Røkelse og velduft

Røkelse ble anvendt allerede i de første kulturer i Mesopotamia og Østen. Opprinnelig brant man velduftende urter og/eller den stivnede sevjen av aromatiske treslag. Røkelsen ble brent på varme steiner, på glør eller over åpen ild. Bibelen har flere beretninger om røkelse. Det var blant annet forbudt for israelittene å lage og brenne tilsvarende røkelse som ble brent i møteteltet (Tabernaklet) og senere i Templet. Røkelse består av ulik type balsam, eteriske oljer, den stivnede sevjen fra aromatiske treslag, blader, røtter, bark, harpikser og blomster i ulike kombinasjoner. Når røkelse brennes avgis en behagelig velduft. I mange kulturer er det vanlig å brenne røkelse i kultisk og religiøs sammenheng. Røkelse benyttes også til andre formål, enten privat eller i andre sammenhenger.

 

 

 

"Av myrra, aloë og kassia dufter hele ditt skrud.

Du gleder deg over strengespill fra haller,

prydet med elfenben."

 

- Salme 45,9

 

 

 

Incense

 

Think not that incense-smoke has had its day.

My friends, the incense-time has but begun.

Creed upon creed, cult upon cult shall bloom,

Shrine after shrine grow gray beneath the sun.

 

And mountain-boulders in our aged West

Shall guard the graves of hermits truth-endowed,

And there the scholar from the Chinese hills

Shall do deep honor, with his wise head bowed.

 

And on our old, old plains some muddy stream,

Dark as the Ganges, shall, like the strange tide -

Whispering mystery to half the earth -

Gather the praying millions to its side.

 

And flow past halls with statues in white stone

To saints unborn to-day, whose lives of grace

Shall make one shining, universal church

Where all Faiths kneel, as brothers, in one place.

 

- Vachel Lindsay

 

 

 

Nettside:

 

"What is incense?" (Fragrantica):

http://www.fragrantica.com/news/What-is-Incense--2503.html