24. mar, 2015

Thomas Mann

 

"In books we never find anything but ourselves. Strangely enough, that always gives us great pleasure, and we say the author is a genius."

 

- Thomas Mann

 

 

Den første romanen av Thomas Mann som jeg leste var Dr. Faustus. Romanen ga meg et kick dengang, og den åpnet mitt kjennskap og forhold til Manns forfatterskap. Jeg opplevde romanen som en sterk leseopplevlse og ble bergtatt. Dr Faustus er velkomponert og velskrevet, har et særs spennende tema, og er elegant utført. En på mange måter kontroversiell roman, men samtidig meget elegant. Jeg reflekterte mye over romanen etter at jeg leste den første gangen, både over dens tema og univers.

Ett par år senere gjenleste jeg Dr. Faustus.Denne gangen opplevde jeg at jeg fikk med meg mye mer av dens svært komplekse tema enn første gangen jeg leste den. Dr. Faustus er en av de største romaner jeg noengang har lest, og jeg vil lese den på nytt når tiden er moden. Den er en idéroman i og med at den omhandler dype spørsmål innen Europas åndshistorie. Dr. Faustus er Manns bidrag til den tyske Faust-legenden. Romanen handler om en kunstner som selger sin sjel til Djevelen for å forløse sitt geni. Den er en fortelling om en kunstners tragedie, men også om Tysklands storhet og fall. Det bærende tema i romanen er forholdet mellom menneskets skaperevne og ondskap; at ondskap er nødvendig for å kunne skape genial kunst.

Den eneste romanen jeg vil sammenligne Dr. Faustus med hva angår komposisjon, språk, tematisk bredde og betydning, er Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. At jeg sidestiller de to romanene sier en hel del om Dr. Faustus, iallfall for meg, da jeg vurderer Brødrene Karamasov for å være den største og viktigste romanen som noengang er skrevet av en europeisk forfatter. Dr. Faustus vurderes av mange, både kritkere og lesere, for å være Manns viktigste roman. Den regnes også for å være hans kunstneriske testamente.

Andre bøker av Thomas Mann som jeg har lest er Trolldomsfjellet. Også denne romanen ga meg en sterk leseopplevelse. Videre har jeg lest Lotte i Weimar som jeg opplevde som en flott roman, men ikke helt på samme nivå som Dr. Faustus og Trolldomsfjellet.

Trolldomsfjellet er en idéroman som omhandler tilstanden i Europa rett før første verdenskrig. Den tar opp sentrale spørsmål innen Europas ånds- og kulturhistorie for å belyse tenkingen og mentaliteten i Europa rett før krigen. Romanen er godt skrevet, men er selvsagt tung grunnet sitt svære tema. Jeg syntes også at den virket noe omstendig da jeg leste den. Noe av det interessante med romanen er at den veksler mellom det rasjonelle og irrasjonelle for å illustrere "galskapen" eller europeernes syke mentalitet, noe som i Manns øyne til slutt ledet frem til krigen.

Videre har jeg lest gigantverket Huset Buddenbrook. Også denne romanen opplevde som en sterk leseoppelvelse. Huset Buddenbrook er en enorm roman på flere vis. Den har mange sider og et svært tema. Det tok meg derfor noe tid å lese den. Huset Buddenbrook er en av de beste romanene jeg har lest som omhandler sosiale og kulturelle forhold i Europa på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det bærende temaet i romanen er en kjøpmannsfamilies vekst og fall, samt spenningsforholdet mellom borgerlig korrekthet og kunstnerisk frihet og skaperkraft.

Og jeg har lest langnovellen Døden i Venedig, som jeg syntes var meget bra. Døden i Venedig omhandler en forfatter som drar til Venezia for hvile og ro. Dens bærende tema er optimal skjønnhet og døden. Langnovellen skildrer hvordan skjønnhet kan oppleves i naturen, i mennesker, samt få sitt uttrykk i kunsten. I langnovellen problematiserer Mann at skjønnhet virker besettende på mennesket. Manns hovedtese i boka er at skjønnhet forløser menneskets skaperkraft, men samtidig leder til dets ødeleggelse og død. Forfatteren i langnovellen er besatt av tanken om optimal skjønnhet, noe som fører til at han mister sin mentale likevekt. Og på slutten av langnovellen lar Mann forfatteren dø på grunn av sin besettelse av optimal skjønnhet.

Thomas Mann er en av de viktigste dikterne for meg. Hans rike diktning spenner over veldig mange plan og omfatter viktige temaer. Skrivemåten kan virke noe formell og til tider tørr, men det er også mye humor å finne i bøkene til Mann. Manns språk er meget godt, og det er nytelse å kunne lese de særdeles elegante setningene som han komponerte. Mann er dyktig på miljøskildringer, og han borer dypt ned i menneskets sjelsliv. Alt dette gjør ham til en svært interessant dikter, synes jeg.

Mann blir regnet for å være en av Tysklands største diktere. Han blir også regnet for å være den som videreførte arven etter Goethe. Hans diktning er original og spennende som river leseren med seg, forutsatt at man liker bøker som omhandler sentrale og tidløse temaer. Hans diktning er fremdeles aktuell da han diktet om eksistensielle spørsmål om liv og død, spørsmål som mennesket alltid vil være opptatt av. Bøkene til Mann evner å formidle disse eksistensielle spørsmålene godt, og vever de inn i Europas åndshistorie på en meget overbevisende måte.

 

 

Nettside:

 

Thomas Mann (Nobelprize org):

http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1929/mann-bio.html