Digg & Pleasure - noen tanker om livet, nytelse og lidelse

"Persiske kvinner danser" (1600-tallet) - utsnitt av et veggmaleri fra Hasht Behesht Palasset i Iran. Maleriet viser kvinner som danser under en seremoni. Dans har i alle kulturer og til alle tider blitt ansett som uttrykk for livsglede. Å nyte livet er dessverre ikke alle forunt. Altfor mange sliter med bekymringer, stress og tidsnød. Det å søke nytelse og behag blir også betraktet av mange som suspekt, for disse er fromhet og forsakelse idealet.

 

 

 

"Many of us pursue pleasure with such breathless haste that we hurry past it."

 

- Søren Kierkegaard

 

 

Digg & Pleasure er et slogan som jeg bruker mye på Twitter. Hva sloganet betyr ligger i selve ordene digg og pleasure (digg = slang for ting som er veldig bra). Jeg kom på dette sloganet helt tilfeldig for noen år siden mens jeg skrev på Twitter. Først tenkte jeg at det kanskje hørtes litt fjollete ut, så jeg ville ikke bruke det. Men etter å ha tenkt litt mer over det ville jeg bruke sloganet likevel, så fikk de som eventuelt syntes at sloganet var fjollete bare gjøre det. Jeg brukte så sloganet i en tweet, deretter i flere tweets, og etterhvert kom responsen. Siden dengang har jeg brukt sloganet i utallige tweets.

Det er blitt slik at jeg også bruker sloganet når jeg prater med folk. Folk som kjenner meg fra Twitter setter ofte tommelen opp og sier "Digg & Pleasure" når jeg møter dem og slår av en prat. Og for litt siden fikk jeg vite at sloganet tas i bruk av stadig flere og er iferd med å spre seg.

Digg & Pleasure er altså et slogan for at man føler seg meget vel, eller at man skal gjøre noe som får en til å føle seg meget vel. Jeg bruker ofte sloganet i tilknytning til mat jeg vil lage og spise, men også i andre sammenhenger. Jeg setter pris på å ha gode stunder, som andre også gjør, og det rett som det er. Kort oppsummert står Digg & Pleasure for livsnytelse. Men det å kunne nyte livet er dessverre ikke alle forunt. Jeg gjør det i perioder, men selvsagt ikke hele tiden. Også jeg sliter i motbakke innimellom, opplever mørke dager, og kan føle tristhet og tungsinn. Sånt er normalt.

Livet går stort sett på det jevne, noen ganger litt opp, andre ganger litt ned. Men jeg tror at jeg har et uvanlig godt humør, og at mitt humør smitter. Jeg er som regel blid, bortsett fra de gangene jeg er lei meg eller provosert (jeg har et kraftig temperament). At jeg er lei meg eller provosert innimellom er normalt, så det bekymerer jeg meg ikke så mye over. Jeg har slettes ikke tenkt "å gå i kloster og bli from" for å unngå å bli lei meg eller provosert, som noen gjør på den ene eller andre måten.

Mitt sinnelag er normalt lyst, men noen ganger kan det være mørkt. Jeg er ikke av den typen som graver meg ned i problemer eller bekymringer, noe jeg mener litt for mange gjør litt for mye. Livet er for kort til sånt. Slik jeg tenker er det å grave seg ned i problemer og bekymringer med på å ødelegge livet langt på vei. En god venn av meg sa engang: "Du kan fokusere på det positive eller på det negative, og ditt liv vil bli deretter." Jeg tror det er mye rett i det han sa, og jeg har ofte tenkt over hans kloke ord.

Da jeg gikk på Sund Folkehøgskole på slutten av 80-tallet var jeg blant annet med på leikaring, samt deltok i sangkor og matlaging på kjøkkenet. Det var veldig fint å oppleve. Videre startet hver morgen på skolen med blant annet høytopplesning av et dikt. Diktet ble lest opp under morgensamlingen, og så kunne vi elevene si noe om hvordan vi tolket det. Folkehøgskolen ga meg et veldig kick i det å betrakte livet som bra og verdifullt. Før jeg begynte på folkehøgskolen hadde jeg ikke denne positive innstillingen til livet, iallfall ikke i samme grad. Jeg merker at det sitter i meg ennå, det jeg lærte på folkehøgskolen, og jeg er veldig takknemlig for det.

Noen år senere fikk jeg en kristen omvendelse. Det medførte at jeg leste mye i Bibelen over flere år. I starten ble jeg oppslukt av fortellingen om Adam og Eva i Edens have, om hvordan de ble fristet av Slangen til å spise av treet som gir kunnskap om godt og ondt, fikk forstand og oppdaget seksualiteten, og at sivilisasjon kom som følge av det. Da jeg leste fortellingen slo jeg opp i min Harper´s Bible Dictionary - et leksikalsk oppslagsverk for ord og uttrykk i Bibelen. Alle personnavn i Bibelen har en symbolsk betydning. Det har også alle stedsnavn. Da jeg slo opp i oppslagsverket på Eden ble jeg forbløffet over hva dette ordet (eller stedsnavnet) betyr. I følge Harper´s Bible Dictionary er Eden et hebraisk ord som kan assosieres med dyp og intens lykke, skjønnhet, glede, nytelse, luksus, behag.

Noen år senere hadde jeg flere samtaler med en av prestene i Oslo Domkirke. Vedkommende prest hadde tatt magistergraden i både teologi og idéhistorie. Altså to magistergrader. Det er en meget solid utdannelse. At han hadde denne bakgrunnen gikk da også tydelig frem under samtalene mellom oss. Han hadde uvanlig bred oversikt over Europas ånds- og kulturhistorie. Under en av samtalene som vi hadde kom vi inn på lidelse. Jeg var på den tiden under psykiatrisk behandling og hadde behov for å snakke om mine traumatiske og vonde opplevelser med presten.

Det var en tidlig ettermiddag midt i uka. Vi satt på hans kontor, drakk kaffe og samtalte. På bordet mellom oss lå Bibelen og noen andre tykke bøker, blant de Oxford Dictionary of the Bible. "Se litt her. Les dette," sa presten og skjøv Bibelen over til meg. Han pekte på et avsnitt i Jesaja. Jeg leste avsnittet mens presten ventet rolig. "Hva menes med det? spurte jeg da jeg hadde lest avsnittet, "Å bli prøvet i lidelsens smelteovn?"

Presten tok en slurk av kaffen og tenkte seg om noen sekunder før han svarte. "Det er ikke mulig for meg å gi et fullgodt svar på det spørsmålet. Til det er Bibelens meningsinnhold for gåtefullt. Boken er en sammenhengende kjede av symboler, og det er ikke alltid like lett å forstå hva symbolene refererer til." Han kikket på meg og på Bibelen før han fortsatte. "Mange som leser Bibelen leser boken som om den er sakprosa i mer eller mindre grad. Andre igjen leser Bibelen som om boken er en slags science fiction fortelling. Begge måter å lese boken på er feil og fører på villspor i tolkningen. Jeg sier dette først for at ikke du skal gå i samme felle. Og jeg gjør det fordi du er under psykiatrisk behandling, som du har fortalt meg."

Han tok en ny liten pause før han fortsatte. "Lidelsens problem er ett av de største mysterier i Bibelen. Vi skjønner ikke hvorfor en allgod og allvitende Gud lar tung lidelse ramme oss mennesker, hvorfor vi må lide som vi gjør i perioder av livet. Det virker fullstendig meningsløst og irrasjonelt på oss. I avsnittet som du leste står "...lidelsens smelteovn..." Den vanlige tolkningen, som jeg slutter meg til, er at Gud lar mennesket lide for å smelte sjelen om. Det er viktig å skjønne at Gud har en bestemt hensikt med lidelsen. Den kristne Gud er ikke lik gudene på Olympen, som kappes, lekte og slåss innbyrdes for det meste."

Jeg tenkte på det presten hadde sagt noen sekunder før jeg ba ham om å utdype. Han svarte at han godt kunne gjøre det, tok en ny slurk av kaffen og fortsatte. "Bibelen er meget klar på at Gud har en plan for å frelse mennesket. En del av planen er at mennesket må gå igjennom tung lidelse for å oppnå evig liv. Det er både en prøve som Gud setter mennesket på, men samtidig også for å få mennesket til å vende seg om til ham. Og det er en meget smertefull opplevelse å "få sjelen smeltet om", det vet alle vi som har erfart tung lidelse. Å lese i Bibelen er å lete. Boken er ikke tematisk logisk på samme måte som med filosofi eller vitenskap. Istedet er boken full av gåter som skal gjettes. Og hva du gjetter blir mellom Gud og deg. Ditt forhold til Gud er et personlig forhold. Noe bedre svar enn dette kan jeg ikke gi deg."

Jeg takket presten for at han hadde tatt seg tid til meg den ettermiddagen, reiste meg fra stolen og gikk ut i entréen. Da jeg hadde fått på jakka sa jeg hade til ham og gikk ut på Karl Johans gate. Mens jeg ruslet ned mot Jernbanetorget tenkte jeg på det presten hadde sagt. Langs hele Karl Johan myldret det av liv. Det var mange mennesker i gata og jeg hørte musikk strømme ut fra klesbutikkene. På veien til Jernbanetorget passerte jeg Kondomeriet. Jeg kikket på en plakat som var hengt opp på butikkens fasade. På plakaten stod det: "Få et bedre sexliv! Kom inn og se vårt utvalg av..." Jeg flirte mens jeg leste teksten på plakaten, og tenkte på fortellingen i Bibelen om Adam og Eva som oppdaget seksualiteten. Da jeg hadde lest teksten på plakaten ruslet jeg videre.

Jeg kom hjem, fant frem Bibelen i bokhylla og satte meg i lenestolen i stua med boka. Jeg åpnet boka og leste om igjen avsnittet i Jesaja som jeg hadde lest hos presten. Lidelsens smelteovn, grublet jeg for meg selv. Og jeg tenkte på det presten hadde sagt om at Gud har en bestemt hensikt med lidelsen. Jeg tenkte på dette resten av den ettermiddagen og utover kvelden. Det jeg tenkte var at livet må være mer komplekst og sammensatt enn hva jeg kan fatte, at mye i livet fremstår som paradoksalt, at lidelsen er et mysterium lik kjærligheten er et mysterium. Jeg tenkte på det presten hadde sagt om at Bibelen er en sammenhengende kjede av symboler. Videre tenkte jeg på at boken ikke er tematisk logisk, men full av gåter som man må gjette. Og jeg merket at det presten hadde sagt forløste noe i meg, både tanker og følelser.

Etter å ha tenkt slik en stund reiste jeg meg fra stolen og gikk bort til der maleriet av Modigliani henger i stua. Det er en naken akt og hans mest kjente maleri. Jeg betraktet maleriets vakre linjer, de ømme strøkene, og de varme fargene av den nakne kvinnen som ligger utstrakt på en seng. Det er som om hun innbyr til intens elskov, lik Munchs Madonna. Jeg tenkte på den dype nytelsen og gleden som elskov gir. Og jeg tenkte på det jeg hadde lest i min Harper´s Bible Dictionary om hva Eden som hebraisk ord kan assosieres med.

At lidelse og nytelse er to sider av samme mynt i livet virket både underlig og besnærende på meg. Men unektelig ér livet på mange måter underlig. Det er mye i livet vi ikke forstår, som vi mer eller mindre må gjette oss til. Livet er en reise der vi ikke vet målet. Samtidig er lidelse uunngåelig og noe vi bare må hanskes med. Men! Mens vi lever livet, hvor underlig livet enn måtte være for oss, kan vi jo gjøre vårt beste for å............nyte det.

 

 

 

We sing of gathering together in the morning of joy.

He believes in me, many a night I cry, pleading for a meaning...a belief,

a reason to be more than meer existing, but living.

For we gather together in the morning of joy.

To gather for joy, my heart skips a beat

when I imagine what joy feels like against my soul.

Oh my soul has felt like an orphan, seeking a home, a familiy,

love...true & impossible, yet love.

My soul has struggled for breathe as the floods  overwhelm me.

He believes in me, he confides in me, he is apart of me,

for he´s the husbandry of my soul.

 

- Naphtali Dell

 

 

 

 

Nettsider:

 

Epicurus (Internet Encyclopedia of Philosophy):

http://www.iep.utm.edu/epicur/

 

Pleasure (Stanford Encyclopedia of Philosophy):

http://plato.stanford.edu/entries/pleasure/

 

Evil (New Advent - Catholic Encyclopedia):

http://www.newadvent.org/cathen/05649a.htm