpipe, drikke te, og eventuelt overvære mavedans. Vannpipe er lovlig i Norge, men ekte shisha frukttobakk er forbudt etter en lov som kom i 2010.

 

 

 

"Smoking a hookah is nothing like smoking a cigarette...cigarettes are for nervous people, competitive people, people on the run. When you smoke a hookah, you have time to think. It teaches you patience and tolerance, and gives you an appreciation of good company."

- Ismet Ertep 

 

 

Første gangen jeg røkte vannpipe var da jeg var student. Jeg var med i Studentersamfundet og følgelig ble jeg invitert med på mange fester. Mange av disse festene var kun for innvidde. Man måtte være godt integrert i miljøet for å bli invitert med. På disse festene skjedde det ting som jeg syntes var spennende, og en av de spennende tingene som skjedde var at man røkte vannpipe.

Det var på en fest i en leilighet på Majorstuen. Vi var endel stykker på denne festen. Noen var studenter mens andre hadde en annen bakgrunn. Jeg husker det var en stor leilighet med mange rom og i ett av rommene satt folk og røkte vannpipe. Alle satt på puter på gulvet, en diger engelsk tekanne i hvit keramikk stod på bordet og tung aromatisk røkelse ble brent. Lyset i rommet var dempet da det hang tynne røde tøystykker over stålampene samt at det var tent mange stearinlys.

Da jeg kom inn i rommet merket jeg meg at stemningen var meget vennlig og avslappet. Jeg satte meg på en diger pute. En av jentene spurte om jeg ville ha en kopp peppermynte-te. Jeg svarte at det ville jeg gjerne. Hun skjenket den dampende teen i koppen, hadde i litt flytende honning og rakte meg den. Teen smakte utrolig deilig. Den tunge røkelsen som brant duftet behagelig. Og det slo meg at alle vibber i rommet var harmoniske.

I alt satt 8-9 stykker på puter i ring rundt det lave bordet. Foruten den digre tekannen stod det også en stor vannpipe midt på bordet. To lange sorte gummislanger med munnstykker var koblet til vannpipen. Jeg drakk av teen og fikk så overrakt en slange av hun som satt ved siden av meg. Fordi jeg aldri hadde prøvd vannpipe før og ellers var ukjent med hvordan det virket spurte jeg henne om hvordan man skulle røke. Hun svarte vennlig at jeg kunne ta noen drag, inhalere hvis jeg ville, så blåse røken rolig ut igjen og deretter føle virkningen.

Jeg gjorde som hun sa, førte munnstykket mot munnen, tok et dypt drag, inhalerte, blåste røken langsomt ut igjen og gjentok så dette ett par ganger...

Og jeg var overveldet! Jeg merket overhodet ikke den lett kjølige røken når jeg inhalerte, men kjente kun en behagelig varm følelse som bølget rolig gjennom kroppen og at sinnet ble beroliget. Opplevelsen var meget behagelig, så jeg ble værende der i rommet. Et lite fat med tyrkiske småkaker ble rakt meg. Jeg puttet en småkake i munnen og tygget. En deilig smak av honning og varmt krydder bredte seg. Den totale opplevelsen av den vennlige stemningen i rommet, den dempede belysningen, vannpipen, røkelsen, peppermynte-teen samt de søte krydede småkakene slo meg som en slegge.

Hun som hadde rakt meg slangen smilte vennlig mot meg og spurte om det føltes behagelig. Jeg svarte at det føltes veldig bra og rakte slangen tilbake til henne. Hun forklarte at det vi røkte var shisha epletobakk og at virkningen av slik tobakk normalt oppleves som behagelig. Videre forklarte hun at shisha epletobakk opprinnelig kommer fra Tyrkia og at den vi røkte nå var kjøpt i Amsterdam. "Amsterdam! Ja, selvsagt! Det kunne ikke ha vært noen annen by," sa jeg. "Ja, det er mye fint man kan få i Amsterdam, blant annet shisha frukttobakk," svarte hun.

Jeg satt der i rommet en god stund. Drakk flere kopper peppermynte-te, spiste småkaker, røkte shisha og hadde det veldig fint. Vibbene i rommet stod i sterk kontrast til festene jeg var vant med fra hjembygda med hjemmebrent, høy musikk, fyll, skråling, rølp, og av og til bråk. I rommet der vi røkte vannpipe var det helt motsatt. Stemningen var harmonisk og vennlig, og alle vi som satt der godt avslappet. I lang tid etterpå har jeg reflektert over denne kontrasten, og det slår meg som et paradoks at fester med hjemmebrent - med påfølgende fyll, utskeielser og rølp - er sosialt akseptert i mange miljøer mens vannpipe ikke er det.

Etter denne festen skulle det likevel gå noen år før jeg røkte vannpipe igjen. De neste gangene jeg røkte vannpipe var på mine reiser til europeiske byer. Jeg var i byer som Amsterdam, Berlin og Paris. I disse byene stakk jeg innom såkalte hookah-barer og røkte vannpipe, enten alene eller sammen med venner. Der røkte jeg ekte shisha frukttobakk med ulike smaker. Opplevelsen var alltid meget fin. Jeg vet at når jeg skal til en europeisk by neste gang vil jeg stikke innom en hookah-bar og røke shisha frukttobakk.

Min egen vannpipe kjøpte jeg i Oslo for noen år siden. Jeg hadde sett vannpiper stå utstilt i vinduene og hyllene i flere innvandrerbutikker på Grønland og Grünerløkka. En dag bestemte jeg meg så for å kjøpe min egen vannpipe. Jeg dro ned til byen og var innom flere av butikkene som jeg visste om. Til slutt kjøpte jeg en fin vannpipe i en butikk som lå i Torggata rett ved Rockefeller. Jeg kjøpte også kullbiter og det øvige som jeg trengte. Siden har jeg hatt stor glede av min vannpipe.

Jeg røker omtrent en gang annenhver måned, men nå røker jeg shisha-steiner. Shisha-steiner kjøper jeg på den alternative sjappa Shangri-La ved Jernbanetorget eller på sjappa Scorpuis ved Birkelunden. Shisha-steinene som jeg røker har fruktsmak, men effekten er annerledes og svakere enn ekte shisha frukttobakk. Likevel setter jeg pris på å røke vannpipe med shisha-steiner og det er et rituale hver gang jeg gjør det.

Når jeg skal røke vannpipe en ettermiddag eller kveld gjør jeg nødvendige forberedelser i forkant for å få optimalt utbytte av opplevelsen. Jeg sørger for å ha tilstrekkelig med røkelse - enten cannabis eller opium - og brenner fem-seks sticks av gangen. Lager en kanne peppermynte-te, tenner levende lys og parafinlampen, finner frem "Den gudommelege komedie" av Dante og "Tusen og en natt" som jeg vil lese i samt setter psykedelisk musikk på stereoanlegget, som regel Pink Floyd, The Doors, Beatles og Jefferson Airplane.

Så trekker jeg gardinene godt for slik at stua kun er opplyst av parafinlampen og stearinlysene. Jeg tenner røkelsen, har de krydrede småkakene på et lite fat, gjør vannpipen klar, skjenker te i koppen og setter meg deretter i sofaen for å nyte opplevelsen...

Jeg bruker normalt ett par tre timer på å røke ei vannpipe. Under røkingen drikker jeg mengder med te og spiser krydrede småkaker som jeg har kjøpt i innvandrerbutikk. Opplevelsen er meget behagelig hver gang og alle vibber kjennes gode. Kombinasjonen av den tunge røkelsen, den psykedeliske musikken, den dempede belysningen, den leskende teen, de krydrede småkakene, samt poesien gjør at jeg føler intenst behag hver gang.

Og mens jeg røker går minnene tilbake til da jeg var på fest i en leilighet på Majorstuen og røkte min første vannpipe...

 

 

 

Pleasure

A Short Poem or Else Not Say I

True pleasure breathes not city air, 
Nor in Art's temples dwells, 
In palaces and towers where 
The voice of Grandeur dwells.

No! Seek it where high Nature holds 
Her court 'mid stately groves, 
Where she her majesty unfolds, 
And in fresh beauty moves;

Where thousand birds of sweetest song, 
The wildly rushing storm 
And hundred streams which glide along, 
Her mighty concert form!

Go where the woods in beauty sleep 
Bathed in pale Luna's light, 
Or where among their branches sweep 
The hollow sounds of night.

Go where the warbling nightingale 
In gushes rich doth sing, 
Till all the lonely, quiet vale 
With melody doth ring.

Go, sit upon a mountain steep, 
And view the prospect round; 
The hills and vales, the valley's sweep, 
The far horizon bound.

Then view the wide sky overhead, 
The still, deep vault of blue, 
The sun which golden light doth shed, 
The clouds of pearly hue.

And as you gaze on this vast scene 
Your thoughts will journey far, 
Though hundred years should roll between 
On Time's swift-passing car.

To ages when the earth was yound, 
When patriarchs, grey and old, 
The praises of their god oft sung, 
And oft his mercies told.

You see them with their beards of snow, 
Their robes of ample form, 
Their lives whose peaceful, gentle flow, 
Felt seldom passion's storm.

Then a calm, solemn pleasure steals 
Into your inmost mind; 
A quiet aura your spirit feels, 
A softened stillness kind.

- Charlotte Bronté 

 

 

 

Nettsider:

 

Shisha Info:

http://www.shishainfo.com

 

"Is hookah smoking bad for you?" (New Health Guide):

http://www.newhealthguide.org/Is-Hookah-Smoking-Bad-For-You.html