Noen betraktninger om det ondes problem

"San Michele e il drago" (1505) - maleri utført av den italienske kunstneren Raffaello Sanzio da Urbino. Maleriets motiv viser erkeengelen Mikael som beseirer og dreper Djevelen. Motivet bygger på en fortelling i Johannes Åpenbaring som skildrer den siste kosmiske kamp mellom de gode åndene (ledet av Mikael) og de onde åndene (ledet av dragen = Djevelen). Bibelen skildrer Djevelen kun når omfattende katastrofer skjer for mennesket. Den mest sentrale av fortellingene er om Slangen som frister Adam og Eva til å spise av kunnskapens tre. De onde ånder fremstilles som for sterke for mennesket, men ingen match for Gud. Å forstå ondskap har vært ett av de største problemene innen filosofien og teologien i hele vår kulturkrets´ idéhistorie. Problemet betegnes som "Det ondes problem". Svaret mange filosofer og teologer gir er at mennesket har valget mellom godt og ondt. Mennesket har moralsk bevissthet, men feiler dessverre ofte. Utfra et slikt perspektiv kan ondskap derfor forklares med moralsk forfall og svikt.

 

 

 

"The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing."

 

- Edmund Burke

 

 

Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen var det endel mobbing mellom oss elever. Jeg ble mobbet, men jeg mobbet også selv andre. Mobbingen kunne gi seg utslag i trakassering, skjellsord, ondskapsfull erting, giftige og spydige kommentarer, sosial utfrysing, trusler, latterliggjøring, nedsettende kallenavn, samt at man av og til fikk juling. Som barn visste vi meget vel å være onde mot hverandre. Vi hadde vårt eget uformelle hierarki, og de som befant seg aller nederst hadde det ikke særlig godt.

Videre var det ikke ubetydelig rasisme i hjembygda dengang. Det var kommet noen pakistanske og vietnamesiske familier i bygda, og jeg husker at de ble trakassert av oss barna så vel som av noen voksne. Jeg husker at vi kunne rope "Pakkis! Dra hjem!" eller "Var det godt med napalm?" når vi møtte dem på gata. Vi hadde vår egen justis, og den tilsa at når du møtte ett eller flere av barna til disse familiene, så var det så og si fritt frem for oss til å gjøre som vi ville. Som barn hadde vi ikke utviklet noen bevissthet om moral, ei heller var vi fullt ut klar over lidelsen som vi påførte hverandre - og andre - med det vi gjorde. Og barn kan være meget, meget grusomme.

Noen år senere i mitt liv, da jeg gikk på videregående, var dette noe endret. Jeg kan ikke erindre at det fant sted mobbing på den videregående skolen som jeg gikk på. Likefullt hadde vi elever vårt eget hierarki, og de som befant seg nederst må ha synes at dette ikke var bra. I disse årene ble vår bevissthet om moral formet, og vi begynte å reflektere over moralske problemstillinger. Ulike TV-serier som i en eller annen form hadde ondskap som bærende tema ble vist på NRK.

Jeg husker at TV-serien "Røtter" (basert på romanen "Roots" av Alex Haley - omhandler slaveriets historie i USA) satte et støkk i mange av oss unge dengang. "Røtter" er vellaget og troverdig, og vi opplevde TV-serien som meget sterk. TV-serien gjorde at vi begynte å diskutere rasisme og systematisk undertrykking (om TV-serien "Roots" - sjekk lenke nederst på siden).

Da jeg gikk i andre klasse på videregående leste jeg romanen "Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee" av Dee Brown (romanen omhandler de hvites utrydding av indianerne i USA). Da jeg leste romanen ble jeg sterkt opprørt og svært trist. Det var en meget sterk og gripende leseopplevelse, og romanen står for meg i dag som en av de beste jeg har lest. "Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee" ble katalysatoren for min forståelse av rasisme og ondskap.

Men den TV-serien som skulle gjøre sterkest inntrykk på oss alle var "Holocaust" (omhandler jødeutryddelsen som fant sted i Europa på 30-tallet og under andre verdenskrig). "Holocaust" var så sterk at vi knapt tenkte på noe annet hele den tida da serien ble vist på NRK. Vi unge hadde timelange samtaler oss imellom om rasisme og jødehat. Videre ble "Holocaust" tatt opp i timene på skolen, samt at aviser og tidsskrifter hadde mye stoff som var relatert til TV-serien.

Og vi kunne bare ikke fatte det! Vi kunne ikke fatte at slik systematisk og velorganisert ondskap var mulig. Og selvsagt var vi ikke istand til å relatere ondskapen og grusomheten "Holocaust" viste med vår mobbing og trakassering av de pakistanske og vietnamesiske familiene da vi var barn.

"Holocaust" ble et vendepunkt, ihvertfall for mitt vedkommende. TV-serien utløste en tankeprosess i meg som har vedvart helt til denne dag. Jeg kjøpte "Holocaust" på dvd for endel år siden og har gjensett TV-serien noen ganger. Og hver gang jeg ser den tenker jeg veldig mye. Jeg tenker mye over den systematiske ondskapen som jødene ble utsatt for av nazi-regimet, og jeg tenker mye over likegyldigheten blant svært mange tyskere til det grusomme som skjedde (om "Holocaust" - sjekk lenke nederst på siden).

Da jeg gikk på videregående leste jeg romaner av forfatteren Elie Wiesel. Det jeg husker best av alt det jeg leste av ham var hans definisjon av likegyldighet: "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, hat er forkrøplet kjærlighet. Det motsatte av kjærlighet er likegyldighet."

Noen år senere leste jeg så triologien "Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe. Jeg opplevde "Bestialitetens historie" som velskrevet og sterk, og fikk rikelig anledning til å reflektere over hva ondskap bunner i. Triologien setter ondskap inn i et historisk og idémessig perspektiv, noe jeg dengang fikk stort utbytte av. Bjørneboes mesterlige skildring og analyse av ondskap i "Bestialitetens historie" gjorde et uutslettelig inntrykk på meg under lesingen, og jeg tenker stadig på problemstillingene som triologen tar opp. 

Da jeg flyttet inn til Oslo i 1989 var jeg godt klar over at byen er berømt for sin sosiale kulde, men jeg skulle likevel bli overrasket over hvor sterk denne kulden var. Det var underlig og nedstemmende å oppleve at folk ikke hilste på hverandre når de møttes på veien, men heller ignorerte hverandre. I hjembygda var jeg vant til å hilse på alle jeg møtte, så da jeg flyttet til Lindeberg var jeg fast bestemt på å hilse på samtlige jeg møtte i nærområdet, eventuelt slå av en prat om anledningen bød seg.

De første årene hilste mange ikke tilbake, og noen stoppe opp og spurte: "Kjenner jeg deg?" Da var mitt svar alltid: "Vi kjenner hverandre ikke direkte. Men vi bor i samme nærområde, så vi burde ikke være fremmede for hverandre." Da var reaksjonen som regel positiv: "Det har du jammen rett i! Vi burde slettes ikke være fremmede for hverandre! Jeg har bare ikke tenkt på det før?" Jeg har bodd på Lindeberg i 17 år, og nå hilser så og si alle på meg her. Det er også blitt slik nå at folk stopper opp og slår av en prat med meg når jeg møter dem på veien.

Så noe vesentlig er endret, iallfall slik jeg opplever det. Jeg opplever at den sterke sosiale kulden som jeg møtte her i begynnelsen nå er (nesten) borte. Hvorvidt andre her på Lindeberg også opplever det slik kan jeg selvsagt ikke uttale meg om, men jeg håper at jeg har bidratt til å sette igang en prosess som på sikt kan gi frukter.

Da jeg studerte på universitetet lærte jeg om det såkalte "Det ondes problem" (om "Det ondes problem" - sjekk lenke nederst på siden). Og da jeg begynte å lese i Bibelen dannet jeg meg et bilde av gode og onde åndelige makter. Bibelens perspektiv er at Gud er allgod, og at ondskap forklares med synd. I mange år har jeg reflektert over hva synd og ondskap innebærer, og det virker logisk på meg - gitt Bibelens perspektiv - at ondskap har sitt grunnlag i tanke og/eller handling som er i strid med Guds vilje.

Bibelen skildrer mennesket som et vesen med moralsk vurderingsevne, og at mennesket alltid har valget mellom godt og ondt. Når jeg tenker på dette nå, så ser jeg klart at mobbingen som vi utførte (da jeg var barn) var ondskap. Jeg ser videre at den sosiale kulden jeg møtte i Oslo var/er ondskap.

Hvordan vi velger å forholde oss til ondskap får være opp til hver enkelt. Men jeg tar Bibelens perspektiv for gitt; at vi mennesker har moralsk vurderingsevne. Og at vi alltid har valget mellom godt og ondt.

 

 

Nettsider:

 

Logical problem of evil (Internet Encyclopedia of Philosophy):

http://www.iep.utm.edu/evil-log/

 

"Roots" (allmovie):

http://www.allmovie.com/movie/v133160

 

"Holocaust" (Wikipedia):

http://en.wikipedia.org/wiki/Holocaust_%28miniseries%29

 

Stopp Mobbingen:

http://www.stoppmobbingen.net

 

"What Is Emotional Detachment?" (wise GEEK):

http://www.wisegeekhealth.com/what-is-emotional-detachment.htm